Redigerer Cubas kommunistparti (avsnitt)

===Antirasistisk arbeid og rasismehåndtering===
Etter revolusjonen kombinerte den revolusjonære ledelsen sosialisme med ideen om [[raseharmoni]].{{sfn|Pilar|2017|p=71}} Dette ble et formidabelt ledd i revolusjonen partiets ideologi.{{sfn|Pilar|2017|p=71}} Ved å fremme et samfunnsetos mot [[rasediskriminering]], reduksjon av klasseforskjeller og ved å erklære rasismens æra på Cuba som slutt presterte Fidel Castro å gjøre støtte for revolusjonen som synonymt med [[anti-rasisme]].{{sfn|Pilar|2017|p=71}} Dette ble videre styrket av partiets ideologi som omfavnet mangfold.{{sfn|Pilar|2017|p=71}} Likevel sto det sistnevnte i motsetning til den marxist-leninistiske forståelse om [[nasjonal identitet]].{{sfn|Pilar|2017|p=71}}

Det var Sosialistisk Folkeparti (SFP) som først tok opp rasisme på dagsorden i etterkant av revolusjonen.{{sfn|Pilar|2017|p=72}} SFP formidlet at dette måtte bli den nye regjerings hovedprioritet i de første årene siden rasisme var såpass utbredt.{{sfn|Pilar|2017|p=72}} Fidel Castro kom med sin første uttalelse på tema i mars 1959; «Av alle former for rasediskriminering er det verste det å begrense svarte cubanere tilgang til jobber. Det er sant at i noen sektorer i landet vårt eksisterer den skammelige praksisen med å ekskludere svarte fra jobber.»{{refn|'''Opprinnelig sitat''': "Of all the forms of racial discrimination, the worst is the that which limits black Cubans’ access to jobs because it is true that in some sectors of our country the shameful practice of excluding blacks from jobs exists".|group="note"}}{{sfn|Pilar|2017|p=73}} Han påpekte videre at han ånså det som en form for kriminalitet å ekskludere afro-cubanere fra arbeidsmarkedet.{{sfn|Pilar|2017|p=73}} Perioden som etterfulgte ble preget av retorikk som angrep landets rasistiske fortid samtidig som den fremmet et budskap om en fremtid med likhet og en slutt på all form for diskriminering.{{sfn|Pilar|2017|p=73}} Anti-rasisme ble til en av kjernebjelkene i revolusjonen.{{sfn|Pilar|2017|p=73}} Fidel Castros budskap tok ikke kun for seg slutten på systematisk rasisme, men også ideen om det [[nye menneske]] som var fri for personlige fordommer.{{sfn|Pilar|2017|p=73}}

På revolusjonens andre jubileum erklærte Fidel Castro rasisme som løst på Cuba; «Revolusjonen var i stand til å gjøre unna med fordommer, med urettferdig og grusom diskriminering. Revolusjonen var i stand til å skape håp; å vekke i sovende mennesker de edleste mål og idealer.»{{sfn|Pilar|2017|p=76}} Fra den tid utover ble rasisme ansett som et historisk fenomen i politiske uttalelser eller som et fenomen som gjaldt andre land.{{sfn|Pilar|2017|p=76}} Mye tyder på at dette ikke stemte og rasisme, spesielt rettet mot afro-cubanere, enda var et utbredt fenomen i samfunnet.{{sfn|Pilar|2017|p=77}} Fraværet av rase som et tema ble institusjonalisert på Cuba. Det ble forbudt å organisere, skrive om og diskutere rase på Cuba på en formell eller offentlig måte.{{sfn|Pilar|2017|p=78}} Som et resultat av dette ble hvordan man forholdte seg til rase endret fullstendig.{{sfn|Pilar|2017|p=78}} Det ble ikke lenger akseptabelt å bekrefte ens egen rase, delta i afro-cubansk kulturell og religiøs praksis, eller oppfatte rase som å ha noe forbindelse til forhold, muligheter eller opplevd opplevelse.{{sfn|Pilar|2017|p=78}} Rase ble fjernet fra landets historiske tradisjon gjennom utdanning og kontroll av informasjon der foreninger, publikasjoner og organisasjoner som eksisterte for å bekrefte en separat svart afro-cubansk identitet og for å bringe oppmerksomhet til rasisme eller gi en stemme til et marginalisert samfunn ble knust.{{sfn|Pilar|2017|p=78}} Enkeltmennesker og organisasjoner som fremmet en separat afro-cubansk identitet ble anklagd for rasisme av myndighetene.{{sfn|Pilar|2017|p=78–79}} Et ofte brukt argument var at dette bidro til å splitte den nasjonale enheten.{{sfn|Pilar|2017|p=78}} Samfunnsviter Danielle Clealand Pilar skriver at [[Føderasjonen for cubanske kvinner]] fikk organisere seg uten motstand fra myndighetene og fikk mulighet til å ta opp kvinneundertrykkelse og sjævinistiske holdninger rettet mot kvinner.{{sfn|Pilar|2017|p=81}}

Partiets stillhet rundt rasisme tok slutt på den [[Cubas kommunistpartis 3. kongress|3. partikongressen]] i 1981.{{sfn|Pilar|2017|p=86}} Fidel Castro innrømte at flere tiltak måtte til for å løse utfordringene afro-cubanere og andre minoriteter opplevde.{{sfn|Pilar|2017|p=86}} Etter det kom det en ny stillhet rundt rasespørsmål og rasisme.{{sfn|Pilar|2017|p=86}} [[Sovjetunionen]]s sammenbrudd og «[[Den spesielle perioden i fredstid]]» medførte at partiet anerkjente flere raseutfordringer enn tidligere.{{sfn|Pilar|2017|p=86}} I 2000 anerkjente Fidel Castro at revolusjonen hadde begått feil når det gjaldt rasespørsmål; «Jeg hevder ikke at landet vårt er en perfekt modell av likhet og rettferdighet. I begynnelsen trodde vi at når vi hadde etablert full likhet for loven, fullstendig intoleranse for seksuell diskriminering når det gjelder kvinner og rasediskriminering for etniske minoriteter, ville disse fenomenene forsvinne fra samfunnet vårt. Det gikk litt tid før vi oppdaget at marginalisering og rasediskriminering ikke er ting man blir kvitt med en lov eller til og med med 10 lover, og vi har ikke klart å eliminere dem fullstendig, selv på 40 år»{{refn|'''Opprinnelig sitat''': "I am not claiming that our country is a perfect model of equality and justice. At the beginning, we believed that when we had established full equality before the law, complete intolerance of sexual discrimination in the case of women and racial discrimination in the case of ethnic minorities, these phenomena would vanish from our society. It was some time before we discovered that marginalization and racial discrimination are not things that one gets rid of with a law or even with 10 laws, and we have not managed to eliminate them completely, even in 40 years."|group="note"}}{{sfn|Pilar|2017|p=88}} Videre innrømte Fidel Castro at mye av fattigdommen afro-cubanere hadde opplevd hadde gått i arv «Vi oppdaget imidlertid at etterkommerne til slaver som hadde bodd i slavekvartaler var de fattigste og fortsatte å leve, etter den antatte avskaffelsen av slaveriet, i de fattigste husholdningene».{{refn|'''Opprinnelig sitat''': "We did discover, however, that the descendants of slaves who had lived in slave quarters were the poorest and continued to live, after the supposed abolition of slavery, in the poorest housing."|group="note"}}{{sfn|Pilar|2017|p=88}} Raúl Castro kritiserte partiets tidligere holdninger til rasisme i 2011, og formidlet at «Saker som disse, som definerer fremtiden, skal aldri gå tilbake til bli styrt av spontanitet, men snarere via framsyn og den faste politisk intensjon om å bevare og perfeksjonere sosialismen på Cuba.»{{refn|'''Opprinnelig sitat''': "We did discover, however, that the descendants of slaves who had lived in slave quarters were the poorest and continued to live, after the supposed abolition of slavery, in the poorest housing."|group="note"}}{{sfn|Pilar|2017|p=91}} Partiet fulgte opp uttalelsen med å velge den mest representative sentralkomiten, ministerrådet og statsrådet i landets historie.{{sfn|Pilar|2017|p=91}}