Redigerer Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms (avsnitt)

== Hjemkomst og gjenreisning ==
[[Fil:Norway. Four hundred miles north of the Arctic circle, and only ten miles from the Russian border, in the twin towns... - NARA - 541748.tif|miniatyr|Kirkenes, som ble bombet under tyskernes tilbaketog, tidlig på 1950-tallet. {{Byline|[[National Archives and Records Administration]]}}]]
[[Fil:Vardø Church.jpg|miniatyr|upright|[[Vardø kirke]] fra 1958 er et resultat av gjenreisingen. Den ble tegnet av arkitekt [[Eyvind Moestue]] og reist i betong der den gamle trekirken fra 1869 hadde stått.]]

I Øst-Finnmark begynte de som hadde unndratt seg evakuering å trekke ned mot branntomtene høsten 1944, mens i Vest-Finnmark var det først mulig etter den tyske kapitulasjonen i mai 1945.<ref name="Petterson94" /> Under minerydding i Karasjok ble 22 personer drept i en eksplosjon.<ref name="Hauglid" />{{rp|side=91}}

Nord-Troms og Finnmark sto for omkring en tredel av den samlede materielle krigsskaden i Norge. Det var midlertidig forbud mot å reise tilbake til de utbrente landsdelen, men forbudet ble ignorert i det som i praksis var en stor sivil ulydighetsaksjon.<ref>[[#refEriksen1987|Eriksen (1987)]]</ref> I ''[[Nordlys]]'' ble det 15. mai 1945 kunngjort forbud mot å vende tilbake: «Enhver som blir påtruffet vil ubønnhørlig bli sendt tilbake og kan risikere å bli stilt til ansvar for sin handlemåte.»<ref name="Hauge" /> Forbudet var fra myndighetenes side basert på faren ved minelagt områder samt ønsket om å få tid til å organisere gjenreisingen. 40&nbsp;% av de evakuerte fra Finnmark reiste hjem allerede første sommeren etter krigen, og ved utgangen av 1946 hadde omkring 90&nbsp;% av befolkningen returnert til hjemplassene. Den spontane tilbakeflyttingen var problematisk fordi alt manglet: materialer, transport, håndverkere og penger. De første som kom, måtte bo i telt eller bygge seg skjul av det de måtte finne i ruinene. Vinteren 1945–1946 var hard for de som vendte hjem til branntomter. Den varige gjenreisninga av hus og infrastruktur kom i gang for alvor våren [[1947]] og fortsatte med stor aktivitet til henimot [[1960]]. Det tok omkring 10 år før tallet på boliger var kommet på førkrigsnivå.<ref name="Petterson94" />

For eksempel vendte befolkningen fra Loppa tilbake forsommeren 1945 til et sted der alt var ødelagt etter at de var evakuert 10. november 1944.<ref name="Loppa">Gamst, Leonhard og Harald Samuelsberg: ''Loppas historie. Bygdebok for Loppa kommune.'' Utgitt av Loppa kommune, 1983.</ref>

Pasientene fra tuberkulosesykehuset i Talvik ved Altafjorden reiste ikke tilbake, men ble værende på sykehus dels i Valdres, dels i Mo i Rana.<ref name="Alta" />

=== Sivil administrasjon ===
[[Fil:Sykestuen (17181461307).jpg|miniatyr|Feltsykehus i Finnmark, våren 1945.{{byline|Fra sykepleier Marit Lysnes album}}]]
I medhold til kongelig resolusjon ble [[Peder Holt]] konstituert som fylkesmann i de befridde delene av Finnmark den 14. november 1944 av distriktskommandosjefen Arne Dahl.<ref name="SPA" /><ref name="GF" />

=== Boliger ===
Det var stor boligmangel i Finnmark og Nord-Troms etter krigen. Statsminister [[Einar Gerhardsen]] oppsummerte det slik: «I sin brutale enkelthet er problemene følgende: Til en befolkning på 70 000 mennesker står det igjen hus til vel 10 000 mennesker».<ref>[[Norgeshistorie.no]], Arvid Petterson, [https://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/artikler/1737-gjenreisningen-av-finnmark-og-nord-troms-etter-1945 «Gjenreisningen av Finnmark og Nord-Troms etter 1945»]. Hentet 11. sep. 2017.</ref> I 1945 ble det opprettet et eget gjenreisingsdirektorat under Forsyningsdepartementet bygget opp i eksil i London.<ref>https://snl.no/Forsyningsdepartementet</ref> [[Finnmarkskontoret i Harstad]] var gjenreisningsdirektoratets avdeling for Finnmark og Nord-Troms (kontoret ble omorganisert i 1948 og en del saker overført til andre etater).<ref>{{Kilde www |url=http://www.nsd.uib.no/polsys/data/forvaltning/enhet/10204/endringshistorie |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2018-07-01 |arkiv-dato=2018-07-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180701165140/http://www.nsd.uib.no/polsys/data/forvaltning/enhet/10204/endringshistorie |url-status=yes }}</ref><ref>https://snl.no/Finnmarkskontoret</ref> Finnmarkskontoret ble lagt til Harstad og ikke Troms på grunn av bedre kapasitet på lager og kaier samt innkvartering av tjenestemenn. Rundt Harstad ble det satt opp syv flyktningleirer for evakuerte i påvente av gjenreising av boliger. Leiren på Trondenes var den største med 1000 innkvarterte og den var i bruk til 1951.<ref>{{Kilde www |url=https://www.framtidinord.no/nyheter/article10812974.ece |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2018-07-01 |arkiv-dato=2018-07-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180701193816/https://www.framtidinord.no/nyheter/article10812974.ece |url-status=yes }}</ref> Finnmarkskontoret prøvde å utnytte den store brakkebyggingskapasiteten som allerede fantes. Det ble utlyst arkitektkonkurranser for å standardisere typene som skulle bygges og produseres. Husene ble laget i tre type i Sør-Norge og sendt nordover, men bare 1000 hus ble levert fram til fram til vinteren 1946–1947 vesentlig på grunn av dårlig planlagt transport og mangel på fagfolk til å få husene reist.<ref name="IB" />

Kort tid [[Norge i etterkrigstida|etter krigen]] satte [[Stortinget]] i gang et storstilt arbeid for å gjenreise bebyggelsen i Finnmark. Gjenreisingen var trolig den største og mest krevende for Norge etter 1945.<ref name="Kristiansen">Kristiansen, Tom: Forskningen om frigjøringen av Finnmark, ''Ottar'', nr 4/1994 (hefte nr 202), utgitt av Tromsø Museum.</ref> <ref> [https://www.nb.no/items/731ce2bdb2c3cde20b2b9f03888fdd68?page=13&searchText=Skjelterhus Erik Lorange: På gjenreiste stier. Byggekunst 1972 ] </ref>

Nedbrenninga av hus i Finnmark medførte at det praktisk talt ikke finnes eldre bebyggelse enn fra 1946 i regionen.{{Tr}}