Redigerer Energi i Norge (avsnitt)

===Kraftintensiv industri===
[[Fil:Ovnshall aluminium Mosjøen.JPG|mini|Ovnshall fra [[aluminium]]sverket til [[Alcoa Norway]] i [[Mosjøen]]. En stor del av Norges elektriske kraftproduksjon brukes til fremstilling av aluminium.{{byline|Jarle Vines}}]]

Den delen av [[industri]]en som bruker store energimengder i produksjonen, kalles kraftintensiv industri. Av disse er det tre næringer som peker seg ut med et vesentlig større energiforbruk enn de øvrige: metallindustri (spesielt [[aluminiumsverk]]ene utgjør en stor del), [[kjemisk industri]] og [[treforedling]] ([[papir]], [[papp]] og [[cellulose]]). Andre industrier, som bruker den resterende delen, er bergverk, trelast, næringsmidler og mineralindustri.<ref name="EnergiFastland"/>

Energibruken til industrien hadde en økning frem til 1990-årene, men etter 2000 har forbruket flatet ut.<ref name="EnergiFastland"/> I 2009 gikk energibruken i industrien ned med hele 18 %. Dette skytes finanskrisen, der spesielt den delen av kraftintensiv industri som driver med metaller, kjemiske råvarer og papirmasse, er konjunkturavhengig. Denne industrien er eksportrettet, og etterspørselen gikk ned på grunn av lavere internasjonal etterspørsel, spesielt for stål og aluminium. Forbruket i industrien gikk opp igjen i 2010, men det har ikke vært noen ytterligere økning.<ref name="Faktaenergi"/> Nedgangen skyldes nedleggelse av fabrikker spesielt innenfor treforedling og metallindustri. Industribedrifter som har avviklet de siste årene, er [[Norske Skog Union|Union]] i [[Skien]], Norsk Hydros [[aluminium]]sverk på [[Karmøy]] med [[Søderbergelektroden|Søderbergelektroder]], [[Follum Fabrikker]] utenfor [[Hønefoss]] og [[Peterson (firma)|Peterson AS]] i Moss. En del ny industri har kommet til, for eksempel har Hydro erstattet aluminiumproduksjonen som ble lagt ned på Karmøy med et nytt [[prebakanlegg]].<ref name="EnergiFastland"/>

Industrien står for den største andelen av sluttbruket, rundt 32 % i 2020. Om lag 64 % av energien som brukes i industri og bergverk, er elektrisk kraft. Det er aluminiumsproduksjon som bidrar til den store andelen elektrisk energi. Innenfor annen metallproduksjon, kjemiske råvarer og fremstilling av sement, brukes også andre andre energikiler som gass, kull og koks. Innenfor treforedling bruks en del biomasse i tillegg til elektrisk kraft. Mange industribedrifter i kategorien kraftkrevende industri har blitt nedlagt. Andre industribedrifter har kommet til. Disse strukturelle endringene, samt innføring av mer energieffektiv produksjon har gitt mindre energibruk. Verdien av det som produseres har økt, slik at industrien produserer varer med større verdier per brukt energienhet i 2020 enn i 1990. I årene fra 1990 har andelen elektrisitet, fjernvarme og gass økt, mens bruken av kull, koks og olje er redusert.<ref name="energibruken"/>

[[Fil:EVM autumn 2009.JPG|mini|[[Energiverk Mongstad]] under bygging høsten 2009. Total ytelse er 630 MW, fordelt på 280 MW til elektrisitetsproduksjon, samt 350 MJ/sek i form av varmeleveranse til raffineriet. {{byline|Dong Energy}}]]

Petroleumssektoren brukte en energimengde i 2009 på 13 TWh, og av dette er 5 TWh elektrisk energi. Det er et stadig voksende behov for elektrisk kraft til oljeindustrien, og det er politisk interesse for å elektrifisere oljeplattformene. I Nordsjøen er [[Trollfeltet]] og [[Ormen Lange-feltet]] elektrifisert, med strøm fra fastlandet. Andre forbrukere av elektrisk kraft er gassterminalene og prosessanleggene på [[Kårstø]], [[Sture]], [[Kollsnes]] og [[Mongstad]], raffineriene på [[Slagentangen]] og Mongstad, samt LNG-anlegget [[Snøhvit]]. Statoil har i 2010 startet opp et gasskraftverk på Mongstad som drives av naturgass og gjenvunnet raffinerigass fra Mongstad. Dette kan produsere 2,3 TWh elektrisitet og 3 TWh varme. Elektrisiteten blir brukt både i raffineriet og overført til Kollsnes, Trollplattformen og [[Gjøa (oljefelt)|Gjøaplattformen]].<ref name="EnergiFastland"/>

I den kraftintensive industrien benyttes elektrisitet på mange forskjellige måter. I kjemisk prosessindustri er det ofte snakk om [[elektrolyse|elektrolytiske]] prosesser, der elektrisiteten blir likerettet og ført gjennom materialene som skal omdannes. Eksempler er [[Aluminium#Fremstilling|aluminiumsproduksjon]] der aluminiumoksid i pulverform behandles elektrokjemisk. I stålindustrien brukes elektrisk energi i elektriske smelteovner ved at det skjer en intens oppvarming og smelting av [[jern]] eller stålskrap. Et eksempel er [[Norsk Jernverk]] i Mo i Rana, der produksjonen fra opprinnelsen var basert på norske jernforekomster. I [[treforedling]]sindustrien blir trevirke til massevirke via kjemisk og mekanisk bearbeidelse, tremasse og [[cellulose]] bearbeides videre og i siste omgang produseres papp og papir. I disse prosessene brukes elektrisitet i store mengder til oppvarming (koking) og til å drive papirmøller som knuser trefibrene; senere går massen inn i en papirmaskin som lager papir i valser. Eksempel på norske papirfabrikker er [[Norske Skog Skogn]] og [[Norske Skog Saugbrugs]] i Halden. I mineralforedlingsindustrien er [[Hustadmarmor]] et eksempel på en relativt stor energibruker der marmor blir mikronisert. Dette skjer mekanisk, og oppblandet med vann blir dette til et flytende stoff kalt [[kalsiumkarbonat]]. Stoffet brukes i papirindustrien, både som fyllstoff og for å få blanke papirark.

En del av innsatsfaktorene som brukes i industrien, er det som i offisiell statistikk omtales som energivarer, men der energien ikke frigjøres. Eksempler er [[naturgass]] som brukes til å lage [[metanol]], petroleumsprodukter brukt til å lage plastprodukter og trevirke til å lage papir og andre varer basert på tre. Energivarer som brukes som råstoff i industrien i Norge, tilsvarer en energimengde på 22 TWh, men blir holdt utenfor statistikkene for sluttbruk av energi.<ref name="Faktaenergi"/> Energi som brukes i energiproduserende næringer, er heller ikke inkludert i statistikken. Her snakker en om energi som brukes i olje- og gassindustrien. Når også gass som fakles på feltene inkluderes i de såkalte energivarene.{{efn|fakling vil si forbrenning for å bli kvitt overskudd av gass og olje, og skjer både på plattformer og i raffinerier.<ref>[http://snl.no/fakling/petroleumsvirksomhet www.snl.no - Fakling – petroleumsvirksomhet].</ref>}}