Redigerer Embetsmannsstaten (avsnitt)

==Historikeres syn på perioden==
Seip omtalte i ''Utsikt over Norges historie'' at embetsstanden hadde en samlende effekt på Norge i perioden:

<blockquote>«Denne klasse hadde enhetsskapende trekk som andre klasser manglet. Den var spredt som en tynn hinne over landet, like inn i avsidesliggende kroker, men bevarte allikevel det felles preg som skyldtes utdannelse og yrke, jevn kommunikasjon og økende sirkulasjon. Bonden ser bygden, borgeren byen, embetsmannen staten»<ref>Side 62-63, Jens Arup Seip: Utsikt over Norges historie, 1. Det er Seip som blander klasse og stand.</ref></blockquote>

Seip kommenterer også at embetsmenn utgjorde både en sosial klasse og en institusjon, at de var rekrutteringen for alle politiske stillinger, og at akkurat som den norske stat ble skapt i 1814 av eneveldets mann [[Christian Fredrik]], ble den bevart av den viktigste institusjonen eneveldet hadde skapt.<ref>Side 63, Seip: Utsikt over Norges historie, 1</ref>

[[Rune Slagstad]] omtalte i sitt verk ''[[De nasjonale strateger]]'' [[Frederik Stang]]s forståelse av embetsverket som «demokratisk elitisme» med klar avstand til kongen i Stockholm – og i forlengelsen hans stattholder og de i dennes krets – men også til bondeopposisjonen på Stortinget.<ref>Side 12, Rune Slagstad ''[http://www.nb.no/nbsok/nb/0c27a17f2aff35cfa6f163c6e71f9ff8?index=8#13 De Nasjonale Strateger]'', Oslo, Pax, 1998</ref>

Historikeren Hans Try så på embetsmannsstatens avslutning som uunngåelig og syntes at det mest overraskende var hvor lenge de holdt på makten:

<blockquote>«Regjeringsskiftet gjorde slutt på embetsmannsregimet i den gamle formen. Egentlig var det underlig at denne gruppen hadde klart å bevare regjeringsmakten for seg selv så lenge, sett på bakgrunn av embetsmennenes økonomiske og sosiale posisjon i det norske samfunnet. De spilte så nå langtfra en så betydningsfull rolle som bare en mannsalder tidligere. Tallmesisg utgjorde de en mindre del av folket. Lønnsmessig hadde de sakket akterut i sitt forsprang på andre grupper. Sosialt sett var embetsmannsgruppen blitt mindre eksklusiv og mer oppblandet. Og grosserere, industriherrer og skipsredere rykket opp ved siden av dem og gjorde dem rangen stridig i toppsjiktet.»<ref name="Try526">Side 526, Try</ref></blockquote>

Try skriver at den nye regjeringen langt på vei hadde de samme holdninger og normer, og de bygde på embetsmennenes grunn, og politikken var fortsatt topptung.<ref name="Try526" />

Tore Pryser kommenterte at «det viktigaste som skjedde utover på 1800-talet, var at bøndene steig ut over bondesamfundet, greip makta politisk og nedkjempa embetsmannsstaten». Han skildrer en klassekamp der storbønder, embetsmenn og rikmenn er overklassen, mens bønder flest og det stadig bredere funksjonærsjiktet blir en ny middelklasse. Pryser er skeptisk til embetsmannsstaten.<ref>Side 16-17, Pryser</ref>