Redigerer Den spanske borgerkrig (avsnitt)

=== 1937 ===
[[Fil:RobertCapabyGerdaTaro.jpg|miniatyr|[[Robert Capa]] på arbeid i Spania i mai 1937{{Byline|Gerda Taro}}]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-17036-0005, Spanischer Bürgerkrieg, Nordahl Grieg, Ludwig Renn.jpg|miniatyr|venstre|[[Nordahl Grieg]] i [[1937]] sammen med [[Gerda Grepp]] og [[Ludwig Renn]] (til h.) som var kommandant for den tyskspråklige [[Thälmann-bataljonen]] som også det skandinaviske kompaniet var en del av. Bataljonen hadde en periode [[Lise Lindbæk]] som redaktør for bataljonsavisen<ref>Beevor 2009, side 590</ref>{{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-2006-1204-513, Spanien, Schlacht um Guadalajara.jpg|miniatyr|Ødeleggelser i Guadalajara etter [[Slaget om Guadalajara|kampene om byen]] i mars 1937{{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
[[Fil:Espagne guerre octo.png|miniatyr|Frontene i oktober 1937]]
Franco prøvde under [[slaget ved Jarama]] i februar å avskjære de republikanske styrkene ved [[Jarama]]-elven rett øst for Madrid og slik isolere byen. Etter tre ukers harde kamper hadde nasjonalistene ikke klart å skape noe gjennombrudd, men heller ikke de republikanske motangrepene resulterte i noen militær gevinst.

Med forsterkninger fra italienske styrker og eliteavdelinger fra Marokko, gjorde Franco i januar og februar et nytt, forgjeves forsøk på å innta Madrid. For å gjenvinne initiativet og sikre sine områder i sør, innledet nasjonalistene en offensiv med sikte på å erobre den republikansk-kontrollerte landstripen langs kysten som også inkluderte [[Málaga]]. Denne offensiven kulminerte med [[slaget om Málaga]] i dagene 3.–8. februar, da en sammensatt nasjonalistisk styrke av tropper fra Nord-Afrika og karlistiske Requetés med italiensk stridsvognstøtte erobret byen fra en republikansk styrke bestående hovedsakelig av milits fra CNT. Nederlaget førte til regjeringskrise innen republikken og [[Francisco Largo Caballero]] kom tilbake som statsminister.

På denne tiden ble Folkeforbundets forbud mot utenlandske frivillige gjort gjeldende, og hemmet rekrutteringen til de internasjonale brigadene.

Samtidig sikret Franco seg full politisk kontroll på nasjonalistsiden ved å forordne sammenslåing av alle politiske grupper, herunder [[falange]]n til ett parti under hans kontroll.

Ved [[slaget om Guadalajara]] 26. april ble den baskiske byen [[Guernica]] bombet og anslagsvis mellom 200 og 400 sivile ble drept, til tross for at byen var uten militær betydning. Bombingen vakte stor internasjonal oppmerksomhet og er blitt oppfattet som det første eksemplet på [[Strategisk bombing|terrorbombing]]. Dagen etter ble den inntatt av nasjonalistene.

Indre strid spisset seg i mai også til på republikansk side. Det Moskva-tro kommunistpartiet var svært lite, men hadde fått stor politisk innflytelse som følge av sovjetiske våpenleveranser. Kommunistene krevde at deres politiske motstandere på venstrefløyen måtte nøytraliseres. Det ble satt igang forfølgelser av det uavhengige marxistiske partiet POUM så vel som av de mektige anarkistene (FAI) og syndikalistene (CNT). I Barcelona kom det til blodige kamper mellom kommuniststyrte regjeringsstyrker og militsgrupper fra CNT/FAI og POUM. Sosialistpartiet valgte å støtte kommunistene, ikke minst av hensyn til fortsatte våpenleveranser fra Sovjet, og resultatet ble at militsene tapte. POUMs leder ble fengslet og torturert,<ref>Beevor 2009</ref>, mens FAI og CNT mistet mye av sin innflytelse. Kampmoralen på republikansk side ble også sterkt skadelidende. Situasjonen er skildret av [[George Orwell]] i boka ''Hyllest til Katalonia''.

Da [[Bilbao]] falt i juni, ble Mota drept og Franco ble nasjonalistenes øverste leder alene. Men etter Guernicas fall, ga de republikanske styrkene stadig større motstand. I juli gikk de til motangrep mot [[Segovia]], noe som førte til at Franco måtte overføre styrker fra Madrid-området for å stoppe dem.

Dette ble fulgt opp med en republikansk mot-offensiv under ledelse av [[José Miaja]] i perioden 6. til 25. juli i Madrid-området, kalt [[slaget ved Brunete]] etter en by i [[Madrid (autonom region)|Madrid-regionen]]. De republikanske styrkene nådde ikke sine mål om å avskjære de nasjonalistiske styrkene som stod i utkanten av Madrid i en [[knipetangsmanøver]], til tross for et meget stort tap av styrker og materiell. Republikken mistet store mengder av sine beste styrker og materiell. Samtidig førte erfaringene fra den militære disponeringen til at kampmoralen hos de internasjonale brigadene ble sterkt svekket.<ref name="Beevor 2009, side 378-379"/>

Etter at forsøket på å lette presset mot Madrid mislyktes ved Brunete, besluttet republikkens militære ledelse at de skulle prøve å avlede den nasjonalistiske framgangen i nord ved å gå til motoffensiver andre steder. En slik motoffensiv ble planlagt i Aragón. I tillegg ville en framgang her kunne svekke anarkistenes og POUMs innflytelse i maktkampen innen republikken, da deres styrker i dette området slik ville bli inkorporert og underlagt sentral kommando. Det militære målet var å ta Aragóns hovedstad [[Zaragoza]]. De republikanske styrkene hadde en viss framgang i innledningen av offensiven, men ble stanset i [[slaget ved Belchite]]. Da den lille byen omsider falt, hadde offensiven stoppet opp, og nasjonalistene hadde fått samlet seg, fått inn forsterkninger og slått tilbake.

[[Fil:Frente del Norte - Spanish Civil War (March-Sept 1937).svg|miniatyr|venstre|[[Kampene i Nord-Spania]] mars-september 1937]]
I august inntok Franco [[Santander (by)|Santander]] og den isolerte republikanske hæren i [[Baskerland]] kapitulerte. Etter en rekke slag, omtalt som [[kampene i Nord-Spania]], mistet republikken sitt siste støttepunkt ved erobringen av [[Gijón]]. Slik kom hele Nord-Spania under nasjonalistenes kontroll. Dette ga nasjonalistene kontroll over verdifull industri som var viktig for krigføringen, men store deler av denne gikk som betaling til Tyskland for Legion Condors bidrag til å innta området.<ref>Beevor 2009, side 320</ref> Men aller viktigst for Franco frigjorde dette nasjonalistiske militære styrker som så kunne settes inn på andre frontavsnitt<ref>Beevor 2009, side 316 og 409</ref>, blant annet mot republikkens midlertidige hovedstad Valencia. Seieren i nord førte til at republikken og nasjonalistene for første gang under borgerkrigen hadde like store styrker, mellom 650-700&nbsp;000 på hver side. Utviklingen skulle tippe dette ytterligere i nasjonalistenes favør.<ref>Beevor 2009, side 409</ref>

Mot slutten av november gikk derfor Francos styrker mot Valencia, og den republikanske regjeringen måtte evakuere enda en gang, denne gangen til [[Barcelona]].
{{-}}