Redigerer Økosystem (avsnitt)

=== Arters innvirkning på forstyrrelser ===
[[Fil:Prairie Dog Washington DC 1.jpg|mini|alt=Fotografi av amerikansk præriehund, en gnager i ekornfamilien|[[Præriehunder]] er en amerikansk slekt av gnagere i ekornfamilien. Deres store aktivitet med graving av tunneler er karakteristisk for arten.]]

[[Vånd]] (jordrotte) (''Arvicola amphibius''), griser (''Sus'') og maur (''Formicidae'') er eksempel på dyr som forstyrrer eller endrer jordsmonnet ved å lage ganger eller snu jorden, noe som kan gi fordeler for frø som trenger jordbunn som er gunstig å spire i. Elefanter (''Elephantidae'') påvirker også jordsmonnet, men på en annen måte, ved at de for eksempel tramper ned vegetasjon.{{sfn|Chapin, Matson & Mooney|2002|p=272}}

I Nord-Amerika har en undersøkt innvirkningen av [[præriehunder]] (''Cynomys'') på økosystemene de lever i ([[prærie]]). Disse dyrene veier opptil {{nowrap|1 kg}} og lever i kolonier på 10–55 individer per [[hektar]]. Karakteristisk trekk er at de graver tunneler på opptil {{nowrap|15 m}} lengde og rundt {{nowrap|10 cm}} i diameter. Disse tunnelene bruker de som [[hi]]. For å grave slike tunneler må store mengder løsmasser flyttes ut. I tillegg til gravingen beiter de på markene rundt tunnelene. Disse aktivitetene representerer en stor forstyrrelse på gressmarkene, og dermed strukturen til plantesamfunnene. I områdene rundt præriehundenes kolonier er det områder av samme slag, men som er uberørt av præriehunder. Dermed kan en sammenligne områder utsatt for forstyrrelser og områder helt uforstyrret av præriehunder.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=354–357}}

Det viste seg at områdene der præriehundene utfolder seg hadde større artsrikdom enn områdene som fikk være i fred for dem. Forskning har vist at årsaken ser ut til å være at præriehundenes graving og beiting fjerner vegetasjon fra områder rett ved tunnelene, slik at disse bare jordflekkene blir kolonisert av nye planter. De artene som er best på spredning er vanligvis de første som etablerer seg. Senere kan disse tidlige koloniserende plantene bli fordrevet av planter som er bedre på konkurranse. Generelt, også for andre forstyrrelser, ser ut til at for høy eller liten grad av påvirkning fører til færre arter, mens et mellomliggende nivå av forstyrrelsene gir flest arter.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=354–357}}