Redigerer Tyskland (avsnitt)

==Samferdsel==
[[Fil:Berlin_SBahn_HackescherMarkt_east.jpg|thumb|Del av [[S-bane]]n i Berlin]]
Det store folketallet og den høye befolkningstettheten stiller store krav til samferdselen, både organiseringen av de store trafikkmengdene og hensyn til helse og miljø. Periodevis har Tyskland vært pionerer innen deler av samferdselssektoren.

===Jernbaner===
Tysklands jernbaner (inkl. [[S-bane]]r, men ikke [[tunnelbane]]r) utfører årlig et [[transportarbeid]] på ca. 75 milliarder passasjerkilometer, dvs. at hver tysker gjennomsnittlig kjører ca. 900 km årlig med tog. Markedsandelen var 7,7 % i 2006. Det er i overkant av gjennomsnittet i Vest-Europa, men lavere enn i blant annet Sveits, Frankrike, Danmark og Sverige.

Lokaltrafikken med tog (S-baner, av tysk S-Bahn, Stadtschnellbahn) er stort sett godt utbygd rundt de største byene. Dette gjelder særlig forbindelsene til og fra sentrum, mens tverrforbindelser ofte mangler selv i de største byene. S-togene fungerer i praksis mest som [[pendling|pendlertog]] og utgjør en viktig del av det tyskerne kaller Öffentlich Personennahverkehr (ÖPNV), dvs. kollektiv nærtrafikk.

Tidlig på 1900-tallet var tyskerne pionerer innen datidens [[høyhastighetstog]], både med verdensrekorder for forsøkstog og raske tog i vanlig trafikk (for eksempel [[Fliegender Hamburger]]). Slik er det ikke i dag, hvor blant annet Frankrike, Japan og Kina ligger foran i sporet. Disse landene har lange høyhastighetsbaner med hastigheter på 300-350 km/t, mens de tilsvarende i Tyskland foreløpig er korte og fåtallige. Tysklands jernbanene ble forsømt i nazitiden (1933–1945) og i øst også i [[DDR]]-tiden (1945–1990) – i tillegg til at de viktigste trafikkstrømmene i Vest-Tyskland etter delingen i 1945 ble omstilt fra øst–vest (for eksempel Hamburg–Berlin) til nord–sør; etter Tyskland samling fikk så igjen øst–vest-forbindelse stor betydning. Mye av jernbaneinvesteringene måtte derfor brukes på gjenoppbygging og elektrifisering; for eksempel tok det over 60 år å få kjøretiden Hamburg–Berlin under det ''Fliegender Hamburger'' presterte tidlig i 1930-årene.

[[Siemens]]' høyhastighetstog [[InterCityExpress|ICE 3]] er mye brukt på tyske hovedlinjer og internasjonale forbindelser, i tillegg til at varianter av dette toget brukes blant annet i Spania, Russland og Kina.

===Sporveier og tunnelbaner===
[[Fil:Frankfurt_Hauptbahnhof_U-Bahn_Typ_U3_Linie_U4.jpg|thumb|Del av [[Frankfurts undergrunnsbane]]]]
I tiårene etter 1945 beholdt tyske byer (både i Øst- og Vest-) sporveissystemene i større grad enn i for eksempel Frankrike og Storbritannia. Det var tyskerne som i 1970-årene lanserte den forbedrede trikk, den moderne [[bybane]] (ordet ’’bybane’’ er et lån fra tysk ’’Stadtbahn’’). Tyskerne har også eksportert bybanevogner, bybaneteknologi og –ideologi. De eldre leddtrikkene i Oslo ([[SL-79]]) er således produsert av Siemens/Düwag, likeså trikkene i for eksempel [[San Diego]]. Også [[Tram-Train]]-konseptet, dvs. trikker som har flere strømsystemer så de også kan gå på ordinære jernbaner, stammer fra Tyskland og finnes blant annet i [[Karlsruhe]] og [[Kassel]]. Det var også tyskerne som gjenopptok utviklingen av [[lavgulv]] (tysk Niederflur) i 1980-årene (jf. [[universell utforming]]).

Tunnelbaner (tysk U-Bahn) finnes bare i de største byene, da de er temmelig kostbare å bygge; de har til gjengjeld høy kapasitet. De har gjerne kortere stasjonsavstander og lavere fart enn S-banene, og de går i mindre grad ut i forstedene slik at S-baner og tunnelbaner utfyller hverandre. Berlin og München har de mest trafikkerte S-bane og tunnelbanesystemene.

===Busser===
[[Buss]]en er et viktig transportmiddel i alle europeiske land, og Tyskland er intet unntak. Medlemmene av Verband Deutsche Verkehrsunternehmen (VDV), som står for 95 % av landets kollektive nærtrafikk, transporterer på en vanlig arbeidsdag 28 mill. passasjerer i busser og 9,8 mill. i skinnegående transportmidler; i 2009 disponerte selskapene 37 000 busser, 7300 sporvogner og T-banevogner, og 19 000 jernbanevogner.<ref>Stefan Göbel 2010: 2. Nordhessische Verkehrstage bei Profilbeton. Stadtverkehr 7-8/2010, s. 23.</ref>

[[Karl Benz]] fremstilte den første (motor)bussen i [[1895]], og hans selskap gikk senere inn i det som etter ytterligere oppkjøp og fusjoner er blitt til [[MAN SE]]. En annen betydelig bussprodusent er [[Daimler AG]]. I bytrafikken brukes busser særlig til de mindre trafikkstrømmene, for eksempel i de mindre byene, og tverrforbindelser mellom S-banelinjene i større byer. I tillegg er mange av jernbanens sidelinjer erstattet med busser. Bussene brukes også på en del lengre strekninger.

De fleste bussene er [[diesel]]drevne, men noen få byer har også [[trolleybuss]]er, batteridrevne busser og/eller gassdrevne busser.

===Biltrafikk===
[[Fil:A 20 bei Langsdorf.jpg|thumb|[[Autobahn]]]]
Mer enn andre europeiske land omtales Tyskland som «billandet». Biltettheten i Tyskland er da også høy (556 biler pr. {{formatnum:1000}} innbyggere i 2006, 450 i Norge<ref>På fire hjul. Statistisk sentralbyrå; www.ssb.no/norge/transport.pdf</ref>), noe som sammen med den store befolkningstettheten gjør trafikkavviklingen ytterst krevende. Tyskland var tidlig ute med å produsere biler, og folk som [[Gottlieb Daimler]], [[Karl Benz]] og [[Rudolf Diesel]] hører med blant bilismens pionerer. Tyskland begynte også tidlig å produsere [[motorvei]]er. Den første parsellen ble åpnet av [[Konrad Adenauer]] i [[1932]] (også oppgitt til [[1929]]<ref name="Getting around Germany">[http://www.gettingaroundgermany.info/autobahn.shtml Getting around Germany]</ref>), men [[Adolf Hitler]] var den første som (i [[1933]]–[[1941]]) lot bygge motorveier i stor stil, nemlig {{formatnum:2128}} km. I [[1992]] var en oppe i nesten {{formatnum:11000}} km motorvei, men deretter har utbyggingen pga. voksende miljøinteresse<ref>{{Kilde www |url=http://www.newsahead.com/preview/2010/05/19/germany-19-may-2010-first-section-of-autobahn-completed-75-years-ago/index.php |tittel=Newsahead.com |besøksdato=2010-08-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100811005007/https://www.newsahead.com/preview/2010/05/19/germany-19-may-2010-first-section-of-autobahn-completed-75-years-ago/index.php |arkivdato=2010-08-11 |url-status=død }}</ref>gått langsommere, til {{formatnum:12532}} km i 2007.<ref name="Getting around Germany" /> Det var også Hitler som grunnla [[Volkswagen]]werke og byen [[Wolfsburg]]. Da byen ble grunnlagt, understreket arbeidsminister [[Robert Ley]] at byen skulle oppkalles etter ham.

Tyskland er blant de få europeiske land som fortsatt har motorveier uten [[fartsgrenser]]. Dette gjelder ca. 2/3 av motorveinettet (også oppgitt til 53 %<ref name="NGO-online">Ngo-online, Internet-Zeitung für Deutschland 2007: 120 Kilometer pro Stunde: Tempolimit soll Kohlendioxid-Emissionen von Pkw um 9 Prozent senken können. Besøkt 1. august 2010. http://www.ngo-online.de/2007/05/2/120-kilometer-pro-stunde/</ref>), som i stedet har en anbefalt fartsgrense (vanligvis 130 km/t), og enkelte har fartsgrenser under visse forhold som våt veibane. Miljøvernere og andre har gått inn for fartsgrenser. 120 km/t på motorveiene er beregnet å redusere biltrafikkens CO2-utslipp med 9–30 %<ref name="NGO-online" />.<ref>{{Kilde avis|tittel=German Speed Limits: I Can't Drive 155|avis=The Truth About Cars|url=http://www.thetruthaboutcars.com/by-thy-speed-limits-thy-shall-be-known/|besøksdato=2017-01-14|dato=2006-12-30|språk=en-US|arkiv-dato=2009-11-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20091125103438/http://www.thetruthaboutcars.com/by-thy-speed-limits-thy-shall-be-known/|url-status=yes}}</ref> En slik fartsgrense vil også gi mindre lokale luft[[forurensning]]er, og betydelig mindre [[støyforurensning|støy]] (når hastigheten øker fra for eksempel 100 til 200, firedobles bilstøyen<ref>Calculation of ROAD traffic noise; http://www.xs4all.nl/~rigolett/ENGELS/vlgcalc.htm, besøkt 1. aug. 2010.</ref>). Men dette oppfattes som [[politisk korrekt|politisk ukorrekt]] (PUK) i Tyskland, hvor fri fart-lobbyen er meget sterk. Et utvalg i regi av regjeringen beregnet i 2005 dessuten at det ikke skjedde flere ulykker på motorveiene uten fartsgrenser enn på motorveier med fartsgrenser. Det kan skyldes blant annet at fartsgrensen for tunge kjøretøy og kjøretøy med tilhenger er 80 km/t, at det i rettssaker og forsikringsoppgjør etter ulykker regnes som skjerpende om en har overskredet den anbefalte fartsgrensen – og at stadige bilkøer reduserer hastighetene. For øvrig er de generelle fartsgrensene henholdsvis 100 km/t og 50 km/t på landeveier og i byer.<ref>{{kilde www |url=http://driving.drive-alive.co.uk/driving-in-germany.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-08-14 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100418153917/http://driving.drive-alive.co.uk/driving-in-germany.htm |arkivdato=2010-04-18 }}</ref>

I 2006 omkom {{formatnum:5094}} mennesker i trafikken, mot {{formatnum:11300}} i 1991. Nedgangen i denne perioden, da det ble åpnet få nye motorveier, var sterkere enn i de fleste vesteuropeiske land, og i forhold til folketallet hadde Tyskland i 2006 færre trafikkdrepte enn gjennomsnittet i EU.<ref>Road Accident statistics in Europe; http://www.mnt.ee/atp/failid/prstats.pdf {{Wayback|url=http://www.mnt.ee/atp/failid/prstats.pdf |date=20100215114600 }}</ref>

Enkelte byer, for eksempel München og Berlin, har innført [[lavutslippssone]]r, hvor bare biler med lave eller ingen utslipp slipper inn. Freiburgs bydel [[Vauban (Freiburg im Breisgau)|Vauban]] er tilnærmet bilfri.

===Skipsfart og vannveier===
Tyskland har en betydelig kystlinje, selv om østersjøkysten ble forkortet etter nederlagene i verdenskrigene. Alle tyske storbyer unntatt München ligger ved sjøen eller ved seilbare elver. Hamburg ligger ca. 100 km fra sjøen, men er like fullt Europas største havn etter Rotterdam.<ref>{{Kilde www|url=http://wiki.answers.com/Q/What_are_the_biggest_harbours_in_europe|tittel=What are the biggest harbors in Europe|besøksdato=2017-01-14|verk=Answers.com}}</ref> Containerhavnen kan håndtere mer enn 25&nbsp;000 [[TEU]]'er pr. døgn, og havnen håndterer 36 mill. tonn gods pr. år og er verdens største importhavn for blant annet kaffe.<ref>{{Kilde www|url=http://www.smart-travel-germany.com/hamburg-port.html|tittel=Hamburg Port -- One Of The Biggest Harbours Worldwide|besøksdato=2017-01-14|verk=www.smart-travel-germany.com}}</ref>

Vannveiene spiller en viktig rolle for godstransporten – unntatt i sørøst, hvor vassdragene egner seg bedre til vannkraftproduksjon enn til transport. [[Rhinen]] er seilbar for mindre skip gjennom hele Tyskland til Basel. [[Donau]] har offentlig skipstrafikk med større fartøyer opp til [[Kelheim]] (like ovenfor [[Regensburg]]). Fra Kelheim går [[Main-Donau-kanalen]] via [[Main]] til Rhinen, så kanalen muliggjør en gjennomgående vannvei fra [[Nordsjøen]] til [[Svartehavet]] (og, via [[Kalatsj-na-Donu]]–[[Volgograd]]-kanalen, til [[Kaspihavet]]). Svært viktig er [[Kielkanalen]], som forbinder Nordsjøen og Østersjøen.

===Sykkeltrafikk===
Tyskland har et til dels godt utbygd sykkelveinett, også i storbyene, hvorav for eksempel München har 1200 km sykkelveier. I delstaten Nordrhein-Westfalen alene ble det i 2000-2004 bygget 801 km sykkelveier, og i 2005-2009 ytterligere 944 km sykkelveier.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nationaler-radverkehrsplan.de/neuigkeiten/news.php?id=2998|tittel=Fahrradland Nr. 1 - Radverkehrsnetz wurde ausgebaut|besøksdato=2017-01-14|dato=2010-07-08|etternavn=ehlers|språk=de|verk=www.nationaler-radverkehrsplan.de|arkiv-dato=2016-03-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160312062709/http://www.nationaler-radverkehrsplan.de/neuigkeiten/news.php?id=2998|url-status=yes}}</ref> Sykkelandelene i for eksempel Münster og Freiburg, målt i antall reiser, er henholdsvis 35 % og 26 % (sammenlignet med 9 % i Trondheim, 6 % i Stavanger og 3 % i Bergen).<ref>{{Kilde www|url=http://www.sykkelby.no/Studieturer/4074|tittel=Forside - Sykkelbynettverket|besøksdato=2017-01-14|etternavn=Sykkelbynettverket|verk=www.sykkelby.no|arkiv-dato=2013-09-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130928065652/http://www.sykkelby.no/Studieturer/4074/|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.slf.no/Sykkelfakta/49257|tittel=Syklistenes Landsforening|besøksdato=2017-01-14|etternavn=www.davidbrabrand.com|verk=www.slf.no}}</ref>
Det finnes også et stort nett av langdistansesykkelveier (Radfernwege) mellom ulike landsdeler og disse er stort sett godt skiltet med spesielle sykkelskilt.