Redigerer Danmarks historie (1660–1814) (avsnitt)

=== Struensee ===
{{Utdypende artikkel|Johann Friedrich Struensee}}
I mai 1768 reiste Christian VII til Slesvig som forberedelse til en lengre utenlandsreise som skulle komme til å vare resten av 1768. Den 5. april 1768 ble den tyske legen [[Johann Friedrich Struensee]] engasjert som lege for kongen under den store reisen. Under reisen fikk kongen tillit til Struensee og da reisen tok slutt i januar 1769, ble Struensee ansatt som kongens livlege og året etter begynte omgivelsene å ane at legen var i ferd med å få en ekstraordinær posisjon i hoffet. Utpå vårparten 1770 ble det en offentlig hemmelighet at legen var dronning [[Caroline Mathilde av Danmark og Norge|Caroline Mathilde]]s elsker og at hun på slutten av året ventet hans barn.<ref>{{Harvnb|Bech|1989|s=.}}</ref>

[[Fil:Struensee by Juel.jpg|mini|Struensee malt av [[Jens Juel (maler)|Jens Juell]]]]

Sommeren 1770 oppholdt hoffet seg i Holstein og her lyktes det Struensee å isolere kongen fra andres innflytelse og få utnevnt sin barndomsvenn [[Enevold Brandt]] til en rekke hoffstillinger som gjorde ham i stand til å holde oppsyn med kongen. Utnevnelsen var skrevet av Struensee og underskrevet av kongen. På slutten av 1770 fikk Struensee på denne måten også underskrevet to kabinettordre som dels innskrenket tildelingen av ordener og titler, dels avskaffet all [[sensur]] og innførte innskrenket [[Trykkefrihetstiden|trykkefrihet]].<ref>{{Harvnb|Bech|1989|s=167–196.}}</ref> Den 10. desember fikk Struensee avskjediget alle [[statsminister|statsministre]] og dermed var [[gehejmekonseil]]et reelt avskaffet. Åtte dager senere ble Struensee utnevnt til ''maître des requêtes''. Tittelen betydde at alle administrasjoner skulle fremlegge sine saker for Struensee, som så ville fremlegge dem for kongen. Dermed var sjansen for at andre enn Struensee kunne fremlegge ting for kongen minimal og 27. desember ble gehejmekonseilet formelt avskaffet og all makt samlet i gehejmekabinettet, dvs. hos Struensee.<ref>{{Harvnb|Bech|1989|s=211–213.}}</ref>

Våren [[1771]] begynte Struensee å utstede kabinettordre kun med hans egen underskrift. Han hevdet at han hadde fått kongens muntlige samtykke til utstedelsen av ordrene. Mange av de over 600 forordningene som ble utstedt på grunnlag av disse kabinettordrene var allerede blitt forberedt av de forskjellige administrasjoner i 1760-årene, men Struensee utstedte dem raskt og det ble negativt mottatt hos adelen og de hoffolkene som var satt utenfor innflytelse. Slik ble innskrenkingen av [[helligdag]]ene sett på som et anslag mot [[religion]]en og forargelsen ville ingen ende ta da det ved [[Den kongelige Fødselsstiftelse]] ble satt opp en kasse hvor enslige mødre kunne legge sine uønskede barn. Selv ikke avskaffelsen av [[tortur]] som middel til å oppnå tilståelser ble godt mottatt hos alle.

Struensees plan var å systematisere alle samfunnsplaner og derfor tok han også fatt på landbruket og bystyret i København. Bystyret i København ble omorganisert med en ny overpresident, den tidligere amtmannen i [[Tønder]], U.A. Holstein. Hoverireglementene sendt inn fra godseierne var blitt gjennomgått og hadde avslørt hvor omfattende hoveriet var: bl.a. hadde bøndene på de sjællandske gods ytet hoveri på 265 dager i året. Her skar Struensee igjennom og fastsatte det maksimale antall hoveridager på en gjennomsnittlig festegård til 48 spanndager og 96 gangdager. Ved Struensee og dronningens datter [[Louise Augusta av Danmark|Louise Augusta]]s dåp i juli 1771 lot Struensee seg tildele rang og tittel som passet med hans faktiske stilling. Han lot seg utnevne til [[lensgreve]], en tittel Enevold Brandt også fikk, samt gehejmestatsminister.<ref>{{Harvnb|Bech|1989|s=230–245.}}</ref><ref>{{Harvnb|Scocozza|Jensen|1999|s=186–187.}}</ref>

[[Fil:Struensees arrestation.jpg|mini|300px|Arrestasjonen av [[Johann Friedrich Struensee|Struensee]]]]

Alle disse handlingene innebar at Struensee laget større avstand til de menneskene han burde bygget sin makt på. Den ubegrensede trykkefriheten medførte at det ble utgitt atskillige smedeskrifter om ham, og først for sent endret han det til trykkefrihet under ansvar. Sentraladministrasjonen var blitt redusert til et ekspedisjonskontor og ved reorganiseringen av bystyret i København hadde den fungerende [[magistrat]]en og [[Københavns borgerrepresentasjon|borgerrepresentasjon]] bare i en administrativ skrivelse fått vite at deres tjeneste var opphørt. På den måten var Københavns borgere blitt underlagt et mer direkte og eneveldig styre, som ikke falt i smak hos den voksende borgerlige selvfølelsen i [[hovedstad]]en. En planlagt nedskjæring i hærstyrken vendte også militæret imot ham. Ettersom Struensee var tysker og kun snakket og skrev tysk, fikk han en nasjonal harme mot seg, og samtidig spredte det seg i København det ryktet at dronningen og han planla å kvitte seg med kongen og regjere i hennes og hennes sønn [[Frederik VI av Danmark og Norge|Frederik]]s navn.<ref name="Scocozza99-187-188">{{Harvnb|Scocozza|Jensen|1999|s=187–188.}}</ref>

Motviljen mot Struensee kulminerte i begynnelsen av [[1772]] og et kupp iverksatt av utilfredse offiserer i samarbeide med enkedronning Juliane Marie ble satt i verk natten mellom [[16. januar|16.]] og [[17. januar]] etter et stort [[Maskeball|maskeradeball]]. Enkedronningen klarte å få Christian VIIs underskrift på arrestordrer på Struensee, dronning Caroline Mathilde, Brandt og flere av deres tilhengere og de ble alle bokstavelig talt tatt på sengen og ført til [[Kastellet (København)|Kastellet]]. På grunn av sin stand ble dronningen ført til [[Kronborg slott]]. Hun levde sine siste år i den tyske byen [[Celle]] i sin brors arveland, [[Hannover]], mens Struensee og Brandt ble stilt for en kommisjonsdomstol anklaget for majestetsforbrytelse. Etter at de begge ble dømt skyldige, ble de 28. april 1772 brakt til [[Fælledparken|Østre Fælled]] og i henhold til [[Danske Lov]] ble deres adelige skjold ødelagt, deretter ble først høyre hånd hugget av og så hodet. Likene ble partert i fire deler og lagt på [[steile og hjul]]. På denne måten fremviste de nye makthaverne en demonstrasjon av sin makt.<ref name="Scocozza99-187-188" /> Blant de få av Struensees reformer som ble beholdt var likhet for loven.<ref name="Hobson 2015, s. 63"/>