Redigerer Båtbygging (avsnitt)

====Tradisjonelle byggeteknikker====
[[Fil:Bleingeka Hästholmen.jpg|thumb|Bygging av en svensk [[Blekingseka|Blekingeeka]]. De fem formgivende tremaler holdes på plassen med skorder fra taket.]]
Båtbyggeren som arbeidet med mindre emner for en enslig båt, foretrukket årsgammel material som var hogd om vinteren så tørkeprosessen ikke skulle ta for lang tid. De fleste gårder i Norge hadde en egne [[smie|gårdssmie]] for smiing, og båtbyggeren hadde for vane å gjøre smedarbeidet selv gjennom århundrene. Søm, spiker, ror- og riggbeslag som beslag for skroget av jern blir laget før arbeidet med båten kunne begynne. Båtbyggeren som planlagte hvordan båten skulle være, hadde ikke maler i eldre tid. Den er en kraftig tremal som var basert på en eldre båt til hjelp for formgivning på bordlegningen. I dag er det vanlig å feste malen midlertidig til kjølen som et effektiv hjelpemiddel.

I nyere tid blir småbåter og større båter spesielt i [[Nord-Norge]] bygget under tak. Det er forskjellige båtbyggertradisjoner i Norge og dermed forskjellige byggemetoder for båtbyggeren. Klinkbygde båter er konstruert etter skallprinsippet, dvs. en skallbygd båt med hudplankene festet til kjølen før det blir satt inn den indre avstivningen kalt ''innved''. Innveden blir tilpasset skallets fasong. For å kunne bordlegge hudplankene før disse blir klinket sammen med søm, måtte båtbyggeren bruker såkalte båtklemmer eller båttvinger og andre hjelpemidler som skorder (støttestaver) fra taket. Etter bordlegningen var ferdig, blir hjelpemidlene tatt bort så innveden kunne settes inn. Innveden består av spanter og beter (biter) for tverrskips styrke, som festes til bordlegningen med trenagler og andre festemidler. På en klinkbygd båt har man brukt trenagler og spikre eller jernnagler kalt «klinkesøm».

[[Beiarn]] kommune, i likhet med nabokommunen [[Saltdal]], har dype røtter innen båtbygging. I likhet med overgangen fra nordlandsbåter til motoriserte båter ved starten av 1900-tallet, var også Beiarn i gang med utbyggingen av motoriserte båter.{{tr}}

Nye festemidler dukker stadig opp i forbindelse med trebåtbyggingen i nyere tid, men dette er en prosess uten avbrytelse fra gammelt av. [[Hjortspringbåten]] datert til år 300 f.Kr var sammenføydet med [[lindebast]] som [[søm]] man sydde sammen plankene med. Noen av de eldste båtrestene funnet i Norge, som betegnes som [[Manger II]] båten datert til 80 e.Kr, var sydd sammen med tråder. Sydde feste har eksistert i Skandinavia fram til det tjuende århundret og har blitt knyttet sammen med [[samisk]]e båtbyggerne i Nord-Norge. Jernsøm sammen med trenaglene overtok allerede før [[vikingtiden]]. Spikre, bolter og skruer blir brukt på båter etter å ha blitt introdusert i løpet av århundrene. Festemidler var av tre, kobber, messing, gultmetall, bronse, jern og stål. Etter ca. 1940 blir [[lim]] innført som et bindemiddel for trebåter og nyere fartøyer. Det meste brukte limet i båtbygging i dag er epoxy-lim.
[[Fil:Oselver3.jpg|thumb|Den ferdige båten av type [[oselver]] i Austevoll hos båtbygger Peder Vassnes.]]
Den klinkbygde båten i Norge er delt i mange forskjellige typer fra landsdel til landsdel, men det er to bestemte tradisjoner, østnorsk og vestnorsk båtbyggertradisjon, med viktige forskjeller i form og byggeteknikk. Den østnorske båtbyggertradisjonen har stavnen reist rett på kjølen og tofter som avstivning tverrskips mens den vestnorske båtbyggertradisjonen har mellomstykker (lott) i overgangen mellom kjøl og stavner og beter som avstivning i tillegg til en vanlig tofte. I en østnorsk båt er toftene festet med såkalte tofteknær mens betene er bygd sammen med spantet (eller bandet) i en vestnorsk båt.

På alle tradisjonelle trebåter blir kjølen først strukket, deretter blir stevnene reist og festet til kjølen før bordlegningen eller monteringen av skjelettet eller «reisverket». Kravellbyggingen ble ikke introdusert for de lokale båtbyggerne før 1800-tallet, og var sjeldent brukt for bygging av småbåter i Norge. Den lette klinkbygde [[fiskebåt]]en hadde svakheter når det gjaldt sikkerhet og lastekapasitet under [[fiskeri]]. De første [[skøyte]]ne var klinkbygd, men mot slutten på 1800-tallet kom motordrift til fiskefartøyene som måtte ha sterkere konstruksjon. 

Kravellteknikken var blitt nødvendige for å modernisere den norske fiskeflåten for havfiske, men båtbyggeren måtte lærte seg forskjellige teknikker og ha andre kunnskap for å ''konstruere'' en båt. På bygdene ble den ene kravellbygd båt etter den andre reist for de første hundre år fram til ca. 1940. Den norske skøyten forstørres med tiden slik at de etablerte tradisjoner innen klinkbygging ikke kunne følge med, og kravellbyggingen med større dimensjoner og styrke overtok.