Redigerer Østkant og vestkant i Oslo (avsnitt)

== Språk og bruk av fornavn==
På grunn av de sosiale ulikhetene mellom øst og vest, har det tradisjonelt vært markerte [[Sosiolingvistikk|sosiolingvistiske]] forskjeller mellom de to delene av byen. Talemålet på østkanten har sin opprinnelse i [[oslodialekten]] (østkantmål), mens talemålet på vestkanten har sin opprinnelse i overklassens [[dannet dagligtale|dannede dagligtale]], som har utviklet seg til dagens [[standard østnorsk]]. To talemål har dermed eksistert side om side i byen i lang tid, klart inndelt etter sosiale skillelinjer.

Det er fremdeles forskjeller mellom dia- og [[sosiolekt]]ene på øst- og vestkanten, men de mest særegne trekkene, særlig i østkantspråket, er i ferd med å viskes ut, i tråd med den generelle utviklingen som skjer på hele Østlandet, der lokale dia- og sosiolekter fortrenges av standard østnorsk. Økt utdannelsesnivå, mer bruk av massemedier og større sosial mobilitet bidrar til denne utviklingen.<ref>Arild Leitre; Einar Lundeby; Ingvald Torvik. ''Språket vårt før og nå''. Oslo, Gyldendal, 1994</ref>

A-endelser («gata»), diftonger («aleine», «blei»), tjukk ''l'' og trykk på første stavelse («b''a''nnan») er tradisjonelle kjennemerker på østkantspråk. Vestkantens talemål, basert på dannet dagligtale, har bl.a. [[felleskjønn]] og en-endelser, betraktelig færre diftonger («alene», «ble») og annerledes uttale og også til dels vokabular enn på østkanten. Også talespråket på vestkanten har endret seg de siste årene, men mindre enn på østkanten, med bl.a. noe større toleranse for a-endelser på enkelte ord.<ref>[http://www.dagsavisen.no/innenriks/article340557.ece «Oslo-språket smelter sammen.» ''Dagsavisen'', 25. mars 2008]  {{Wayback|url=http://www.dagsavisen.no/innenriks/article340557.ece |date=20100826055522 }}</ref> De mest formelle språk- og omgangsformene på vestkanten oppleves gammeldagse av mange yngre.{{tr}}

I 2007 sa praktisk talt alle under 25 år i hele byen «Oslo» med sj-lyd ({{IPA|/uʃlu/}}). I aldersgruppen mellom 25 og 50 på vestkanten gjorde 90&nbsp;% av kvinnene og 63&nbsp;% av mennene det samme.<ref>''Aften'', 3. april 2007, side 7</ref> Denne uttalen var for bare noen tiår siden begrenset til sosiolekten på østkanten. Språklige særtrekk fra Oslo øst som er i ferd med å forsvinne, er blant annet former som «a'Kari» og «n'Per».

[[T-banen i Oslo]] kalles på østkanten «banen», fordi den her ble anlagt med det offisielle navn ''T-bane'' fra 1960-årene. På vestkanten (og i Bærum) kalles T-banen gjerne «trikken», fordi den som forstadsbane på folkemunne naturlig fikk samme navn som bytrikken, siden dette var mange år før den ble koplet til de østlige T-banene. Når «trikken» brukes om T-banen, brukes gjerne også «blåtrikken» som betegnelse på bytrikken, siden dennes vognsett i svært mange år har vært malt nettopp blå.

Det er tydelige forskjeller i hvilke fornavn som er populære på østkanten og vestkanten. Navnemoter beveger seg, geografisk og sosialt, fra sentrum til periferi og fra overklasse til arbeiderklasse. Hovedmønsteret er at vestkanten og Bærum er trendsetter for fornavn i landet, østkanten og resten av landet følger etter.

Nyeste data om navneskikk på bydelsnivå er fra 1997. Da var typiske vestkantnavn Henrik, Carl, Haakon, Bendik, Jens, Peder, William, Magnus, Axel, Nora, Thea, Andrea, Anna, Cecilie, Hanna, Hedda, Julie, Oda, Vibeke og Vilde. Mange av dem er mye brukte navn rundt forrige århundreskiftet, og med norsk og nordisk opprinnelse, blant dem flere kongsnavn. 

Typiske østkantnavn var Daniel, Glenn, Kenneth, Tommy, Christer, Frank, Johnny, Anita, Jeanette, Mona, Nadia og Monica. Navn som Linda, Jeanette, Kim, Patrick og Robin ble først tatt i bruk på vestkanten, men er i dag mest brukt i øst. Mange av østkantnavnene har opprinnelse i engelskspråklige land. En gruppe navn har vært nøytrale i forhold til øst-vestskillet: Bente, Elin, Grete, Gunn, Merete, Siv, Espen, Geir, Kristian, Markus, Simon, Sindre, Thomas, Johan, Jens.

Innvandringen har endret bildet. I 2008 fikk 120 Oslogutter navnet Mohammad, og dette var det vanligste navnet blant guttene som ble født i Oslo dette året. For 2000-tallet foreligger ikke data om navnebruk skilt på øst og vest, heller ikke om forskjellene mellom øst og vest er blitt mindre. Forskjellene var i 1997 ikke på vei til å bli utvisket.<ref>[http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/9806/3.shtml Jan Erik Kristiansen og Jørgen Ouren: «Navnebruk i Oslo: Johnny fra Stovner?». I ''Samfunnsspeilet'' nr. 6, 1998, Statistisk sentralbyrå]</ref>