Redigerer Erling Skjalgsson (avsnitt)

=== Minnekorset ===
[[Stavanger Museum]] har et steinkors med en runeinnskrift om Erling Skjalgsson.<ref>[[Jan Hendrich Lexow]]: «Omkring Erling Skjalgssons minnekors», Frá haug ok heiðni nummer 1, side 9-11, 1992.</ref> [[Fridtjov Birkeli|Fridtjov S. Birkeli]] mente at korsets utforming synes å ha [[anglosaksisk]]e forbilder. Han viste særlig til det såkalte Lilla-korset ved [[Whitby]] i [[Northumbria]] som sannsynlig forbilde.<ref> se engelsk Wikipedia {{kilde artikkel | url=https://en.wikipedia.org/wiki/Lilla_Cross | tittel=Lilla Cross}}</ref> <ref>Fridtjov Birkeli: Norske steinkors i tidlig middelalder : et bidrag til belysning av overgangen fra norrøn religion til kristendom, Oslo : Universitetsforlaget 1973, 271 sider ISBN 82-00-08788-3 - https://www.nb.no/items/6aacfbd4cc7d7db0a78a45b9f372a758?page=0&searchText=Birkeli:%20Norske%20steinkors%20i%20tidlig%20middelalder%20. </ref> Samtidig har v-utformingen likheter med andre kors i Rogaland og [[Tyskland]].<ref>Arne Kvitrud: Stavanger i vikingtid og middelalder, Stavanger 2024 - https://kvitrud.no/Stavangers%20hjerte.pdf</ref> Forbildet for steinkorset er da ikke entydig. 

Teksten på steinkorset er vanskelig å tolke siden steinen har stått ute og blitt nedbrutt i mange hundre år. [[Aslak Liestøl]] kunne ikke lese hele teksten, og har ekstrapolert noe. Det er også deler av tolkingen han var usikker på. Det kan derfor komme andre tolkningsforslag. Hans tolkning er at en prest ved navn Alfgeir reiste et steinkors til minne om Erling Skjalgsson, med følgende tekst: 

:ALFKAIR BRISTR RAISTI STAIN ÞINA AFT ARLIK TROTIN SIN IS AIN UAS UR ARNI UILTR IS HAN BARIÞISK UIÞ OLAIF. 

:''Alfgeir prest reiste denne steinen etter Erling, sin herre, som ensom ble sveket av aren, da han sloss med Olav.''

Runeteksten angir ikke Olav som hellig. Så den kan være fra etter at Erlings ble drept og før Olav Haraldsen ble erklært hellig - perioden 1028–1031.

Korset stod fram til 1864 i [[Kongsgata (Stavanger)|Kongsgata]] 46 ved [[Breiavatnet (Stavanger)|Breiavatnet]]. Kongsgata var hovedinnfartsveien fra Jæren til Stavanger. Liestøl mente at korset sto der fordi det da sto nær veien.<ref>Fridtjov Birkeli: Norske steinkors i tidlig middelalder : et bidrag til belysning av overgangen fra norrøn religion til kristendom, Oslo : Universitetsforlaget 1973, 271 sider, side 74, ISBN 82-00-08788-3 - https://www.nb.no/items/6aacfbd4cc7d7db0a78a45b9f372a758?page=0&searchText=Birkeli:%20Norske%20steinkors%20i%20tidlig%20middelalder%20.</ref> Andre anfører også at det var for at flest mulig skulle se det når de kom til Stavanger. En har ved diskusjonen om alderen på Stavanger argumentert med at en neppe hadde plassert et slikt kors utenfor allfarvei. En har også argumentert med at om Stavanger hadde vært et tettsted eller handelssted, ville det være mer naturlig å plassere korset slik at også sjøfarende kunne se korset.<ref> se drøftingen hos Finn Bringsjord: Noen synspunkter på Stavangers historie fram til år 1300», ''Pedagogisk senter'', nr 134, Stavanger, 1978.</ref> 

En kopi er reist i Solakrossen på en haug bak [[Sola kulturhus]].