Redigerer William McKinley (avsnitt)

=== Siste måneder, attentat og død ===
[[Fil:McKinley last photo.jpg (restored).jpg|thumb|McKinley går inn i Temple of Music den 6. september, kort tid før han blir skutt av [[Leon Czolgosz]].]]
[[Fil:McKinleyAssassination.jpg|thumb|En kunsternisk fremstilling av attentatet mot McKinley. {{byline|T. Dart Walker|type=Illustrasjon}}]]
Kort tid etter at han ble tatt i ed for sin andre presidentperiode den 4. mars 1901, la William og Ida McKinley ut på en seks uker lang reise gjennom landet. Reisen gikk for det meste med tog. De tenkte å reise gjennom sørstatene, så opp vestkysten og deretter tilbake til østkysten, hvor de til slutt skulle besøke [[Verdensutstillingen i Buffalo (1901)|verdensutstillingen i Buffalo]] i New York.<ref>[[#Miller|Miller (2011)]], s. 289–290.</ref> Førstedamen ble imidlertid syk i California, så presidenten begrenset sine offentlige opptredener og avlyste en rekke taler om handelsavtaler. Han utsatte også besøket ved verdensutstillingen til september, og oppholdt seg i mellomtiden en måned i Washington og to i Canton.<ref>[[#Gould|Gould (1980)]], s. 247–249.</ref>

Selv om McKinley likte å gå ute blant folk, var sekretær Cortelyou bekymret for sikkerheten hans. På noen få år hadde kong [[Umberto I av Italia]], keiserinne [[Elisabeth av Bayern (østerriksk keiserinne)|Elisabeth av Østerrike]], president [[Marie François Sadi Carnot|Sadi Carnot]] i Frankrike og statsminister [[Antonio Cánovas del Castillo]] i Spania blitt myrdet av anarkister, mens [[Edvard VII av Storbritannia|Edvard, fyrste av Wales]] og [[sjah]]en av Persia, Mozzafar-al-Din Shah, hadde overlevd drapsforsøk. Cortelyou forsøkte to ganger å avlyse en offentlig mottagelse for presidenten ved verdensutstillingen. McKinley nektet, så Cortelyou skjerpet heller vaktholdet rundt presidenten.<ref>[[#Miller|Miller (2011)]], s. 294.</ref> Den 5. september holdt presidenten sin tale på utstillingsområdet for 50&nbsp;000 tilhørere. I det som ble hans siste tale, antydet han å lempe på tollvernet for å gi amerikansk industri adgang til utenlandske markeder.<ref>[[#Hooley|Hooley (1901)]] og [[#Spencer|Spencer (1903)]].</ref> Han tenkte på talen som en programerklæring for sin andre presidentperiode.<ref>[[#Miller|Miller (2011)]], s. 298–300, [[#Gould|Gould (1980)]], s. 250–251 og [[#Lahlum|Lahlum (2012)]], s. 277.</ref>

I folkemengden stod polsk-amerikanske [[Leon Czolgosz]]. Etter at han hørte en tale av anarkisten [[Emma Goldman]] i Cleveland, hadde Czolgosz bestemt seg for å myrde presidenten. Han kom nært podiet, men utenfor skuddhold.<ref>[[#Miller|Miller (2011)]], s. 298–300.</ref> Dagen etter ventet han ved ''[[Temple of Music]]'', som også lå inne på utstillingsområdet, hvor folk skulle få hilse på presidenten. Czolgosz gjemte [[revolver]]en i hånden under et [[lommetørkle]], og da McKinley strakte frem hånden for å hilse, skjøt Czolgosz ham to ganger. Han stod så nært at det første skuddet avsatte kruttmerker på McKinleys vest. Men denne kulen [[rikosjett|rikosjerte]] fra en knapp og ble senere funnet i presidentens klær av legene. Til gjengjeld traff den neste kulen presidenten i mage og [[pankreas]], og satte fyr på lommetørkleet Czolgosz hadde viklet rundt hånden sin som en [[bandasje]].<ref>[https://samkean.com/books/the-tale-of-the-dueling-neurosurgeons/ Sam Kean: ''The tale of the duelling neurosurgeons'' (s. 75)]</ref> 

McKinley falt i armene på en av [[livvakt]]ene og ropte «ikke la dem skade ham», noe som kan ha reddet attentatmannens liv, idet folkemengden overmannet ham. Før han mistet bevisstheten, la han til at de måtte meddele det varsomt til hustruen.<ref>[[#Miller|Miller (2011)]], s. 300–302 og [[#Lahlum|Lahlum (2012)]], s. 277.</ref> En elektrisk «hesteløs» [[ambulanse]] - en av de første [[elbil]]ene - fraktet den sårede til nærmeste [[førstehjelp]]sstasjon. Buffalos beste [[kirurg]] stod midt i en operasjon, og nærmeste tilgjengelige lege var en [[gynekolog]]. Selv om verdensutstillingen ellers hadde innlagt strøm, var det ikke tilfelle for klinikken. Uten [[elektrisk lys]] måtte assistentene vinkle diverse [[speil]] for å fange lyset fra den synkende solen, slik at gynekologen så noe av hva han gjorde mens han opererte presidenten, som nå var bedøvet med [[eter]]. Skuddsåret ble sydd sammen, men det ble ikke lagt inn noe dren. Et [[røntgen]]apparat tegnet av [[Thomas Edison]] ble vist på utstillingen, men McKinleys leger avslo å bruke det til å finne kulen.<ref>[https://samkean.com/books/the-tale-of-the-dueling-neurosurgeons/ Sam Kean: ''The tale of the duelling neurosurgeons'' (s. 76-77)]</ref> 

Etter operasjonen ble McKinley bragt hjem til utstillingens direktør, hvor han fikk videre legetilsyn.<ref>[[#Miller|Miller (2011)]], s. 312–315 og [[#Leech|Leech (1959)]], s. 596–597.</ref> Fem dager etter operasjonen sank McKinleys [[feber]], men dagen etter oppstod en infeksjon som utviklet seg til [[koldbrann]] inne i magen, og resulterte i [[sepsis]]. Slekt og venner samlet seg på dødsleiet. Tidlig om morgenen den 14. september døde han.<ref>[[#Miller|Miller (2011)]], s. 315–317 og [[#Morgan|Morgan (2003)]], s. 401–402.</ref>

Roosevelt kom til Buffalo og ble tatt i ed som president. Czolgosz ble stilt for retten ni dager etter McKinleys død, frabad seg forsvarer, erklærte seg skyldig, og ble henrettet i den elektriske stol den 29. oktober 1901.<ref>[[#Miller|Miller (2011)]], s. 312–315 og [[#Lahlum|Lahlum (2012)]], s. 278.</ref>