Redigerer Øst-Tyskland (avsnitt)

=== Utenrikspolitikk ===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-1988-0108-059, Paris, Besuch Erich Honecker, Mitterrand.jpg|miniatyr|Erich Honecker i [[Elyséepalasset]] med [[François Mitterrand]] den 8. januar 1988]]

Et sentralt moment i landets utenrikspolitikk var DDRs krav, overfor den vesttyske [[Hallstein-doktrinen]], å bli anerkjent internasjonalt som selvstendig stat. [[Grunnavtalen]] med Vest-Tyskland i 1972 medførte at eksistensen av de to tyske statene ble anerkjent og at de begge kunne bli medlemmer i [[FN]] [[18. september]] [[1973]]. En viktig symbolsk komponent i kravene om statlig anerkjennelse var deltagelsen i internasjonale idrettsarrangementer. Fra Vinter-OL i 1968 stilte DDR med eget mannskap og kunne i de følgende årene høste betydelige sportslige, og indirekte politiske, gevinster.

DDR ble anerkjent av Danmark i 1973.<ref name="Simonsen">{{ Kilde bok | forfatter = Simonsen, Kjartan | utgivelsesår = 1983 | tittel = Øst-Tyskland – DDR | isbn = 8716088484 | utgivelsessted = Danmark| forlag = Munksgaard | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090948178 | side = }}</ref> I 1980-årene utviklet mange land i østblokken gode relasjoner til Vest-Tyskland, mens DDR på grunn av sin autoritære-prøyssiske stil var mislikt blant mange allierte i øst.<ref name="Noreng">{{ Kilde bok | forfatter = Noreng, Øystein | utgivelsesår = 1990 | tittel = Tysklands rom i det felles europeiske hus | isbn = 8203165451 | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081004024 | side = }}</ref>

DDR var medlem i [[Warszawapakten]] og i [[COMECON]] og hadde gjennom den indre tyske handel en indirekte tilgang til EU. Innenfor [[COMECON]] var Sovjetunionen den dominerende partner. Tilløp til en sterkere økonomisk integrasjon i COMECON stanset opp i midten av 1960-årene.<ref name="LOCC">''Germany (East)'', Library of Congress Country Study, [http://memory.loc.gov/frd/cs/germany_east/gx_appnb.html Appendix&nbsp;B: ''The Council for Mutual Economic Assistance Studie zum RGW der Library of Congress'']</ref> Dette skyldtes mye motstand fra Romania. DDR og Sovjetunionens bilaterale forhold ble forverret da Leonid Bresjnev ble leder i Sovjetunionen. Det lyktes DDR etter betraktelige anstrengelser i 1967 innenfor [[Ulbricht-doktrinen]]s rammer å sammen med andre COMECON-stater som Tsjekkoslovakia, Polen, Ungarn og Bulgaria få til tosidige hjelpeavtaler og dermed komme Vest-Europa i forkjøpet når det gjaldt å få til en intensivering av forholdene med østeuropeiske naboer.<ref name="LOCC"/> 
Willy Brandts [[Ostpolitik]] ble først ført i forhold til [[Sovjetunionen]], DDR ble til [[Walter Ulbricht]]s irritasjon forbigått av både [[Vest-Tyskland]] og [[Sovjetunionen]].<ref name="Smyser">William R. Smyser: ''How Germans Negotiate. Logical Goals, Practical Solutions''. United States Institute of Peace Press, Washington D.C. 2003</ref> I 1983 derimot førte de indre tyske forbindelser i sammenheng med den vesttyske kreditt på en milliard D-Mark til stor irritasjon i det sovjetiske lederskap.