Redigerer Antisemittisme (avsnitt)

=== Sekundær antisemittisme ===
{{sitat| Hvis den skyldige personen er ond, blir det jødiske offeret godt. I det øyeblikket det kan vises at sistnevnte også er ond, blir ‘den andre’ – det vil si europeeren – kvitt skyldfølelsen sin. Å hevde at israelere oppfører seg som nazister reduserer besteforeldrenes synd. Da kan ikke ofrenes barn lenger være anklagerne. Dette likestiller alle. Noen europeere må derfor hevde at jøder er i stand til å gjøre det samme som ble gjort mot dem. Den portugisiske forfatteren José Saramago, som sammenlignet Ramallah og Auschwitz, gjorde nettopp dette. Når man kaller alt Auschwitz, benekter man Holocaust. Når alt blir forferdelig, finnes det ikke lenger noe absolutt onde. Dette betyr en lettelse for arvingene til skylden. |Nathan Durst<ref name=":11" />|align=right}}
[[Theodor Adorno]] argumenterte etter andre verdenskrig for at det fantes en sekundær antisemittisme. Begrepet er omdiskutert og det er uklart om det har empirisk grunnlag. Teorien er at påminnelser om holocaust og tyske overgrep blant tyskere utløser antismettisme som et forsvar mot ubehagelig skyldfølelse; dette er motvilje mot jøder fordi de ved sin eksistens minner tyskerne om holocaust. Andre har argumentert for at det å skylde på ofrene er en måte å rasjonalisere og å opprettholde troen på en rettferdig og velordnet verden der alle, også ofrene, får som fortjent. Sekundær antisemittisme omtales også som "antisemittisme på grunn av Auschwitz" og psykoanalytikeren Zvi Rex hevdet at «tyskerne vil aldri tilgi jødene for Auschwitz».<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Ongoing Victim Suffering Increases Prejudice: The Case of Secondary Anti-Semitism|publikasjon=Psychological Science|doi=10.1111/j.1467-9280.2009.02457.x|url=https://journals.sagepub.com/doi/10.1111/j.1467-9280.2009.02457.x|dato=2009|fornavn=Roland|etternavn=Imhoff|etternavn2=Banse|fornavn2=Rainer|serie=12|språk=en|bind=20|sider=1443–1447|issn=0956-7976|besøksdato=2024-10-07}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Secondary Antisemitism, the Economic Crisis and the Construction of National Identity in the Austrian Print Media|publikasjon=Critical Sociology|doi=10.1177/0896920516662507|url=https://journals.sagepub.com/doi/10.1177/0896920516662507|dato=2018|fornavn=Karin|etternavn=Stoegner|serie=4-5|språk=en|bind=44|sider=719–732|issn=0896-9205|besøksdato=2024-10-07}}</ref><ref>Rensmann, L. (2017). Guilt, Resentment, and Post-Holocaust Democracy: The Frankfurt School's Analysis of" Secondary Antisemitism" in the Group Experiment and Beyond. ''Antisemitism Studies'', ''1''(1), 4-37.</ref> [[Holocaustbenektelse]], og relaterte fenomener som bagatellisering og relativisering av holocaust, kan springe ut av sekundær antisemittisme. Israels krigføring og behandling av [[Det palestinske folk|palestinerne]] kan brukes til å underbygge sekundær antisemittisme ved å hevde at Israel er like ille som nazistene.<ref name=":10">{{Kilde artikkel|tittel=Antisemitism in the Twenty-first Century|publikasjon=Journal of Contemporary Antisemitism|doi=10.26613/jca/1.1.1|url=https://www.degruyter.com/document/doi/10.26613/jca/1.1.1/html|dato=2017-03-01|fornavn=Clemens|etternavn=Heni|serie=1|språk=en|bind=1|sider=1–10|issn=2472-9906|besøksdato=2024-10-07}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Antisemitism and Holocaust Remembrance|url=https://link.springer.com/chapter/10.1007/978-94-007-5307-5_3|utgiver=Springer Netherlands|oppslagsverk=Perceptions of the Holocaust in Europe and Muslim Communities: Sources, Comparisons and Educational Challenges|dato=2013|besøksdato=2024-10-07|isbn=978-94-007-5307-5|side=19–28|doi=10.1007/978-94-007-5307-5_3|språk=en|fornavn=Juliane|etternavn=Wetzel|redaktørfornavn=Günther|redaktøretternavn=Jikeli}}</ref> Psykologen Nathan Durst fremholdt at dersom ofrene (eller deres barnebarn) også viser seg å være onde, blir gjerningspersonen (og deres etterkommere) frigjort fra skyld.<ref name=":11">{{Kilde artikkel|tittel=Europe's Bias: From the Holocaust's Aftermath to Today's Anti-Semitism|publikasjon=Jewish Political Studies Review|url=https://www.jstor.org/stable/25834547|dato=2002|fornavn=Manfred|etternavn=Gerstenfeld|serie=3/4|bind=14|sider=5–56|issn=0792-335X|besøksdato=2024-10-07|sitat=If the guilty person is bad, the Jewish victim becomes good. The moment it can be shown the latter is bad too, the ‘other’ – that is, the European – is relieved of his guilt feelings. To claim that Israelis behave like Nazis reduces the sin of the grandparents. Then the children of the victims can no longer be the accusers. This equalizes everybody.}}</ref>