Redigerer Euro (avsnitt)

== Økonomisk teori ==
=== Optimalt valutaområde ===
{{refforbedreavsnitt}}
[[Fil:Rmundell.jpg|thumb|[[Robert Mundell]]s teorier benyttes ofte i debatter om euroens effekter.]]
Innenfor [[Økonomi|økonomisk teori]] er et optimalt valutaområde en geografisk region der den økonomiske effektiviteten maksimeres om det kun finnes én enkelt valuta. Teorien som ligger til grunn for optimale valutaområder stammer fra [[Robert Mundell]], og benyttes ofte i diskusjoner om euroens økonomiske effekter.

Ifølge Mundell er fire ulike aspekter spesielt viktige for et fungerende valutaområde: arbeidskraftsbevegelighet, kapitalbevegelighet, et risikospredningssystem som jevner ut forskjeller innen valutaområdet, samt at hele valutaområdet følger omtrent samme konjunktursyklus.

Sammenlignet med [[USA]] har euroområdet dårligere arbeidskraftsbevegelighet og mindre kapital som kan brukes til å jevne ut forskjeller i valutaområdet.

To ulike effekter har betydning for om et valutaområde er fordelaktig. På den ene siden innebærer et mindre, homogent valutaområde at pengepolitikken kan finjusteres på grunnlag av de lokale forutsetningene. Et større, heterogent valutaområde kan skape en dårligere tilpasset pengepolitikk og være mer utsatt for asymmetriske sjokk. På den andre siden innebærer et større valutaområde at et asymmetrisk sjokk spres over hele regionen og at kostnadene ikke konsentreres til enkeltområder, som de ville ha gjort om [[devaluering]] var mulig for å redusere de utsatte områdenes kjøpekraft.

=== Annen teori ===
[[Fil:Eurotower-ffm005.jpg|thumb|[[Den europeiske sentralbanken]] er en selvstendig sentralbank.]]
Den mest åpenbare fordelen ved å innføre en felles valuta er bortfallet av kostnadene for valutaveksling. Bankene er forpliktet til å holde samme gebyr- og avgiftsnivå for transaksjoner mellom to medlemsstater i euroområdet som innen staten. Fraværet av ulike valutaer eliminerer også vekslingskursrisikoene.

Det er også en forventning om at en felles valuta vil bidra til at forskjellene i priser minker mellom medlemsstatene. Prisforskjeller gir grunnlag for [[arbitrasje]], det vil si handel som drar fordel av at prisen er ulik i ulike land. Derfor forventes prisene på omsatte varer å konvergere, noe som i en overgangsperiode fører med seg inflasjon i enkelte regioner og deflasjon i andre. Empiriske undersøkelser har bekreftet dette fenomenet for visse sektorer.<ref>{{webbref |url=http://www.nber.org/papers/w8402 |titel=Market Integration and Convergence to the Law of One Price: Evidence from the European Car Market |hämtdatum=2011-01-04 |datum=Juli 2001 |utgivare=The National Bureau of Economic Research |språk=engelsk}}</ref>

En stor valuta kan også forventes å føre til økt makroøkonomisk stabilitet. Til tross for at lav inflasjon er en forutsetning for en moderne og effektiv økonomi, har mange europeiske stater manglet tiltak for å få bukt med store inflasjonsproblemer. Andre stater, deriblant [[Tyskland]], har lyktes i å opprettholde prisstabilitet gjennom blant annet en selvstendig sentralbank.

[[Den europeiske sentralbanken]] ble derfor modellert etter den tyske sentralbanken. Den har blant annet som fremste mål å bekjempe for høy inflasjon og er helt uavhengig av politisk innflytelse.