Redigerer Angevinriket (avsnitt)

=== Huset Lusignans sak og avgjørende nederlag ===
[[Hugo IX av Lusignan]] tok Eleanora som gissel og Johan måtte anerkjenne ham som grev av Marche, og således utvidet Lusignan sin makt i regionen. I august 1200 fikk Johan sitt første ekteskap annullert og giftet seg deretter med [[Isabella av Angoulême]] som allerede var forlovet med [[Hugo X av Lusignan]], sønn av Hugo IX. Johan konfiskerte deretter [[La Marche]]. Familien Lusignan krevde at Filip II August tok affære, og den franske kongen innkalte Johan som sin vasall til sitt hoff. Johan nektet å møte sin konge, og Filip II August benytt sin makt som hans overherre til å konfiskere alt land som Johan hadde i Frankrike. Filip aksepterte deretter unge [[Arthur I av Bretagne]] som sin vasall, og overdro [[Poitou]], [[Anjou]], [[Maine]], og [[Tours]] til Arthur i [[1202]]. [[Raymond VI av Toulouse|Raymond VI]], greve av [[Toulouse]], gikk sammen med Filip II August, og det samme gjorde Renaud de Dammartin. De fleste av Johans andre allierte var enten i Det hellige land eller hadde sviktet ham. Av dem, kun [[Sancho VII av Navarra]], sto lojalt sammen med ham, men han var i en vanskelig situasjon og var ikke stand til å yte mye støtte til den engelske kongen.

Arthur angrep Johan i Poitou med sine allierte fra Lusignan mens Filip II August angrep [[Normandie]] og erobret mange festninger langs grensen. Johan var i [[Le Mans]] mens angripene skjedde og besluttet å dra sørover. Johans styrker tok Arthur til fange sammen med Hugo X og 200 riddere. Denne suksessen ble hurtig fulgt av pågripelse av vicomte av Limoges som Johan sperret inne i Chinon. Året [[1202]] var en triumferende tid for Johan.

Men kong Johan led av en skjebnesvanger karakterbrist; «han kunne ikke motstå fristelsen til å sparke en mann når han lå nede».<ref>Warren, W. L.: ''King John'', London, 1961.</ref> Han hadde glede av å ydmyke sine fiender. Etter at Arthur ble drept i fengselet, ganske sikkert på Johans direkte ordre, var det mange av de som hadde støttet Johan som vendte ham ryggen. Deretter raste det meste sammen for Johan og Angevin-riket.

Johans tidligere allierte, mange som nå aktivt kjempet imot ham, overga [[Alençon]] i Normandie over til Filip II August. [[Vaudreuil]] ble også overgitt uten kamp. Johan forsøkte å erobre Alençon tilbake, men ble tvunget til å trekke seg tilbake straks Filip II August kom med sin hær. Selv festningen [[Château-Gaillard]] falt i 1204 etter seks måneders beleiring. Det var et knusende nederlag. Filip II August fortsatte angrepene i Normandie og erobret [[Argentan]], [[Falaise]], [[Caen]], [[Bayeux]] og [[Lisieux]] på kun tre uker. På samme tid erobret en styrke av riddere fra Bretagne [[Mont Saint-Michel]] og [[Avranches]]. [[Tours]] falt i 1204, [[Loches]] og selv [[Chinon]] fulgte i 1205; kun [[Rouen]] og [[Arques]] sto imot franskmennenes angrep. Rouen kapitulerte til slutt og åpnet sine porter for den franske kongen. Hertugfestningen ble deretter revet og en enda større ble bestilt.

Johans mor Eleanora døde i 1204. De fleste av adelen i Poitou gikk over til Filip II Augusts side ettersom de var lojale til Eleanora, men ikke til Johan. Etter Eleanoras død krevde [[Alfonso VIII av Castilla]] regionen [[Gascogne]] som var en del av medgiften som Henrik II hadde gitt hans datter. Gascogne var en av de få franske besittelsene i det en gang så mektige Angevin-riket som forble lojale, befolkningen sto i mot Alfonso og området forble under Johans kontroll.

Istedenfor krig endte Johan opp med en fredsavtale med Filip II August i [[1206]]. Angevin-riket var da blitt redusert til Gascogne, Irland og England.