Redigerer Unionsoppløsningen (avsnitt)

====Krigsfrykt og stormaktsinngripen====
[[Fil:Grænsevagten - no-nb digifoto 20160115 00025 NB NS 000085.jpg|thumb|left|Norske soldater på [[grensevakt]] ved riksgrensa mot [[Sverige]] [[1905]]. {{foto|Narve Skarpmoen}}]]
Situasjonen var spent, og det var en viss frykt for krig i begge land. På svensk side ivret enkelte av de militære sjefene og ultrakonservative politikere i Riksdagens førstekammer for militær aksjon.<ref>«[https://snl.no/Unionsoppl%C3%B8sningen_i_1905 Unionsoppløsningen i 1905]». SNL. Besøkt 4. mars 2024.</ref> På norsk side var det en militant gruppe som mente at krevet om å rive grensefestningene var uakseptabelt.<ref>«[https://snl.no/Unionsoppl%C3%B8sningen_i_1905 Unionsoppløsningen i 1905]». SNL. Besøkt 4. mars 2024.</ref> Det hjalp lite at det var repetisjonsøvelse for den svenske hæren i september, og dermed var mange svenske soldater ute. I tillegg hadde den svenske flåten relokert til Göteborg. Den norske hæren gjennomførte i pausen i forhandlingene en delvis mobilisering. Det kom også inn stadig nye rapporter og betenkninger om hvor svenske tropper sannsynligvis befant seg.<ref>[http://www.arkivverket.no/arkivverket/Bruk-av-arkiv/Nettutstillinger/Grensevakt-1905 Grensevakt 1905] - Arkivverket.no, hentet 4. februar 2013</ref> Også flåten var aktiv. Den svenske flåten hadde i august forandret planer fra en defensiv til en mer offensiv handlingsplan, der det gjaldt å sperre den norske flåten inne i Melsomvik mens Sverige kontrollerte havet.<ref>Side 78-80, «Militärt kring 1905», Hörsta forlag, Stockholm 1958</ref>

Det er vanskelig å vurdere krigstrusselen. Løvland beskrev at han under forhandlingene hadde sett på klokken for å fastsette «klokkeslettet, naar bruddet maatte ventes». Muligens var dette en implikasjon på at dette ville medføre krig.<ref>[http://www.nad.riksarkivet.se/sbl/Presentation.aspx?id=9790 Christian Lundeberg]{{Død lenke|dato=mars 2021 |bot=InternetArchiveBot }} - Arne Wåhlstrand i Svensk Biografisk Lexikon, bind XIV, Stockholm 1982-1984. Hentet 27. januar 2013</ref> Likevel er det langt fra sikkert at krig ville ha blitt utfallet. Det var også stor nervøsitet ved grenseområdene, og uvilje fra begge hold til å skyte på «broderfolk» og «sambygdinger».<ref>Side 29-53, Anne Eriksen: ''Den nasjonale erindring - minner om 1905'' i «1905 - Nye perspektiver» av Øystein Sørensen og Torbjörn Nilsson (red.), Aschehoug, Oslo 2005</ref> Det blir også vanskelig å spå utfallet av en krig, enda det rent militært peker i retning av at Sverige ville ha vunnet slagene i første omgang.<ref>Side 22-28, Øystein Sørensen: ''Hva kunne skjedd?'' i «1905 - Nye perspektiver» av Øystein Sørensen og Torbjörn Nilsson (red.), Aschehoug, Oslo 2005</ref>

I de første dagene av forhandlingene hadde Norge brukt tiden på å påvirke stormaktene. Dette gjaldt i hovedsak Fridtjof Nansen og Fritz Wedel Jarlsberg. Hovedvekten lå på påvirkning av andre [[gesandt]]er i [[København]], men det ble også gjennomført et forsøk på å påvirke den britiske regjering. Ettersom Edward VII helst så sin svigersønn på tronen, var den britiske regjering delt mellom korrekt oppførsel og egen vinning. Nansens besøk i London ble imidlertid av liten betydning.<ref>Side 113-114, [http://www3.hf.uio.no/1905/publikasjon/kolle.pdf Jugglery with words] - hovedopphave i historie, Andreas Kolle, november 2004</ref> Spillet om Norges trone, med Carl Bernadotte, Carl av Danmark med flere som kandidater, ble ifølge den tyske minister i Sverige oppsummert av en ikke navngitt diplomat på fransk med ordene «Det er ikke annet enn en stor komedie».<ref>«Ce n'est qu' une grande comedie!», Auswärtiges Amt/Politisches Archiw R8353, von Müller til Bülow, 4. september 1905. Dette ble understreket av Keiser Wilhelm II</ref>

Tyskland nektet å intervenere, da de kjente godt til at Nansens og Wedel Jarlsbergs argumenter om at de historiske festningene skulle ødelegges ikke stemte overens med svenskenes krav. Storbritannia kom med en relativt høflig anmodning om høflighet, mens Frankrikes og Russlands representanter kom med en anmodning til Sverige om å ikke være urimelige, Russlands sendebud på tross av råd fra både den tyske og den britiske gesandt.<ref>National Archives, FO 73/652 Rodd til Lansdowne, 13. september 1905</ref><ref>Auswärtiges Amt, Politisches Archiw, Müller til Bülow, 13. september 1905</ref> Det franske sendebud appellerte til humanitære årsaker, altså de historiske festningene.<ref>Kolle, side 108</ref>