Redigerer Vær (avsnitt)

== Havet og været == 
Havet kan lagre enorme mengder varme, og blir varmet opp og avkjølt mye langsommere enn landområder. Dette fører til at [[havstrøm]]mer kan transportere varme over store avstander. Strømmene endrer temperaturen i havoverflaten og kan være svært viktige for klima i kystområder. [[Golfstrømmen]] transporterer varmt vann fra [[Mexicogolfen]] og nordover i [[Atlanterhavet]] til havområdene utenfor kysten vår. Dette fører til at Norge, og de andre landene i Nordvest-Europa, er mye mildere enn andre områder som ligger på samme breddegrad.

Siden havet holder på varmen mye lenger enn kontinentene vil forskjellen mellom havtemperaturen og landtemperaturen være størst et stykke ut på høsten og et stykke ut på våren. Når varm og fuktig luft strømmer inn over land med lavere temperatur om høsten kan det oppstå [[kondensasjon]] og [[tåke]]. Tilsvarende vil kaldt hav om våren føre til at kystområdene ofte er mye kjøligere enn områdene i indre strøk, og i tillegg kan det lett oppstå tåke hvis det strømmer varm luft over havoverflaten.

Havstrømmer kan og påvirke regnmønster, siden havstrømmene fører til varm og fuktig luft som kan gi mer [[nedbør]]. Temperaturvariasjoner som oppstår i havstrømmer nær [[Peru]] kan for eksempel påvirke nedbøren så langt unna som i [[Australia]] gjennom fenomenet kjent som [[El Niño]]. Når kald luft strømmer ut over varmt hav oppstår det ustabilitet som kan skape [[værfront|frontsystem]] og [[lavtrykk]].

[[Fil:Vannkretsløpet.jpg|thumb|right|Vannets kretsløp]]
=== Vannets kretsløp === 
{{Utdypende|Vannets kretsløp}} 
Fuktighet blir hele tiden utvekslet mellom hav, land, luft, planter og skyer, og disse prosessene er drivkraften bak mye av været. Disse prosessene kalles ''det hydrologiske kretsløpet'' eller ''vannets kretsløp''. Om lag 90 prosent av fuktigheten i luften kommer fra havet. Vann [[Fordampning|fordamper]] fra havet, innsjøer og elver når vannflaten blir oppvarmet, og stigende luftbevegelser tar vanndampen opp i atmosfæren. I tillegg vil planter også føre fuktighet ut i atmosfæren gjennom en prosess kalt [[evapotranspirasjon]]. Vanndampen i luften kondenserer til skyer og skaper regn. Regnet kan falle tilbake til havet, eller over land der noe av det blir absorbert av planter og jord, mens resten renner ut i elver eller synker ned i grunnvannet og føres tilbake til havet. Så starter kretsløpet om igjen. Menneskelig aktivitet kan påvirke kretsløpet ved avskoging og bygging av demninger og vannmagasin, som påvirker nedbørsfordelingen, lagring av fuktighet og mengden av vann som fordamper.