Redigerer Det tysk-romerske rike (avsnitt)

=== Dannelse ===
Den karolingiske keiserlige kronen ble utfordret av herskerne i både det vestlige [[Frankerriket]] (Frankrike) og det østlige Frankerriket (Tyskland). Både den vestlige [[Karl II av Det tysk-romerske rike|Karl den skallede]] og den østlige [[Karl den feite]] prøvde å nå denne kronen. Men etter at Karl den fete døde i [[888]], brøt [[karolingerne|det karolingiske dynastiet]] sammen og kom aldri tilbake. Ifølge [[Regino av Prüm]] prøvde hver av partene uten hell å velge ny hersker. Den siste med slik arverett til den tysk-romerske keiserkronen var [[Berengar av Friuli]] som døde i [[924]].

Stamhertugdømmene [[alamannerne|Alemannia]], [[Bayern]], [[Franken]] og [[Stamhertugdømmet Sachsen|Sachsen]] valgte den frankiske [[Konrad I av Tyskland|Konrad]] som deres leder i 911, i stedet for en karolinger. Hans etterfølger, sachseren [[Henrik I av Sachsen|Henrik fuglefangeren]] styrte fra 919 til 936, Han utnevnte sin sønn Otto som sin etterfølger, og han ble valgt til konge i 936. Otto lot seg krone i [[Aachen]], som hadde vært Karl den stores hovedstad. Dette var et bevisst valg med den hensikt å knytte bånd til [[Frankerriket]] i dets storhetstid. Gjennom giftemål fikk Otto også kontroll over store deler av det nordlige Italia. Han ble senere valgt som [[Otto I av det tysk-romerske rike|Otto I]] den store i [[962]]. Etter seieren i [[Lechfeldslaget]] i 955 hadde han allerede sikret seg kontrollen over store områder i dagens Ungarn før han ble kronet.