Redigerer Bispegata (Oslo) (avsnitt)

=== Strandgaden og Bispegata ===
[[Jonas Lie]] (1833–1908) nevner «Oslo Strandgade» i lystspillet ''Udmeldt af Klubben''. Skuespillet ble skrevet på 1870-tallet og utgitt [[Posthum|posthumt]] i 1983.

[[Arne Garborg]] (1851–1924) forteller om bladarbeid i «Bispegata» i et intervju gjort i 1917: «Fyrste nummeret av det nye bladet, ''Fedraheimen'', kom laurdag 6. oktober 1877 … Redaktionskontor hadde eg paa hybelen min i Bispegata 1 nedmed hamni ute i Oslo.»<ref>«Intervju med Arne Garborg», ''Den 17de Mai'', 6. oktober 1917</ref> 

[[Ivar Mortensson-Egnund]] (1857–1934) besøkte Garborg i «Bispegata» i tida rundt 1875: «Det var ved dette leitet [[Moltke Moe]] fekk meg med til [[hybel]]en hans (Garborgs) i ein liten gamal tregard i Bispegata i Gamlebyen. Og der var det gildt å vera. Kaldtokken kvarv.»<ref>Ivar Mortensson-Egnund i «Garborgs religiøse program», ''Norsk Aarbok'', 1924</ref>

[[Karen Sofie Hanssen]] /Nicolette (1879-1950), født og oppvokst i en gård øverst i «Bispegaten», forteller om «Gamle Bispegaten» i verseprologen til viseboka ''12 sjømandsviser'' (1920).<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009082410007|tittel=12 sjømandsviser|etternavn=Nicolette|dato=1920-01-01|utgiver=Erichsen|utgivelsessted=Kristiania}}</ref> Fra en av de siste strofene: «En tre–fire huser er levnet end, / hvor gaten gaar over i brygge. / De staar der saa trist og forlatt igjen / som eget gjenfærd og skygge.»

[[Ingeborg Refling Hagen]] (1895–1989) skildrer miljøet i gamle «Bispegaten» i romanen ''Marihand'' (1926).<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062804063|tittel=De unge: kampår|etternavn=Hagen|fornavn=Ingeborg Refling 1895-1989|dato=1979|utgiver=Aschehoug|år=|isbn=8203100732|utgivelsessted=Oslo|sider=83-94|kapittel=|sitat=}}</ref> Miljøskildringene fikk hun fra Oline Marie Augusta Mjøen Abrahamsen (trolig født på 1850-tallet), som bodde hos tanten sin i en kafé i Bispegata: « ... med det samme skramlet en hel række kjørere med langvogner ned gjennom Bispegaten. Kjørerne hudde og sang, vognladningen oste, og det smalt arrig i vinduer hist og her. – – Nederst i gaten utenfor en ølstue slog første gampen trassig med hodet ...» / «Saa satte hun avsted med hele ongeflokken i hælene paa sig i møte med to kvindfolk som just svinget ned Bispegaten med en handkjærre mellem sig med en lirekasse paa.» / «Lorang rettet sig stridig og gren stygt. "Det skal ikke være fire ben i senga naar´n far er borte." skrek han. Saa satte han i en styg vise og løp nedover Bispegaten.»<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041000025|tittel=Marihand|etternavn=Hagen|fornavn=Ingeborg Refling 1895-1989|dato=1926|utgiver=Aschehoug|år=|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> 

[[Alf Prøysen]] (1914–1970) har foreviget «Bispegata» i diktet ''Å, den som var en løvetann'' (1964). I en tidlig versjon heter Prøysen-diktet ''Hestehov-lykke.'' Det ble trykt i [[Arbeiderbladet]] 25. juli 1964, og starter slik: «Å, den som var en hestehov som stakk fram ved ei bakgårdstrapp / i Bispegata tre! / Den aller første hestehov som skinte med en sol omkapp / i Bispegata tre.»<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19640725_79_171_1|tittel=Arbeiderbladet 1964.07.25|etternavn=Prøysen|fornavn=Alf|dato=|utgiver=|år=|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=13|kapittel=|sitat=}}</ref> Diktet ble tonesatt i 1970 av [[Alf Cranner]] (f. 1936), og [[Vise|visa]] er fremdeles litt av en slager.<ref>{{Kilde avis|tittel=Dagens Prøysen: Å, den som var en løvetann|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/video/PS*216741|besøksdato=|etternavn=NRK|fornavn=|dato=|side=|språk=no|sitat=}}</ref>