Redigerer Benkestok (avsnitt)

== Ikke-adelig etterslekt ==

=== Etterslekt i Nordland ===
Mange i [[Nordland]] er etterkommere av Benkestok-slekten.<ref> Eksempler er [[Ellingsen (slekt fra Meløy)|Ellingsen]], [[Storch (slekt)|Storch]], [[Greve (slekt fra Bremen)|Greve]] og [[Tønder (slekt)|Tønder]]. Etterkommere av slekten drev og eide [[Ørnes|Ørnes handelssted]] fra 1794. {{Kilde bok|tittel=2500 mil med Hurtigruten|etternavn=Welle-Strand|fornavn=Erling|år=1981|utgivelsessted=Oslo|side=23}}</ref> <ref>{{Kilde www|url=http://www.hagespesialisten.no/benkestokslekt/slektene-angell-blix-storch-norum-og-soop/?lang=no|tittel=Slektene Angell, Blix, Storch, Norum og Soop. {{!}} Benkestokslekt|besøksdato=2020-12-05|språk=no|arkiv-dato=2021-05-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210517221753/http://www.hagespesialisten.no/benkestokslekt/slektene-angell-blix-storch-norum-og-soop/?lang=no|url-status=yes}}</ref> <ref>{{Kilde www|url=http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I6719&tree=1|tittel=Niels Tønder f. 8 Jun 1700 d. 18 Okt 1765: Frode sin slektside - Slekt på Helgeland|besøksdato=2021-06-07|verk=www.slekt.net}}</ref> <ref>{{Kilde www|url=https://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I9287&tree=IEA|tittel=Anna Marie Greve f. 18 Jul 1753 København, Danmark d. 1810 Gildeskål, Nordland: Erik Berntsens slektssider|besøksdato=2021-06-07|verk=vestraat.net}}</ref> <ref>{{Kilde www|url=http://calle.no/Slekt/fam00512.htm|tittel=Ole Arntsen NORUM, /Anna Marie GREVE,|besøksdato=2021-06-07|verk=calle.no}}</ref> <ref>{{Kilde bok|tittel=Nordlandske handelssteder|etternavn=Ytreberg|fornavn=Nils A.|utgiver=F. Bruns bokhandels forlag|år=1941|side=181}}</ref> <ref>{{Kilde avis|tittel=Vestfjorden har sin forsteinede zoologi|avis=Porsgrunns Dagblad|etternavn=Midelfart|fornavn=Ingeborg|dato=4. august 1971|side=7}}</ref> <ref>{{Kilde www|url=http://oddso.nvg.org/nsh/nn-meloy.html|tittel=Norske slott og herregårder: Nord-Norge, Meløy|besøksdato=2020-12-05|forfattere=|dato=|verk=oddso.nvg.org|forlag=|sitat=}}</ref> <ref>{{Kilde bok|tittel=Ættebok for Petter Peitersen Dass og hans hustru Margrethe Andersdatter og deres etterkommere i fjorten generasjoner|etternavn=Røtvold|fornavn=Øystein Angell|utgiver=Slektsforum|år=1997|side=44. Det hevdes her at [[Petter Dass]] var etterkommer av den gamle adelige Benkestok-slekten.}}</ref> Mange av slektstavlene som viser etterkommere på 1600-tallet, er basert på gjettinger fra en periode med lite kilder.

Jon Benkestokk og Birgitte Nilsdatter hadde sju barn og stor etterslekt.{{tr}}

En av Jon Benkestokks døtre var [[Margrethe Benkestok]] (født rundt 1585-1589, død rundt 1620). Hun var gift med danske Christen Aalborg, og bosatt på Øsund. Fra faren arvet hun et betydelig jordegods. Fra henne nedstammer mange [[Kognatiske aner|kognatiske]] etterkommere, særlig i [[Meløy]]. Datteren drev flere gårder på [[Helgeland]].<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Margrethe_Benkestok_av_Mel%C3%B8ya|tittel=Margrethe Benkestok av Meløya}}</ref> 

Trond Benkestokk hadde datteren [[Ermegård Benkestokk]] (død 1696) med etterkommere. Hun ble i 1640 gift med lensmann og handelsmann Jon Gundersen i [[Meløy]]. Flere av nevnte Benkestoks etterkommere drev handelsvirksomhet innen [[Nordlandshandel|nordlandshandelen]] i flere generasjoner.<ref name=":0" /> 

Johan Benkestokk hadde datteren Anna Benkestokk, som var gift.{{tr}} 

Jon Benkestokk på Justad i [[Lofoten]] er kjent fra 1647.<ref>Vigerust, 1999, side 35 med referanse til [[Rolf Fladby]] og Jon Ola Gjermundssen: Skattematrikkelen 1647, bind XVI for Nordland, 1982, side 192 og 205</ref> 

Christopher Benkestokk hadde kanskje to sønner: Jens Christophersen Benkestokk (død etter 1665) og Anders Benkestokk (død 1672 i Trondheim). <ref name=":3" />De to brødrene var de siste kjente mannlige etterkommere av adelsslekten som brukte Benkestokk-navnet.<ref>Brandt, Wilhelmine: ''Slægten Benkestok'', 1904, side 5-6. Utgave av 1985 ved Damms Antikvariat, Oslo.</ref>

Gunder Amundsen Benkestokk var sønn av Ermegård Benkestokks datter Magdalena Jonsdatter.<ref>Brandt, 1904, sidene 25 og 42.</ref> Han dro i 1753 til [[København]] for å oppnå adelskap som nær etterkommer av den gamle adelsslekten. Forsøket mislyktes.<ref>Brandt, 1904, sidene 303-304.</ref>

Gunder Benkestokk fikk fire barn som nådde voksen alder: Maren Marie, Elen, Daniel og Ingeborg.<ref name=":0" />

Maren «Marene» Benkestok (1725-1767) gift cirka 1750 med skredder Clement Ferchow. Paret fikk 6 barn.<ref name=":0" />

Elen Gundersdatter Benkestok (1730-1761) var i tjeneste hos «kirketiendeforpagter» Jesper Andreas Hartgen på Jensvoll i [[Bodin]].<ref name=":0" />

Daniel Gundersen Benkestok (1731-1769) var gift med enken Birgitte Andersdatter Grav. Paret fikk 4 barn sammen.<ref name=":0" />

En annen [[kognatisk]] etterkommer, Jon Gundersen Benkestokk, brukte i 1756 Benkestokk-navnet.<ref>Brandt, 1904, side 94.</ref>

=== Etterslekt i Sogn===
De typiske Benkestokk-navnene Tord og Trond var i bruk i Sogn på 1500-tallet. I Luster finner vi Trond brukt i 1563 på Frakstu, Tord på Jordanger i 1597 og senere flere ganger Trond på Jordanger. I 1621 møter vi også ei Adelus på Jordanger. Det kan være at disse også hører til Benkestokk-familien, men vi mangler kilder til å bekrefte dette.<ref>Arne Kvitrud: Benkstokk, 2009 - http://www.kvitrud.no/benkestokk.htm</ref>

=== Etterslekt i Stavanger===
Anna Tordsdatter Benkestokk hadde etterslekt i sitt ekteskap med Jon Kristensen Gran.<ref>Axel Kielland: Stavanger borgerbog 1436-1850, Dreyer forlag, Stavanger, 1935, side 23 og 49 - https://www.nb.no/items/8ba9b550b0a40028775e842f28c831ec?page=21&searchText=gran</ref>