Redigerer Beijing (avsnitt)

=== Opera og teater ===
{{Utdypende|Pekingopera}}
Byen har mange konserthus og teatre, som for eksempel ''Folketeaterets''. Den berømte formen for [[kinesisk opera]] som kalles [[Pekingopera]]en er oppkalt etter byen. Den har sin egen blanding av særegne uttrykk innen sang, dans, akrobatikk og mimikk. Handlingen bygges som regel rundt historisk eller mytologisk stoff. Mye av Pekingoperaen fremføres på et arkaisk scenespråk som er temmelig forskjellig både fra standard mandarin og fra beijingdialekten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/art/jingxi|tittel=jingxi {{!}} History, Opera, Dance, Genre, & Facts {{!}} Britannica|besøksdato=2022-09-13|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref>

Det moderne teater er i rask utvikling og forandring, og det fremvises gjerne kinesiske versjoner av vestlige stykker. Eksperimenteringsviljen er stor.

Taleteateret kom ikke til Beijing før på [[1900-tallet]]. Det fikk Folkekunstteateret i Beijing som særlig hjemstavn, og frem til [[kulturrevolusjonen]] hadde det ofte på repertoaret europeiske verker med et tydelig sosialt budskap. I 1968 fikk imidlertid [[Mao Zedong]]s tredje hustru, [[Jiang Qing]], for det meste forbudt de fleste teaterstykker innen sjangeren. Teateret og de fleste kinoer var stengt i de ca. ti årene kulturrevolusjonen raste.

Det betød ikke at det var full stans på kulturarbeidet under kulturrevolusjonen. Det var imidlertid blitt en ensrettet og strømlinjeformet «kulturfront». Blant de få operastykker som var tillatt oppført, var Jiang Qing ''Den røde lanterne'' («Hongdeng ji») fra 1964. Her skildrer Maos hustru jernbanearbeideren Li Yuhe og hans kone som kjempet mot [[japan]]erne, der hans jernbanelanterne spilte en viss rolle. Denne røde lanternen overlot han senere til datteren Li Tiemei. Det henspilte på bokseropprørets kvinnelige [[røde lanterner]], og var ment å oppildne rødegardistene. Slik ble lanternen symbol på den vedvarende revolusjonære patriotiske kamp som gikk i arv fra generasjon til generasjon. En omfattende propaganda utnyttet symbolet for å trekke tråder tilbake fra [[rødegardistene]] til [[bokserne]], som ble fremstilt som de åndelige forløpere for samtidens revolusjonære rettledet av [[Mao Zedong|Mao]], den røde morgengrys sol.

I tiden etter kulturrevolusjonen har den klassiske [[Beijingoperaen]] og annen kinesisk opera opplevd en renessanse. Stykkene som oppføres er av klassisk merke, men det skjer også nyskapning innen rammer som er tro mot sjangeren. Det klassiske repertoar innen sjangeren omfatter om lag 1&nbsp;400 stykker.

[[Beijings symfoniorkester]] ble grunnlagt i 1977.