Redigerer Venus (avsnitt)

== I kulturen ==
Venus er den eneste planeten i [[solsystemet]] som er oppkalt etter en [[hun|kvinnelig]] figur.<ref name="Kvinnelig" group="lower-alpha" /> Tre [[dvergplanet]]er &ndash; [[Ceres (dvergplanet)|Ceres]], [[Eris (dvergplanet)|Eris]] og [[Haumea]] &ndash; sammen med mange av de første [[asteroide]]ne<ref name="Nicholson1961" /> og en rekke måner (deriblant tre av de [[Galileiske måner|galileiske månene]]) har også kvinnelige navn. Jorden og dens måne har også kvinnelige navn på mange språk &ndash; Gaia/Terra, Selene/Luna &ndash; men de kvinnelige mytologiske figurene som personifiserte dem, ble oppkalt etter dem, ikke motsatt.

=== Historisk forståelse ===
[[Fil:Dresden Codex p09.jpg|thumb|upright|Den mayiske ''[[Dresden Codex]]'', som beregner dens utseende]]
{{Se også|Venus (gudinne)}}
Som et av de mest lyssterke objektene på himmelen har Venus vært kjent siden forhistorisk tid, og som sådan fått en befestet posisjon i menneskelig kultur. Den er beskrevet i [[babylon]]ske [[kileskrift]]er som [[Ammi-saduqas Venus-tavler]] som gjelder observasjoner som muligens kan dateres til 1600&nbsp;f.Kr.<ref name="Sachs1974" /> Babylonerne navnga planeten ''[[Ishtar]]'' ([[Mesopotamisk mytologi|sumerisk]] ''[[Inanna]]''), en personifisering av kvinnelighet og gudinnen for kjærlighet.<ref name="Meador2000" group="L" />

[[Oldtidens Egypt|Oldtidens egyptere]] trodde at Venus var to forskjellige legemer, og kalte morgenstjernen for ''Tioumoutiri'' og aftenstjernen for ''Ouaiti''.<ref name="Cattermole1997" group="L" /> Også [[Antikkens Hellas|antikkens grekere]] trodde at Venus var to legemer, og kalte morgenstjernen {{Språk|po|Φωσφόρος}}, ''{{Språk|gr-lat|Phosphoros}}'' (latinisert ''[[Fosforos]]'', «bringeren av lys» eller {{Språk|po|Ἐωσφόρος}}, ''{{Språk|gr-lat|Eosphoros}}'' (latinisert ''[[Fosforos|Eosphorus]]''), «bringeren av daggry». Aftenstjernen kalte de ''{{Språk|gr-lat|Hesperos}}'' (latinisert ''[[Hesperos|Hesperus]]'') ({{Språk|po|Ἓσπερος}}, «aftenstjernen»). 
Innen den [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistiske tiden]] innså antikkens grekere at de to var den samme planeten,<ref name="Fox1916" group="L" /><ref name="Greene1999" group="L" /> og de ga den navn etter kjærlighetsgudinnen [[Afrodite]] (fønisk [[Astarte]]).<ref name="Greene1999" group="L" /> Hesperos ble oversatt til [[latin]] som Vesper og Fosforos som [[Lucifer]] («bringeren av lys»), et poetisk begrep som senere ble brukt om den fallende engel som ble kastet ut av himmelen.<ref name="engel" group="lower-alpha" /> [[Romerriket|Romerne]], som hadde mye av sitt religiøse syn fra gresk tradisjon, oppkalte planeten [[Venus (gudinne)|Venus]] etter sin kjærlighetsgudinne.<ref name="Guillemin1878" group="L" /> [[Plinius den eldre]]<ref>''[[Naturalis Historia]]'', bind II, side 37</ref> identifiserte planeten Venus med [[Isis]].<ref name="Rees2002" group="L" />

Innen iransk mytologi, spesielt [[persisk mytologi]], henviser planeten vanligvis til gudinnen [[Anahita]]. I noen deler av pahlavisk litteratur regnes guddommene ''Aredvi Sura'' og ''Anahita'' som separate enheter, den første som en personifisering av den mytiske elven og den siste som en gudinne for fruktbarhet som er assosiert med planeten Venus. Som gudinnen [[Anahita|Aredvi Sura Anahita]] &ndash; også bare kalt Anahita &ndash; er begge guddommer forent i andre beskrivelser, for eksempel i [[Bundahisjn]], og er representert av planeten. I skriftsamlingen [[Avesta (skriftsamling)|Avesta]] er teksten [[Jasjt|Mehr Jasjt]] (''Jasjt 10'') en mulig tidlig kobling til [[Mithra]]. Det [[persisk]]e navnet på planeten i dag er «Nahid» som stammer fra Anahita og senere i historien fra det pahlaviske språket ''Anahid''.<ref name="Boyce" /><ref name="Schmidt" /><ref name="MacKenzie2005" group="L" /><ref name="Moin1992" group="L" />

[[Mayasivilisasjonen]] utviklet en [[Mayakalender|religiøs kalender]] delvis basert på planetens bevegelser og brukte bevegelsene til å bestemme gunstige tidspunkt for hendelser som kriger. De ga den navnet ''Noh Ek''<nowiki>'</nowiki>, «den store stjernen», og ''Xux Ek''<nowiki>'</nowiki>, «vepsestjernen». [[Mayaer|Mayaene]] var klar over planetens synodiske periode og kunne beregne den innenfor en hundredel av en dag.<ref name="Sharer2005" group="L" /> 

[[Masaier|Masaiene]] kalte planeten ''[[Kileken]]'' og har en [[muntlig tradisjon]] om den som kalles ''den foreldreløse gutten''.<ref name="Verhag2000" />

Venus er viktig i mange kulturer blant [[Aboriginer|Australias urbefolkning]], slik som Yolngu-folket i det nordlige [[Australia]]. Yolngu-folket samles etter solnedgang for å vente på at Venus (''Barnumbirr'') skal stige opp. Når hun dukker opp, i de tidlige timene før daggry, trekker hun med seg et rep av lys festet til jorden. Langs dette repet skal folket være i stand til å kommunisere med de avdøde ved hjelp av en rikt dekorert «morgenstjerne-påle», for på den måten vise at de fortsatt elsker og husker dem. Barnumbirr var en viktig skapelsesånd fra [[drømmetiden]] som «sang» mye av landet til liv.<ref name="Norris2004" />

Venus spiller en fremtredende rolle i pawneesisk mytologi. [[Pawnee]]ne, en nordamerikansk stamme av innfødte, praktiserte inntil så sent som 1838 et morgenstjerneritual der en jente ble ofret til morgenstjernen.<ref name="weltfish1965" group="L" />

[[Fil:Shukra cropped.jpg|upright|thumb|''Shukra'' er sanskritnavnet for Venus]]
I vestlig [[astrologi]], avledet fra dens historiske betydning med gudinner av kvinnelighet og kjærlighet, er Venus ansett å påvirke lyst og seksuell fruktbarhet.<ref name="Bailay2007" group="L" /> I indisk [[jyotisha]] er Venus kjent som [[Shukra]]<ref name="Bhalla2006" group="L" /> som betyr «klar, ren» eller «glans, klarhet» i [[sanskrit]]. En av de ni Navagrahaene er ansett å påvirke rikdom, nytelse og reproduksjon; det var sønn av [[Bhrigu]], veileder av Daityas, og guru av Asuras.<ref name="behari_frawley03" group="L" /> I moderne kinesisk kultur omtales planeten bokstavelig talt som «metallstjernen» ([[kinesisk]]: 金星, [[pinyin]]: Jïnxïing, [[kantonesisk]]: Gumsing), basert på [[de fem elementene]].<ref name="De Groot1912" group="L" /><ref name="Crump1992" group="L" /><ref name="Hulbert1909" group="L" /><ref name="nineplanets" /> Denne navneformen brukes også i [[Korea]] ([[hangul]]: 금성, [[Revidert romanisering av koreansk|revidert romanisering]]: Geumseong) og på [[japansk]] ([[kanji]]: 金星, [[hiragana]]: きんせい, Kinsei).<ref name="nineplanets" />

I [[teosofi]]en antas det at en sivilisasjon på det eteriske planet av Venus har eksistert i hundrevis av millioner år før jordens sivilisasjon,<ref name="Powel1930" group="L" /> og at den styrende [[gud]]dommen på jorden, ''[[Sanat Kumara]]'', er fra Venus.<ref name="Leadbeater" />

[[Fil:Venus symbol.svg|50px|left|♀]]

Det [[Astronomiske symboler|astronomiske symbolet]] for Venus er det samme som man i biologien bruker for å symbolisere [[hun]][[kjønn]]: en sirkel med et lite kors under.<ref name="Stearn1968" /> Symbolet brukes også som et [[Feminisme|feministsymbol]]; i det gamle [[Romerriket|Roma]] var Venus kjærlighetsgudinnen og hun har mye til felles med [[norrøn mytologi]]s [[Frøya (gudinne)|Frøya]] og gresk mytologis [[Afrodite]]. I vestlig [[alkymi]] symboliserer det [[kobber]].<ref name="Stearn1968" /> I antikken ble polert kobber brukt som speil, og symbolet for Venus er i blant blitt tolket som gudinnens speil.<ref name="Stearn1968" />

I sin kontroversielle bok ''[[Worlds in Collision]]'' (1950) argumenterte [[Immanuel Velikovskij]] for at mange historier i [[Det gamle testamente]] er virkelige inntrykk fra en tid da Venus angivelig nesten kolliderte med jorden. Venus var da fremdeles en komet, ifølge Velikovskij, og hadde ennå ikke blitt den fredelige planeten vi kjenner i dag. Han hevdet at Venus forårsaket de fleste av de merkelige hendelsene i Exodus. Han siterer legender fra mange andre kulturer (som greske, meksikanske, kinesiske og indiske) og indikerer at effekten av nesten-kollisjonen var global. Det vitenskapelige samfunnet forkastet hans teori, men boken ble likevel en bestselger.<ref name="Ellenberger" />

=== I science fiction ===
<!-- {{Utdypende|Venus i fiksjon}} -->
Det ugjennomtrengelige skydekket ga [[science fiction]]-forfattere fritt spillerom til å spekulere over forholdene på overflaten. Enda bedre ble det når tidlige observasjoner viste at Venus var svært lik jorden i størrelse og hadde en betydelig atmosfære. Siden banen er nærmere solen enn jorden ble den ofte framstilt som varmere, ofte med en hypertropisk regnskog, men likevel beboelig for mennesker.<ref name="miller2003" group="L" /><ref name="Venusomatic" /> [[Sjanger]]en nådde sitt høydepunkt mellom 1930-tallet og 1950-tallet, mens vitenskapen hadde avdekket noen kjennsgjerninger om Venus, men enda ikke visste om de harde betingelsene på overflaten. De første romferdene viste at virkeligheten så svært annerledes ut, og gjorde slutt på denne sjangeren.<ref name="Dick2001" group="L" /> Etterhvert som kunnskapen om Venus ble bedre, forsøkte science fiction-forfatterne å holde tritt, spesielt ved å beskrive menneskelig [[terraforming]] av Venus.<ref name="Seed2005" group="L" />