Redigerer USA (avsnitt)

== Politikk og administrasjon ==
{{Utdypende artikkel|USAs politiske system}}
[[Fil:Joe Biden (48554137807) (cropped).jpg|miniatyr|[[Joe Biden]] er fra 20. januar 2021 USAs president.]]
[[Fil:United_States_Constitution.jpg|thumb|upright|[[USAs grunnlov|Den amerikanske grunnloven]]. Denne er verdens eldste fortsatt gjeldende konstitusjon, og skriver seg fra 1787.]]
[[Fil:US Capitol dome Jan 2006.jpg|thumb|[[Capitol]] i [[Washington, D.C.]], der [[Kongressen (USA)|Kongressen]] samles. Kuppelen er inspirert av [[Peterskirken]] i [[Roma]] ]]
De forente stater er verdens eldste fortsatt eksisterende [[føderasjon]], og er et representativt [[demokrati]] basert på [[USAs grunnlov]]. Grunnloven ble vedtatt i [[1789]], da den erstattet [[Konføderasjonsartiklene]].

Det er tre eller fire forvaltningsnivåer i USA. Det føderale nivået står øverst, men [[USAs delstater|delstatene]] har svært stor makt. Delstatene er inndelt i [[Fylke (USA)|fylker]] (i de fleste delstater kalt «counties»; kalt «boroughs» i Alaska og «parishes» i Louisiana). Fylkenes oppgaver varierer fra delstat til delstat. Mange steder har en også kommune- og/eller bystyre som et fjerde nivå, mens enkelte tettsteder ikke har noe slikt nivå og ligger direkte under fylket.

=== De føderale myndigheter ===

De føderale myndigheter følger [[maktfordelingsprinsippet]], og er inndelt i tre deler. Denne inndelingen kalles ''checks and balances'' på amerikansk, da inndelingen er ment å sørge for at ingen av delene blir for sterke i forhold til de andre.

* Den [[politisk forsamling|politiske forsamlingen]] er [[Kongressen (USA)|Kongressen]]. Denne er delt i to deler, [[Senatet (USA)|Senatet]] og [[Representantenes hus (USA)|Representantenes hus]]. I Senatet er alle delstater representert med to senatorer, mens antallet representanter i «Huset» bestemmes av folketallet i delstatene, noe som justeres av den landsomfattende folketellingen hvert tiende år. Valgene til Representantenes hus foregår i enmannskretser. Kongressen er [[lovgivende makt]], og har ansvaret for føderale budsjetter. Det er også Kongressen som har myndighet til å [[krigserklæring|erklære krig]], samt myndighet til å godkjenne internasjonale traktater.
* Den [[utøvende makt]] ledes av [[USAs president|presidenten]]. Presidenten utpeker regjeringsmedlemmene, som også må godkjennes av Senatet. Presidenten har svært vide fullmakter utenrikspolitisk, og er øverstkommanderende for de væpnede styrker. Presidenten kan også nedlegge [[veto]] mot lov- og budsjettvedtak i Kongressen. Det kreves {{Brøk|2|3}} flertall i begge kamre av Kongressen for å oppheve et veto.
* Den [[dømmende makt]] består av et system med føderale domstoler, med [[USAs høyesterett|høyesterett]] på toppen. Høyesterett har stor makt, og kan erklære lover forfatningsstridige.

Grunnloven ligger til grunn for det amerikanske systemet, og regulerer de fleste forhold mellom de føderale myndigheter og folket. Delstatene har sine egne grunnlover, som imidlertid ikke kan overstyre den føderale grunnloven. Den føderale grunnloven kan endres på to måter, og begge måtene krever at tre fjerdedeler av delstatene godkjenner tillegget. Grunnlovstillegg kalles ''amendments'' i USA. Det har vært 27 grunnlovstillegg, der ''[[Bill of Rights (USA)|Bill of Rights]]'' (ratifisert i 1791) er det mest kjente. De garanterer grunnleggende demokratiske rettigheter som [[ytringsfrihet]], [[religionsfrihet]] og [[pressefrihet]], i tillegg til ting som retten til å bære [[våpen]]. Andre viktige grunnlovstillegg er det trettende som opphevet [[slaveri]]et, og det nittende som gav kvinner [[stemmerett]].

=== Valg ===
På alle nivåer velges politikere direkte av velgerne i hemmelige [[flertallsvalg]], med unntak av [[USAs president|presidenten]] og [[USAs visepresident|visepresidenten]] som velges av [[Valgmannskollegiet i USA|valgmannskollegiet]] som består av valgmenn valgt i de enkelte delstater og i Washington, D.C. På føderalt nivå og i de aller fleste tilfeller på delstats- og lokalpolitisk nivå velger velgerne lederen for [[Utøvende makt|den utøvende makt]] (president, guvernører, byrådsledere o.l.), mens disse igjen utpeker medlemmene av regjeringen. Det er ikke [[parlamentarisme]] i USA, og regjeringsmedlemmer står i hovedsak ansvarlig kun overfor presidenten. Mange steder velges også dommere, men i de fleste delstater utpekes disse av guvernøren. Det er svært mange embetsmenn og råd/styrer som velges direkte av folket i USA, slik som for eksempel lokale skolestyrer.

I USA omfatter valgordningen også [[tilbakekallingsvalg]]. ''Recall election'' er en form for folkeavstemning der innbyggerne kan stemme over om en valgt politiker eller embetsperson skal miste jobben. 

For at et slikt valg skal holdes må, et visst antall av innbyggerne ønske det, noe som oftest fremkommer gjennom underskriftskampanjer.<ref>{{Kilde avis|tittel=Mot nyvalg i california|avis=VG nett|url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/M3llRM/mot-nyvalg-i-california-caitlyn-jenner-vil-bli-guvernoer|dato=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Californiaguvernør på vei mot knusende seier|avis=VG-nett|url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/7dqjMW/california-guvernoer-paa-vei-mot-knusende-seier|dato=}}</ref>

=== Politiske partier ===

Amerikansk politikk domineres av to partier, [[Det republikanske parti (USA)|Det republikanske parti]] og [[Det demokratiske parti (USA)|Det demokratiske parti]]. Disse to partiene deler de aller fleste posisjoner mellom seg, selv om uavhengige kandidater er vanligere på lokalt nivå. Generelt sett er republikanerne [[konservatisme|konservative]] og demokratene det som i amerikansk språkbruk omtales som «liberale» (sentrum-venstreorienterte), men begge partiene rommer et vidt spekter av ulike politiske oppfatninger. Av mindre føderale partier kan [[United States Libertarian Party|Det libertarianske parti]], [[United States Constitution Party|Konstitusjonspartiet]] og [[Green Party (USA)|Green Party]] nevnes. Siden det 19. århundre har det vært totalt 30 senatorer, 111 representanter i [[Representantenes hus (USA)|Representantenes hus]] og 28 guvernører som ikke har representert Det demokratiske parti eller Det republikanske parti.

=== Administrativ inndeling ===
{{Utdypende artikkel|USAs delstater}}
USA består av 50 [[delstat]]er, samt forbundsdistriktet [[Washington, D.C.|District of Columbia]] (Washington, D.C.), som er landets hovedstad. 48 av disse ligger i det som kalles «[[det kontinentale USA]]», i tillegg kommer [[Alaska]], som skilles fra resten av USA av [[Canada]], og [[Hawaii]], som ligger i [[Stillehavet]]. Rent formelt heter [[Massachusetts]], [[Pennsylvania]], [[Kentucky]] og [[Virginia]] «Commonwealth» i stedet for delstater ("state"), men dette har ingen juridisk eller praktisk betydning—i motsetning til Puerto Rico, som er definert som Commonwealth og derfor ikke har status som delstat. Kun "states" har rett til full representasjon i den føderale Kongressen.

USA har også flere oversjøiske besittelser. Av disse er øyen [[Puerto Rico]] i [[Det karibiske hav]] den største. Andre områder tilhørende USA er [[De amerikanske Jomfruøyer]], [[Amerikansk Samoa]], [[Guam]], [[Nord-Marianene]] og enkelte småøyer som ikke er bebodd. Siden [[1898]] har også USA hatt en marinebase på [[Cuba]], [[Guantanamo Bay Naval Station]]. Denne har en spesiell status, og styres av det amerikanske forsvaret.

;Klikkbart kart over delstater
{{USA delstatskart}}
{{Clear}}

=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
{{Utdypende artikkel|USAs forsvar}}
[[Fil:960711-N-7340V-001_Ships_Conduct_UNREP.jpg|thumb|Hangarskipet [[USS «George Washington»]] sammen med jageren [[USS «Arthur W. Radford»]]. Hangarskipgruppene har en enorm slagkraft, og er en viktig årsak til USAs globale, militære dominans.]]
De væpnede styrkene i USA er underlagt politisk kontroll, og [[Forsvarsdepartementet (USA)|Forsvarsdepartementet]] styrer de fire grenene [[United States Army|hæren]], [[United States Navy|marinen]], [[United States Marine Corps|marinekorpset]] og [[United States Air Force|flyvåpenet]]. I tillegg finnes den femte grenen [[United States Coast Guard|kystvakten]], som ligger under [[Sikkerhetsdepartementet (USA)|Sikkerhetsdepartementet]]. I krigstid blir imidlertid kystvakten overført til [[Marinedepartementet (USA)|Marinedepartementet]].

Det amerikanske forsvaret har en mannskapsstyrke på 1,4 millioner i aktiv tjeneste, i tillegg til flere hundre tusen i [[Nasjonalgarden]] og i reservestyrkene. USA har en profesjonell hær, men [[verneplikt]] kan innføres i krigstid.

USAs forsvar er verdens sterkeste, og landet er verdens eneste [[supermakt]]. Forsvarsbudsjettet er på fire prosent av [[Bruttonasjonalprodukt|BNP]], dette utgjør hele 48&nbsp;% av verdens forsvarsutgifter.<ref name="Stockholm" /> Det amerikanske forsvaret har mer enn 700 baser rundt om i verden, og er operative verden rundt. USA har elleve aktive [[hangarskip]] samt en stor flåte strategiske [[Undervannsbåt|ubåter]], noe som gjør landets forsvarsevne svært fleksibel.

USA var med på å grunnlegge [[NATO]] i [[1949]], alliansen har siden vært en hjørnestein i amerikansk sikkerhets- og utenrikspolitikk. Ved siden av landene i NATO er andre viktige allierte [[Israel]], [[Saudi-Arabia]] og [[Japan]] og [[Australia]]. Blant NATO-landene er båndene til [[Tyrkia]] og [[Storbritannia]] av de sterkeste, og landene har et tett forsvarssamarbeid.

Landet er også med i Quad-samarbeidet, et formalisert samtaleforum for fire nasjoner, [[Australia]], [[India]], [[Japan]] foruten USA selv,<ref>{{Kilde avis|tittel=USA-ledet allianse ruster opp mot Kina – advares mot «giftig kald krig-mentalitet»|avis=ABC nyheter| url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2021/03/12/195745831/usa-ledet-allianse-ruster-opp-mot-kina-advares-mot-giftig-kald-krig-mentalitet| dato=2021-03-21|sitat=Quad-alliansen ble blåst liv i 2017. Nå tror eksperter de ruster opp til å ta opp kampen mot Kinas stadig økende makt.}}</ref> i forbindelse med utenrikspolitikken i Stillehavsregionen

Siden [[andre verdenskrig]] har USA kontinuerlig vært i krig. Siden 2001 har det meste av amerikansk krigføring funnet sted i [[Midtøsten]]. [[Krigen i Afghanistan (2001–)|Krigen i Afghanistan]], som varte fra 2001 til 2021, var USAs mest langvarige krig i historien, men endte i tap. USA startet [[Irak-krigen]] i 2003 og trakk seg ut i 2011, men sendte styrker tilbake til Irak i 2014 i forbindelse med [[IS]] sin offensiv, og har fortsatt sitt engasjement der siden.