Redigerer British Eagle (avsnitt)

==== Forberedelser til jet operasjoner ====
Tidlig i 1965 hadde British Eagle en flåte på 24 turboprop-fly i tjeneste som bestod av 17 Bristol Britannia 300, av en total av 23 som det til slutt opererte og syv Vickers Viscount 700. Ved utgangen av dette året økte selskapers omsetning med 37% til nesten 12 millioner pund og netto resultat på 350&nbsp;000 pund. I tillegg annonserte Bamberg at en ordre for tre [[British Aerospace 1-11|300-serien One-Eleven]] inkludert ytterligere tre opsjoner ville bli Eagle's comeback som en jet-operatør.

En del av den «kom-tilbake strategi» var å gi London passasjerene en bedre opplevelse under sin innsjekk på anlegget i Knightsbridge og det krevde en bussforbindelse til Heathrow, noe som førte til oppkjøp oppkjøpet av Rickards Coaches og kjøp av tyve nye luksusbusser. Rundt 9&nbsp;000 passasjerer ville bruke denne tjenesten.

På slutten av1965 plasserte British Eagle en ordre for to [[Boeing 707|Boeing 707-320C]]. Flyene som skulle leveres i begynnelsen av 1967 var først og fremst ment for passasjer og frakt-charter til [[Det fjerne østen]] og [[Australia]]. For å unngå å betale 14% skatt til den britiske regjeringen som hadde innført for nye utenlandske fly for å beskytte konkurrerende Britiske modeller, trengte selskapet å overtale Board of Trade at det fantes intet tilsvarende britisk alternativ. Det var også nevnt styrets tidligere vedtak om å godkjenne BOAC's søknad om avkall [[Særavgift|toll]] på to nye [[Boeing 707|Boeing 707-336Cs]] som en presedens. Til tross for å være tilbudt en blandet trafikkversjon av Super VC10 og i erkjennelsen av at flyets overlegne passasjerappell, favoriserte British Eagle 707-320C på grunn dens større kapasitet og rekkevidde. Dette gjorde 707 et mer attraktivt fly for den slags charter operasjoner uansett