Redigerer Australia (avsnitt)

=== Australias økonomiske utvikling ===
[[Fil:Ormond College, Parkville, Victoria Australia (4598156543).jpg|thumb|[[Utdanning]] står for en stor del av Australias økonomi, som en stor andel internasjonale studenter. Her fra [[University of Melbourne]].]]
Mye av Australias økonomiske forandring og utvikling har skjedd etter andre verdenskrig. Under krigen ble handelen avbrutt over havet og Australia behøvde å skaffe seg et selvstendig næringsliv. Industrien i landet vokste og ble mangfoldig samtidig som industrialiseringen ble framskyndet da Australia hadde behov for krigsmateriell. Etter krigen kom den internasjonale handelen igang igjen og Australias handelsmønster og dets rolle i det globale næringslivet forandret seg. I begynnelsen av 1970-tallet gikk Storbritannia inn i det vesteuropeiske handelssamarbeidet og Australias handel med Storbritannia ble svekket. USA ble i stedet Australias viktigste handelspartner blant industrilandene og når land i Øst- og Sørøst-Asia begynte sin industrielle gjenoppbygging etter krigen ble Australias markeder ytterligere utvidet.<ref name="Mårtenson">Mårtensson Solveig, http://www.ne.se/lang/australien/120781?i_whole_article=true{{Død lenke|dato=januar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}, besøkt 6. mai 2014</ref>

På 1980-tallet startet arbeiderpartiet, ledet av Australias statsminister [[Bob Hawke]], en reform som gikk ut på å la den [[australsk dollar|australske dollaren]] flyte fritt fra og med 1983, sammen med en avregulering av det finansielle systemet.<ref>Macfarlane, I. J. (1998). [https://web.archive.org/web/20091028045901/http://www.rba.gov.au/PublicationsAndResearch/Bulletin/bu_oct98/bu_1098_2.pdf Australian Monetary Policy in the Last Quarter of the Twentieth Century]. ''Reserve Bank of Australia Bulletin'', October</ref> Handelshindrene ble minsket ettersom man ville at industrien skulle få konkurranse utenfra for å kunne utvikles og bli mer effektiv og senere kunne konkurrere globalt.<ref name="Mårtenson"/> [[John Howard|Howard-regjeringen]] fulgte opp med mikroøkonomiske reformer, inklusive en avregulering av arbeidsmarkedet og en privatisering av statlig eide foretak, noe som først og fremst gjorde utslag innen den australske [[telekom]]bransjen.<ref>Parham, D. (2002). [https://web.archive.org/web/20070927003142/http://www.pc.gov.au/research/confproc/mrrag/mrrag.pdf Microeconomic reforms and the revival in Australia’s growth in productivity and living standards]. ''Conference of Economists'', Adelaide, 1. oktober</ref> Skattesystemet ble reformert i juli 2000 med innføringen av en skatt på varer og tjenester på 10&nbsp;prosent.<ref>{{kilde www | url = http://www.austlii.edu.au/au/legis/cth/consol_act/antsasta1999402/ | tittel = A NEW TAX SYSTEM (GOODS AND SERVICES TAX) ACT 1999 | verk = | utgiver =  Commonwealth Consolidated Acts | besøksdato = 2009-04-24| dato = 1999 }}</ref> Etter reformene på 1980-tallet ble industrien i landet omstrukturert og enklere produksjoner ble flyttet til land i Sørøst-Asia og Kina med lavere lønninger og dermed ble produksjonskostnadene lavere. Når produksjonen ble flyttet økte importen av halvfabrikater.<ref name="Mårtenson"/>

Eksporten av mineraler og energiråvarer vokste i raskt tempo og på midten av 2000-tallet sto denne varegruppen for litt i overkant av 35 % av hele landets vareeksport. Vekten av gruveindustrien har fortsatt å øke. Budsjettåret 2010/11 sto industrien for cirka 55 % av hele landets eksportverdi.<ref name="Mårtenson"/>

I januar 2007 var 10&nbsp;033&nbsp;480 mennesker i arbeid med en åpen arbeidsløshet på 4,6&nbsp;prosent.<ref>Australian Bureau of Statistics. Labour Force Australia. Cat#6202.0</ref> Økonomines tjenestesektor, inklusive [[turisme]], [[utdanning]] og finansielle tjenester, utgjør 69&nbsp;prosent av landets BNP, mens jordbruket og ulike naturresurser bare utgjør tre respektive fem prosent av BNP, men står for en stor del av landets eksport.<ref>Department of Foreign Affairs and Trade (2003). ''Advancing the National Interest'', [https://web.archive.org/web/20090317204220/http://www.dfat.gov.au/ani/appendix_one.pdf Appendix 1]</ref>

Den [[australsk dollar|australske dollaren]] er valutaen i Australia, inklusive [[Christmasøya]], [[Kokosøyene]] og [[Norfolkøya]], samt i de uavhengige statene [[Kiribati]], [[Nauru]] og [[Tuvalu]]. De største [[Børs|aksjebørsene]] i Australia er [[Australian Securities Exchange]] og [[Sydney Futures Exchange]]. Den australske dollaren har vært svært sterk de siste årene og ettersom den australske dollaren står høyt i kurs har landets varer blitt dyrere på verdensmarkedet og det har også blitt dyrere for turister å besøke landet. Samtidig er det en konkurranse fra nyere industriland med lavere produksjonskostnader.<ref name="Engström"/>