Redigerer Amazonasregnskogen (avsnitt)

== Utnyttelse av naturressurser ==
[[Fil:The big mine in amazon rainforest BRAZIL - panoramio.jpg|mini|Gruvedrift i Amazonasregnskogen. {{byline|James Martins}}]]

Produkter som tas ut fra Amazonasregnskogen er tømmer, kveg for kjøtt- og lærproduksjon, soya, olje og gass og vannkraft, samt mineraler. Disse produktene eksporteres til Kina, Europa, USA og Russia og mange andre land. Hele området rudnt Amazonas var en bakevje, men som siden 1970-årene er del av den globaliserte økonomien.<ref name="The World's Largest Rainforest" /> Halvparten av storskala avskogning skjer i tre steg: Først tømmerhugst, så brukes hugstområdet til beiteland, deretter utvikles det videre som jordbruksland for soya, [[mais]], [[ris]], [[palmeolje]] og [[sukkerrør]].<ref name="destruction">{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.wrm.org.uy/bulletin-articles/how-different-forms-of-green-extractivism-are-causing-the-destruction-of-the-amazon-forest | tittel=How different forms of ‘green’ extractivism are causing the destruction of the Amazon forest | besøksdato= 28. juni 2025 | utgiver= World Rainforest Movement | arkiv_url= | dato = 27. februar 2024| format= }}</ref>

I 1970-årene gikk gikk verden, og Latinamerika med den, inn i en epoke med eksport og markedsliberal økonomi. Befolkningen i regionen ble byboere og en del av de landområder som før var felles ble overtatt av private firmaer. I nyere tid er regionen en viktig leverandør av råvarer som jernmalm, soyabønner, kjøtt, petroleumsprodukter, gull, tømmer og elektrisk kraft. Denne utviklingen har ført til betydelig avskoging og miljøproblemer uten at livsbetingelsene for befolkningen har blitt særlig forbedret.{{sfn|Nobre|2021|p=21}}{{sfn|Gagen|2022|p=8–9}} Gjeld pekes på som et strukturelt problem og indirekte årsak til ødeleggelse av Amazonasregnskogen. Landene hvor regnskogen ligger er i kategorien mellominntektsland, noe som betyr at de ikke er kvalifisert til å få lån til lav rente eller utviklingshjelp.{{sfn|Quintanilla|León|Josse|2022|p=13}}

I 1970-årene begynte byggingen av motorveien [[Transamazônica]] som representerte en stor trussel mot regnskogen. I tillegg til denne finnes mange illegale veier som gir tilgang til vanskelig tilgjenngelie områder. Formålet med Transamazônica var å få en sammenhengende vei fra kystbyen João Pessoa til den nordøstre delen av Peru. Veien går rundt 4000 km inn i skogen, imidlertid har veien aldri blitt ferdigstilt på grunn av finansieringsproblemer og andre utfordringer.<ref name="Deforestation in the Amazon Rainforest">{{Kilde www | forfatter=Wegrowski, Brandon | url= https://ballardbrief.byu.edu/issue-briefs/deforestation-in-the-amazon-rainforest | tittel= Deforestation in the Amazon Rainforest | besøksdato= 11. mai 2025 | utgiver= Ballard Brief. | arkiv_url= | dato = desember 2019 }}</ref>

Endringene i Amazonasregnskogen har skjedd med minimale krav til miljø og med styresmakter som har gitt stadig mer etter. Det oppstår spenninger mellom økonomisk eksportavhengighet av råstoffer, internasjonal økonomis avhengighet av ressurser fra regionen, ujevnt maktforhold, sosial ulikhet, vold, korrupsjon og lovløshet.{{sfn|Vergara|2022|p=29–35}} I årene 2015–2019 ble mer enn 230 urfolkledere drept på grunn av konflikter om land og naturressurser.{{sfn|Quintanilla|León|Josse|2022|p=4–5}} Forsøk på skogsbevaring og utvikling har vært utsatt for både fremgang og tilbakeslag, på grunn av skiftende prioriteringer og mulighet til å håndtere problemene.{{sfn|Vergara|2022|p=29–35}}

=== Tømmerdrift ===
[[Fil:Desmatamento e Queimdas 2020 (50208637693).jpg|mini|Tømmerstokker fra Amazonasregnskogen.]]

Helt siden kolonitiden har tropisk tømmer vært atraktivt som materiale i interiører og møbler i bygninger, noe som tidlig førte til aktiv tømmerhugst.<ref name="destruction" /> Selv om bare få trær er store nok til å være kommersielt drivverdige, fører uttak til at mange mindre trær skades og at trekroner som dekker området åpnes opp. Store tømmerstokker transporteres ut med traktorer og gir skader på skogbunnen og gir erosjon, vasker vekk næringsstoffer og påvirker bekker og elver. Imidlertid kan skogen vokse til igjen, men tar lang tid. Tømmerdrift kan være bærekraftig og gi langsiktige inntekter, men ofte skjer hogsten illegalt og for kortsiktig profitt.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url=https://wwf.panda.org/discover/knowledge_hub/where_we_work/amazon/amazon_threats/other_threats/logging_amazon/ | tittel=Razing the land to feed massive timber hunger | besøksdato= 28. juni 2025 | utgiver= WWF | arkiv_url= | dato = | format= }}</ref>

=== Storfeproduksjon og jordbruk ===
[[Fil:Desmatamento e Queimdas 2020 (50224337731).jpg|mini|Kveg i et avskoget område i Apuí kommune. {{byline|Bruno Kelly}}]]

De største driverne for tap og skader på skogen har endret seg over tid. Etter 2000 skyldes størsteparten av presset storfeproduksjon, som for en stor del går til eksport.{{sfn|Gagen|2022|p=8–9}} Fra 1985 til rundt 2022 har arealene avsatt til jordbruk blitt tiplet.{{sfn|Quintanilla|León|Josse|2022|p=12}}

=== Oljeutvinning ===
Etter oppdagelsen av [[petroleumsreservoar|petroleumsforekomster]] i regnskogen i Amazonas har oljeboring økt jevnt, og nådde en topp i det vestlige Amazonas i 1970-årene og i 2000-årene har boringen fortsatt med økt styrke.<ref>{{cite web|url=https://www.livescience.com/46319-oil-drilling-contaminated-amazon.html|title=Oil Drilling Contaminated Western Amazon|work=livesciences.com|date=13. juni 2014|access-date=22. juni 2025|archive-date=18. februar 2019|archive-url=https://web.archive.org/web/20190218081842/https://www.livescience.com/46319-oil-drilling-contaminated-amazon.html|url-status=live}}</ref> Oljeselskapene må etablere sin virksomhet ved å åpne nye veier gjennom skogene, noe som ofte bidrar til avskoging i området,<ref>{{cite web|url=http://wwf.panda.org/knowledge_hub/where_we_work/amazon/amazon_threats/other_threats/oil_and_gas_extraction_amazon/|title=Oil and Gas Extraction in the Amazon|work=wwf.panda.org|access-date=22. juni 2025|archive-date=18. februar 2019|archive-url=https://web.archive.org/web/20190218021157/http://wwf.panda.org/knowledge_hub/where_we_work/amazon/amazon_threats/other_threats/oil_and_gas_extraction_amazon/|url-status=live}}</ref> samt at reptiler, amfibier, fugler og andre dyr blir ihjelkjørt og at habitatene fragmenteres.{{sfn|Vergara|2022|p=56–59}} 9,4 % av Amazonas territorium er påvirket av oljeutvinning (2022).<ref name=Mongabay>{{cite web |last1=Sierra Praeli |first1=Yvette |title=The Amazon will reach tipping point if current trend of deforestation continues |url=https://news.mongabay.com/2022/10/the-amazon-will-reach-tipping-point-if-current-trend-of-deforestation-continues/ |website=Mongabay |date=3. oktober 2022 |publisher=Amazon Network of Georeferenced Socio-Environmental Information (RAISG) |access-date=22. juni 2025}}</ref>

Konsesjoner for petroleumsuvinning og gruvedrift er gitt for 15 % av Amazonasregnskogen, foregår i 30 % av de beskyttede arealene og 37 % av reservatene for urbefolkningen er påvirket av gruvedrift, olje og gassutvinning. Seriøse selskaper har ikke vært spesielt interessert i å etablere seg i Amazonas, derimot har samarbeidende kriminelle og militære grupper vært sterkt utbredt. Denne involveringen har resultert i ekstrem voldsbruk og miljøødeleggelser, for eksempel oljeutslipp.{{sfn|Vergara|2022|p=72–78}}

=== Gruvedrift ===
[[Fil:THE_BIG_MINE_IN_AMAZON_RAINFOREST_BRAZIL_-_panoramio.jpg|miniatyr|Brasiliansk gruvedrift. {{byline|James Martins}}]]

Gruvedrift er også en viktig pådriver for avskogingen. 17 % av arealet av Amazonas regnskog er påvirket av gruvedrift.<ref name="Mongabay"/> På grunn av svært stor økning av markedsprisen på gull siden 1979 har illegale og uformelle gullgruver oppstått mange steder i Amazonasregnskogen. Gruvedrift allene er estimert å bidra med rundt 10 % av avskogningen. Spesielt gir det uheldige konsekvenser at kvikksølv brukes i utvinningsprosessen. Kvikksølv brytes ikke ned, men transporteres med vann og i luften, skader økosystemene og gir helseskader for befolkningen.{{sfn|Vergara|2022|p=68–71}}

Overgangen til sol- og vindkraft, digitalisering, økte etterspørselen etter cassiteritt (for utvinning av [[Tinn (grunnstoff)|tinn]]) som også brukes til å finansiere gullgruvedrift, [[mangan]] og [[kobber]], noe som har tiltrukket seg mange illegale gruvearbeidere til Amazonas. Dette førte til avskoging, ulike miljømessige og sosiale problemer.<ref>{{cite web |title=How different forms of 'green' extractivism are causing the destruction of the Amazon forest |url=https://www.wrm.org.uy/bulletin-articles/how-different-forms-of-green-extractivism-are-causing-the-destruction-of-the-amazon-forest |website=World Rainforest Movement |access-date=20. august 2024}}</ref><ref>{{cite news |last1=Cowie |first1=Sam |title=The lawless mining gangs targeting the Amazon's precious green energy minerals |url=https://www.theguardian.com/global-development/article/2024/aug/02/black-gold-cassiterite-mining-energy-transition-minerals-destroying-indigenous-yanomami-rainforest-ibama-environment |access-date=22. juni 2025 |agency=The Guardian |date=2. august 2024}}</ref> Generelt setter den store og økende etterspørselen etter metaller og mineraler, spesielt til produksjon av elektriske biler, press på regnskogen.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.regnskog.no/no/nyheter/ny-rapport-eus-elbilpolitikk-kan-koste-18-fotballbaner-med-odelagt-skog | tittel= EUs elbilpolitikk kan koste verden 18 fotballbaner med ødelagt skog – hver dag i 25 år | besøksdato=  25. juni 2025 | utgiver= Regnskogfondet| arkiv_url= | dato = 20. mai 2025 | format= }}</ref><ref>{{Kilde www | forfatter= Bispo, Fábio | url= https://infoamazonia.org/en/2024/06/11/energy-transition-creates-a-race-for-strategic-minerals-with-5000-applications-in-the-amazon/| tittel= Energy transition creates a race for strategic minerals with 5,000 applications in the Amazon | besøksdato= 25. juni 2025 | utgiver= InfoAmazonia | arkiv_url= | dato = 11. juni 2024| format= }}</ref><ref>{{Kilde www | forfatter= Stanimirova, Radost m.fl. | url= https://www.wri.org/insights/how-mining-impacts-forests | tittel= Mining Is Increasingly Pushing into Critical Rainforests and Protected Areas | besøksdato= 25. juni 2025 | utgiver= World Resources Institute | arkiv_url= | dato = 23. oktober 2024 | format= }}</ref>

=== Vannkraft og dammer ===
Vannkraftverk med store dammer påvirker flommønstre som er avgjørende for å gi miljømessige signaler til arter slik at de kan fullføre sin livssyklus. Et annet problem er at vanntilførsel til flomsletter ikke lengre skjer som før. I tillegg resulterer oppstår opphopning av sedimenter som gir endringer i landskapet, samt forstyrrer strømmen av næringsstoffer og flyten av sedimenter til flomsletter og andre habitater. Demninger innebærer ofte oversvømmelse av store områder. Større demninger kan oversvømme store områder slik at habitater ødelegges. Vannkraftverk er den vanligste årsaken til nedgradering, reduksjon eller tap av juridisk beskyttelse av verneområder.{{sfn|Vergara|2022|p=62–65}}

=== Handel med eksotiske dyr ===
På grunn av Amazonasregnskogens enorme innhold av arter er den også utsatt for lovlig og ulovlig utførsel og salg av eksotiske planter og dyr. Denne handlene har ført med seg overbeskatning av truede arter, spesielt de som også er utsatt for tap av habitat. Illegal handel med eksotiske arter skjer også sammen med annen ulovlige aktiviteter som gruvedrift, narkotikahandel og ulovlig hogst. Handel med planter og dyr er drevet at et globalt marked for gastronomi og medisin, i tillegg til etterspørsel etter eksotiske kjæledyr.{{sfn|Vergara|2022|p=79–83}}