Redigerer Alpene (avsnitt)

== Klima og værforhold ==
[[Fil:Klimadiagramm-metrisch-deutsch-St.Gotthart.Schweiz.png|thumb|[[Klimadiagram]] for [[St. Gotthard-passet]] (2091&nbsp;moh.). Man ser de jevnt høye nedbørsverdiene, som skyldes [[orografisk regn]].]]
[[Fil:Klimadiagramm-deutsch-Bozen-Italien.png|thumb|Klimadiagram for [[Bolzano]], som ligger i le av mange store fjellkjeder og derfor har nokså lite nedbør. Temperaturen viser at byen allerede hører til den [[mediterrant klima|mediterrane]] klimasonen.]]
[[Fil:Lenti bayern 190604-2.jpg|thumb|[[Føn]]skyer ([[Altocumulus lenticularis]])]]

Klimaet i Alpene kan beskrives gjennom fire [[gradient]]er:
# '''Høyde over havet.''' – Den viktigste enkeltfaktoren for klimaet i Alpene er høyden over havet. Med økende høyde synker [[temperatur]]en (ca. 1&nbsp;°C per 200&nbsp;m), mens [[nedbør]]en stiger.
# '''Syd–nord.''' – Alpene danner skillet mellom [[mediterrant klima|mediterrant]] og [[temperert klima]]. Dermed er Alpenes nordside betraktelig kaldere og fuktigere enn sydsiden (der sommerne kan være veldig tørre).
# '''Perifer–sentral.''' – De sentrale områdene i Alpene er utpreget tørre og ofte varmere enn periferien. Dette kommer av at skyene «regner av» på de høye fjellsidene før de kommer frem til de mer sentralt beliggende områdene (se under). De sentrale områdene har derfor færre [[sky]]er, noe som medfører mindre nedbør og mer solskinn.
# '''Vest–øst.''' – Til slutt opplever Alpene også skiftet fra [[oseanisk klima]] i vest til mer [[kontinentalt klima]] i øst.

De ulike gradientene påvirker også hverandre. Således synker temperaturen generelt sett med høyden, men den synker f.eks. mindre i sentrale enn i perifere strøk. Også forskjellen mellom Alpenes nord- og sydside er sterkere utpreget i lavere enn i større høyder.

I tillegg til de store klimagradientene er [[mikroklima]]et påvirket av [[topografi]]en. Det er f.eks. stor forskjell på nord- og sydvendte fjellsider. Disse forskjellene øker med høyden, og er til dels avgjørende faktorer både for ville plante- og dyrearter og for landbruket.

=== Spesielle værforhold i Alpene ===
Det fins flere [[Vær (meteorologi)|vær]]fenomener som er begrenset til høye fjellkjeder. De viktigste er:
* [[Orografisk regn]]. – Det er et kjent fenomen at [[lovart og le|losiden]] av fjell er fuktigere enn [[lovart og le|lesiden]]. Grunnen er at fjellene tvinger luften til å stige opp i høyden, at luften avkjøles jo høyere den kommer, og at kald luft kan holde på mindre fuktighet. Luftfuktigheten «regner av» som såkalt ''orografisk regn''. Av denne grunn har de nordvestlige delene av Alpene mest nedbør: I&nbsp;bl.a. [[Bern-Alpene|Bern]]-, [[Uri-Alpene|Uri]]-, [[Glarus-Alpene]] og [[Rätikon]] er årsnedbøren på over 2000&nbsp;[[millimeter|mm]].
* [[Føn]]. – Fønvind oppstår når vinden blåser fuktig luft over fjellet. På vei opp fjellsiden synker temperaturen, og fuktigheten regner av som orografisk regn. På vei ned fjellet på den andre siden, blir luften igjen varmere jo lenger ned den kommer. Effekten av høyde på luftens temperatur er imidlertid større for tørr enn for fuktig luft. Derfor blir vinden varmere på fjellets leside enn den var på losiden. Fønvind er i Alpene vanligst i de nordlige [[For-Alpene]] ved sønnavind, men det fins også «motsatt føn», der Alpenes sydside mottar varm nordavind.
* [[Inversjon (meteorologi)|Inversjon]]. – Om vinteren kan det oppstå «kuldesjøer» i dalene. Den kalde luften blir da liggende i dalbunnen, slik at temperaturen øker med høyden. Derfor kalles dette fenomenet ''temperaturinversjon''. Det oppstår om vinteren når solen står så lavt at den ikke når (eller rekker å varme opp) dalbunnen og/eller når landskapets [[topografi]] stenger inne den kalde luften. Inversjonene er ganske stabile, siden kald luft er tyngre enn den varme luften som ligger over. Fenomenet opphører først når vind blander luftmassene igjen.
* [[Solgangsvind|Berg- og dalvind]]. – Ved godt vær kan man ofte legge merke til en bris som stryker oppover fjellsidene på dagtid, mens luften strømmer motsatt vei på kvelden. Dette fenomenet er en spesiell form for [[solgangsvind]] og er dermed beslektet med land- og sjøvind med kysten. Det oppstår når solen varmer opp luften over bakken på dagtid, slik at den strømmer oppover fra de lave dalinngangene mot de høye dalavslutningene. På natten avkjøles luften raskere i større høyder, og begynner da å synke nedover igjen.
<div style="clear:both"></div>