Redigerer Vår Frue kirke (Trondheim) (avsnitt)

===Tidligere altertavler===
[[Fil:haard_kristus.jpg|thumb|left|Kristusbildet av Hans Rasmussen Haard fra 1665 sto i minst to altertavler i kirken]]
[[Fil:vfk_altertavle.jpg|thumb|left|Altertavlen ble laget i 1742-44 og etterligner steinformer i tre]]
[[Fil:vfk_int_fr_orgel2.jpg|thumb|left|Før restaureringen var veggene i kirken dekket av veggstoler, kalt pulpiturer]]
[[Fil:vfk_kongestolen.jpg|thumb|left|Kongestolen var den fornemste av pulpiturene og fast plass for stiftamtmannen]]
Etter brannen i 1651 fikk kirken en altertavle, trolig en gave fra noen i menigheten. Denne ble malt av en av byens fremste malere, Hans Rasmussen Haard i [[1665]]. Altertavlen har siden forsvunnet, og bare et billedfelt på 137x107 cm er bevart, mirakuløst nok gjennom to branner og et forsøk på kassering. Altertavlen ble laget på nytt etter hver brann, men billedfeltet ble gjenbrukt.

Billedfeltet viser en triumferende Kristusfigur med seiersfane, et typisk barokkmotiv som sannsynligvis er modellert etter et samtidig kobberstikk og normalt del av en tredelt serie med motiv fra nattverden, korsfestelsen og oppstandelsen. Som eneste sikre verk av Haard er maleriet er historisk interessant, men regnes ikke som noe kunstnerisk høydepunkt, snarere tvert imot. Kristusfiguren er noe hobbitaktig proporsjonert med store hender og føtter, for sikkerhets skyld to høyreføtter. Kunsthistorikeren [[Johan Brodahl|Brodahl]] omtaler bildet som et «smøreri», et produkt av norsk kulturliv «paa bunden av en historisk bølgedal».

Utseendet til resten av tavlen er ukjent, men imponerte ikke den ellers svært nøkterne antikvar Schøning da han i 1770-årene omtalte altertavlen som «af maadeligt Billedhugerie, endnu slettere Maling og ingen Architectur.»<ref>Gl. Kgl. Saml. 4° 2849, gjengitt i Tegninger samlet eller tegnet av Gerhard Schøning, Oslo 1968.</ref> Kirkeinspeksjonen var heller ikke nostalgisk overfor kunstverket, «hvis plumpe Billedarbeide og ilde anbragte Malinger ere uden al Smag og for det øvede Øie endog virkelig stødende», som de skrev da tavlen endelig kunne byttes ut i 1837.

Man forsøke i flere år å selge den gamle tavlen, men da det høyeste budet man fikk kun var to [[speciedaler]], ble den bare liggende og støve ned, helt til den ble endelig skrotet under restaureringen i 1881. Mange år senere dukket billedfeltet opp igjen og er i dag bevart i kirkesamlingen til [[Vitenskapsmuseet]] i Trondheim.