Redigerer Færøyene (avsnitt)

== Politikk og administrasjon ==
{{Utdypende artikkel|Færøyenes politiske system}}

[[Fil:Løgtingið by Arne List.jpg|thumb|Lagtingshuset i Tórshavn er en trebygning fra 1856. {{byline|Arne List}}]]

Færøyene er en del av [[Kongeriket Danmark]], et [[konstitusjonelt monarki]] med dronning [[Margrethe II av Danmark|Margrethe II]] som [[statsoverhode]]. 

[[Hjemmestyre]]loven av 1948 kaller Færøyene «et selvstyrende Folkesamfund i det danske Rige».<ref>{{Kilde www|url=http://www.stm.dk/_p_5491.html|tittel=Lov nr. 137 af 23. marts 1948 om Færøernes Hjemmestyre|utgiver=Statsministeriet|språk=dansk|besøksdato=18. januar 2014}}</ref> Hjemmestyret på Færøyene har myndighet på alle områder, unntatt statsforfatningen, statsborgerskap, Høyesterett, utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk samt valuta- og pengepolitikk. Færøyene har likevel medvirkningsrett i utenriks- og sikkerhetspolitikken.

Færøyene er et [[representativt demokrati]] med [[allmenn stemmerett]] for fastboende statsborgere over 18 år.<ref>{{Kilde www|url=http://www.logir.fo/foldb/llofo/1978/0000049.htm|tittel=Løgtingslóg nr. 49 frá 20. juni 1978 um val til Løgtingið|utgiver=Lógasavn|språk=færøysk|besøksdato=18. januar 2014|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140201131343/http://www.logir.fo/foldb/llofo/1978/0000049.htm|arkivdato=2014-02-01}}</ref> [[Lagtinget (Færøyene)|Lagtinget]] består av 33 medlemmer valgt ved [[forholdstallsvalg]]. Valg utskrives senest hvert fjerde år. Lagtinget praktiserer [[parlamentarisme]]. [[Færøyenes landsstyre]] (regjering) ledes av [[Færøyenes lagmann]] (regjeringssjef).

Færøyene har høy oppslutning om tradisjonelle former for politisk deltagelse, men kvinner er underrepresentert.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Hoff, Jens og West, Hallbera|år=2008|tittel=Citizenship in the Faroe Islands: Participant, Parochial or Colonial?|publikasjon=Scandinavian Political Studies|bind=31|nummer=3|side=311–332|språk=engelsk|doi=10.1111/j.1467-9477.2008.00208.x}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Jákupsstovu, Beinta í|år=2013|tittel=Kvinneunderskudd blant færøyske politikere – sett i lys av Norris’ traktmodell for rekruttering av politiske representanter|publikasjon=Tidsskrift for samfunnsforskning|bind=54|nummer=3|side=312–337|språk=norsk|issn=0040-716X}}</ref> De viktigste skillelinjene i færøysk politikk er [[høyre og venstre|høyre–venstre]], samhørighet–selvstendighet, sentrum–periferi og religiøs–sekulær.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Grímsson, Ólafur Ragnar|år=1978|tittel=Peripheries and Nationalism: The Faroes and Greenland|publikasjon=Scandinavian Political Studies|bind=1|nummer=4|side=315–327|språk=engelsk|doi=10.1111/j.1467-9477.1978.tb00181.x}}</ref>

Færøyene er ikke medlem av Den europeiske union. En egen tilleggsartikkel i [[Roma-traktaten]] slår fast at danske statsborgere bosatt på Færøyene ikke skal anses som danske statsborgere i traktatøyemed. Det vil si at danske statsborgere bosatt på Færøyene er ikke EU-borgere, mens andre EU-lands statsborgere som bor på øyene, anses som EU-borgere. Færøyene har vært en del av [[Den nordiske passunionen]] siden 1966 og [[Schengen-traktaten|Schengen-området]] siden 2001. Det er også inngått [[toll]]politiske samarbeid med EU, [[EFTA]] og Russland.<ref>{{Kilde www|url=http://cdn.lms.fo/media/3642/kunningarrit.pdf|tittel=Uttanríkismál. Kunningarrit um uttanríkispolitiskt virksemi|utgiver=Løgmansskrivstovan|besøksdato=22. mai 2020|språk=færøysk|dato=mars 2013}}</ref>

Formelt har ikke Færøyene et eget [[ambassade]]vesen, men har representasjonskontorer i København, [[Brussel]] (EU), [[London]], [[Moskva]] og [[Reykjavík]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.ummr.fo/fo/arbeidsoki/uttanrikisvidurskifti/sendistovur-foroya/|tittel=Sendistovur Føroya|utgiver=Uttanríkis- og mentamálaráðið|språk=færøysk|besøksdato=22. mai 2020|arkiv-dato=2020-09-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200929035615/https://www.ummr.fo/fo/arbeidsoki/uttanrikisvidurskifti/sendistovur-foroya/|url-status=yes}}</ref> Flere stater har egne konsulater på Færøyene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ummr.fo/fo/arbeidsoki/uttanrikisvidurskifti/utlendsk-umbodan-i-foroyum/|tittel=Samband við ríkisumboðið og konsulát|utgiver=Uttanríkis- og mentamálaráðið|språk=færøysk|besøksdato=22. mai 2020|arkiv-dato=2020-09-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200929043551/https://www.ummr.fo/fo/arbeidsoki/uttanrikisvidurskifti/utlendsk-umbodan-i-foroyum/|url-status=yes}}</ref>

=== Administrativ inndeling ===
{{Utdypende artikkel|Færøyenes kommuner}}
[[Fil:Map-kommunur-foroya-2017.png|thumb|Færøyenes inndeling i kommuner fra 1. januar 2017.]]
Færøyene er fra 1. januar 2017 inndelt i 29 [[Færøyenes kommuner|kommuner]] med omkring 120 [[Liste over bosetninger på Færøyene|byer og bygder]]. Kommunene har ansvar for en offentlige tjenester som [[barnehage]]r, [[primærhelsetjeneste]], arealplanlegging og tekniske tjenester. Interkommunalt samarbeid er utbredt på de fleste tjenesteområder, ettersom den gjennomsnittlige kommunestørrelsen er liten. Sentralisering av befolkningen, økende forventninger til offentlige tjenester og en aldrende befolkning i periferien har aktualisert spørsmålet om [[kommunesammenslåing]]er.<ref>{{Kilde bok|url=http://www.spa.gu.se/digitalAssets/986/986973_Paper_-_jakupsstovu_-_grupp_1.pdf|tittel=Kommunesammenslåing og ny tenkning om kommunenes oppgaver på Færøyene|forfatter=Jákupsstovu, Beinta í og Kjersem, Eli|år=2007|forlag=Høgskolen i Molde|serie=Paper til den 16. nordiske kommuneforskerkonferansen i Göteborg 23.–25. november 2007|språk=norsk|besøksdato=2014-04-01|arkiv-dato=2014-03-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140301050410/http://www.spa.gu.se/digitalAssets/986/986973_Paper_-_jakupsstovu_-_grupp_1.pdf|url-status=død}}</ref> De folkevalgte [[kommunestyre]]ne har få medlemmer sammenlignet med kommuner i Norge og Sverige.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Jákupsstovu, Beinta í og Kjersem, Eli|år=2005|tittel=Rekruttering av færøyske kommunepolitikere|forlag=Høgskolen i Molde|serie=Arbeidsnotat nr. 4/2005|isbn=82-7962-059-1|språk=norsk}}</ref>

Tradisjonelt er også Færøyene inndelt i syv landsdeler eller [[syssel|sysler]] (''sýslar''): Norðoyar, Eysturoy, Norðurstreymoy, Suðurstreymoy, Vágar, Sandoy og Suðuroy. Norður- og Suðurstreymoy er hver sine landsdeler, men ett syssel. Syslene oppstod som [[tinglag]] i vikingtiden og fungerer fortsatt som Færøyenes rettskretser. Historisk har hvert syssel hatt en [[sysselmann]] med politimyndighet, ulike sivile oppgaver og myndighet til å dømme i mindre saker. Siden 2010 har det vært fem sysselmenn fordelt på tre politidistrikter. [[Retten på Færøyene]] er felles [[førsteinstansdomstol]] for øyene, og har [[Østre Landsret]]t i Danmark som appellinstans.

=== Flagg og symboler===
{{Utdypende artikkel|Færøyenes flagg|Færøyenes riksvåpen}}
[[Nasjonaldag]]en er den 29. juli, som sammenfaller med tusenårige nasjonalhøytiden [[Ólavsøka]].

[[Færøyenes flagg]] (''Merkið'', «merket») er et [[nordisk korsflagg]], først presentert i 1919 og i offisiell bruk siden 1940. Flagget ble laget av tre færøyske studenter i København våren 1919. Det ble først heist i bygden [[Famjin]] i juni. Til Ólavsøka i 1930 ble flagget tatt i bruk i en offisiell anledning, og fra 1931 kom flagget i vanlig bruk. Bruken var en kilde til uenighet mellom danske og færøyske myndigheter gjennom 1930-årene. Da Danmark ble okkupert av tyske styrker i april 1940, tok britiske styrker kontroll over Færøyene. Det ble da nødvendig å etablere en flaggskikk som skilte skip fra britisk-kontrollerte områder fra dansk/tysk-kontrollerte skip. Den 25. april 1940 anerkjente Storbritannia ''Merkið'' som Færøyenes flagg. Siden 1947 har 25. april vært nasjonal høytidsdag til minne om flagget. Hjemmestyreloven av 1948 stadfestet ''Merkið'' som øyenes offisielle flagg.