Redigerer Sverige (avsnitt)

== Politikk og administrasjon ==
[[Fil:Riksdagen June 2011.jpg|miniatyr|Riksdagshuset i Stockholm]]
{{Utdypende|Sveriges politiske system}}

Sverige har vært et [[monarki]] i nesten ett årtusen med skiftende kontroll av en [[Sveriges riksdag|Riksdag]]. Den lovgivende makt har vært delt mellom kongen og Riksdagen. Den utøvende makt var delt mellom kongen og et adelsråd inntil 1680, etterfulgt av et eneveldig kongedømme.

Som en reaksjon på nederlaget i den store nordiske krig begynte ''frihetstiden'' i 1719, etterfulgt av tre organisatorisk forskjellige konstitusjonelle monarkier i 1772, 1789 og 1809, der den siste inneholdt flere borgerlige rettigheter. 

=== Sveriges forfatning ===
{{utdypende|Sveriges konstitusjon}}

Sveriges forfatning reguleres av flere lover som har preg av [[Konstitusjon|grunnlov]]:<ref name=":5" /><ref name=":6" /><ref name=":9">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Sweden|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctt46n00f.18|utgiver=Amsterdam University Press|oppslagsverk=Acquisition and Loss of Nationality{{!}}Volume 2: Country Analyses|dato=2006|besøksdato=2024-05-07|isbn=978-90-5356-921-4|side=517–550|fornavn=Hedvig Lokrantz|etternavn=Bernitz|redaktørfornavn=Rainer|redaktøretternavn=Bauböck}}</ref><ref name=":11">{{Kilde artikkel|tittel=Grunnlovens funksjon i de nordiske land|publikasjon=Tidsskrift for Rettsvitenskap|doi=10.18261/ISSN1504-3096-2014-05-03|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-3096-2014-05-03|dato=2015-01-14|fornavn=Fredrik|etternavn=Sejersted|serie=|språk=no|bind=127|hefte=5|sider=535–562|issn=0040-7143|besøksdato=2024-05-07}}</ref>

* ''Regeringsformen'' av 1809 var en forfatning på linje med [[Norges Grunnlov|Norges grunnlov]] av 1814.<ref name=":8">{{Kilde artikkel|tittel=Bård Frydenlund og Odd Arvid Storsveen: Veivalg for Norden 1809–1813|publikasjon=Historisk tidsskrift|doi=10.18261/ISSN1504-2944-2014-01-07|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-2944-2014-01-07|dato=2014-03-31|fornavn=Dag|etternavn=Michalsen|serie=1|språk=no|bind=93|sider=153–158|issn=0018-263X|besøksdato=2024-05-07}}</ref><ref name=":5" /> Ny lov om regjeringsformen kom i 1974 og fastsetter styringsformen i Sverige.<ref name=":9" />
* ''Successionsordningen'' regulerer tronfølgen til den svenske tronen.
* ''Tryckfrihetsförordningen'' av 1949 fastsetter fri meningsutveksling og opplysning for alle borgere.
* ''Yttrandefrihetsgrundlagen'' av 1991 er en forlengelse av ''tryckfrihetsförordningen'' og dekker blant annet andre nye medier.

Ifølge grunnloven er den øverste myndighet i Sverige Riksdagen som har 349 medlemmer. Riksdagen kan oppløses og valg må holdes hvert fjerde år.<ref name=":6" /> Riksdagen kan endre grunnloven. For at Riksdagen kan endre grunnloven kreves et to vedtak i Riksdagen, og det skal avholdes et riksdagsvalg mellom disse to vedtakene.<ref name=":5" /> Grunnlovsvedtak i Riksdagen skjer med vanlig flertall, ikke [[kvalifisert flertall]] slik det er vanlig i andre land. Samtidig kan et mindretall i Riksdagen kreve at forslag til forfatningsendringer legges ut til [[folkeavstemning]].<ref name=":11" /> Lovgivning kan fremlegges av regjeringen eller av en gruppe eller enkeltrepresentanter fra Riksdagen. Medlemmene av Riksdagen velges etter et proporsjonalt valgsystem for en fireårsperiode. 

Regjeringen leder formelt forvaltningen (departementene) som et kollektivt organ, mens i Norge leder statsrådene hvert sitt departement.<ref name=":6" /> Regjeringen utfører sin funksjon uten monarken som er et symbolsk statsoverhode.<ref name=":0" /> Vedtak i regjeringen skjer uavhengig av kongen og kongens underskrift er ikke nødvendig; mens i Norge og Danmark må både statsråden og kongen signere ([[kontrasignatur]]) som et middel til å kontrollere statsoverhodets beslutninger.<ref name=":6" /> 

==== Bakgrunn og vesentlige endringer ====
Regjeringsformen av 1809 var en vesentlig omlegging av statlige myndigheter i Sverige og skjedde gjennom en palassrevolusjon mot [[Gustav IV Adolf av Sverige|Gustav IV Adolf]]. 1809-forfatningen la [[Charles Montesquieu|Montesquieus]] [[Maktfordelingsprinsippet|maktfordeling]] til grunn og fastsetter statsmaktene som utøvende, lovgivende og dømmende. Statsrådene ble i 1809 gjort ansvarlige overfor parlamentet.<ref name=":10">{{Kilde artikkel|tittel=Sweden: From Great Power to Welfare State|publikasjon=Journal of Economic Issues|url=https://www.jstor.org/stable/4224039|dato=1970|fornavn=Hans|etternavn=Brems|serie=|bind=4|hefte=2/3|sider=1–16|issn=0021-3624|besøksdato=2024-05-07}}</ref><ref name=":8" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Gustav IV Adolf og Norge|publikasjon=Historisk tidsskrift|doi=10.18261/ISSN1504-2944-2012-02-04|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-2944-2012-02-04|dato=2012-07-04|fornavn=Morten Nordhagen|etternavn=Ottosen|serie=2|språk=no|bind=91|sider=221–250|issn=0018-263X|besøksdato=2024-05-07}}</ref> Den svenske grunnloven av 1809 var den eldste i Europa til den ble skiftet ut i 1974 og deretter er [[Norges Grunnlov|Norges grunnlov]] den eldste.<ref name=":11" /> Riksdagen var til 1865 en ''ståndsriksdag'' der fire samfunnsklasser, eller [[Stenderforsamling|''stender'']], var representert: adel, presteskap, borgerskap og bønder. I 1866 ble ''tvåkammarriksdagen'' innført til erstatning for den standsbaserte.<ref name=":125">{{Kilde artikkel|tittel=State Building in Scandinavia|publikasjon=Comparative Politics|doi=10.2307/422268|url=https://www.jstor.org/stable/422268|dato=1994|fornavn=Tim|etternavn=Knudsen|etternavn2=Rothstein|fornavn2=Bo|serie=2|bind=26|sider=203–220|issn=0010-4159|besøksdato=2024-05-09}}</ref>

[[Den svensk-norske union|Unionen med Norge]] fra 1814 førte ikke til endringer i Sveriges regjeringsform fordi det var en [[personalunion]] som bare berørte kongen som etter svensk lov hadde rett til å være konge av et annet land.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Den svensk-norske unionen 1814–1905|url=https://www.idunn.no/doi/10.18261/9788215054179-2021-060|utgiver=Universitetsforlaget|oppslagsverk=Grunnloven|dato=2021-07-22|besøksdato=2024-05-07|isbn=978-82-15-02258-1|side=457–482|doi=10.18261/9788215054179-2021-060|språk=no|fornavn=Dag|etternavn=Michalsen|redaktørfornavn=Ola|redaktøretternavn=Mestad}}</ref> 

[[Parlamentarisme|Parlamentarismen]] ble gjenintrodusert i 1917<ref name=":0" /><ref name=":6" /> da kong [[Gustav V av Sverige]], etter en lang kamp, aksepterte å utnevne regjeringen ved flertallsavgjørelser i Riksdagen. Parlamentarismen ble bevart av kongens etterfølger [[Gustav VI Adolf av Sverige]] inntil en grunnlov i 1975 i praksis fjernet kongens politiske makt.<ref name=":0" /> 

Monarkiet ble i 1974 bevart som en formell, men rent symbolsk statsoverhodeinstitusjon, med hovedsakelig seremonielle plikter. Tidligere var kongen øverstkommanderende for de væpnede styrker, leder for utenrikspolitikken og deltok i lovgivningen.<ref name=":0" /> Fra og med 1975 gjør regjeringen sine vedtak uavhengig av kongen og kongens underskrift er ikke nødvendig.<ref name=":6" /> På 1970-tallet innførte man regler for regjeringsdannelse under ledelse av ''[[Riksdagens talman (Sverige)|talmannen]]'' i Riksdagen.<ref name=":6" />

I 1907 ble stemmeretten utvidet til alle menn og i 1917 til kvinner.<ref name=":125" /> I 1918–1921, ble den allmenne stemmerett innført, stemmerett for kvinner i 1921.<ref name=":6" />

=== Politiske partier ===
På det meste av 1900-tallet hadde Sverige i hovedsak hatt fem forskjellige partier i parlamentet, Riksdagen, som grovt regnet har representert [[Vänsterpartiet|sosialisme]], [[Sveriges socialdemokratiska arbetareparti|sosialdemokrati]], [[Folkpartiet|liberalisme]], [[Moderaterna|konservatisme]] og [[Centerpartiet|rurale interesser]]. Fra 1932 til 1976 var det sosialdemokratiske regjeringer.<ref name=":0" /> På slutten av 1900-tallet kom to parlamentariske partier til, [[Miljöpartiet de gröna]] (1988) og Kristdemokraterna (1991). Det [[nasjonalisme|nasjonalistiske]]<ref name="princip">{{Kilde bok|url=http://sverigedemokraterna.se/wp-content/uploads/2013/08/principprogrammet2014_webb.pdf|artikkel=Inledning|tittel=Sverigedemokraternas principprogram 2011|utgiver=Sverigedemokraterna|år=2014|språk=svensk|besøksdato=2018-12-16|arkiv-dato=2017-10-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171020125749/https://sd.se/wp-content/uploads/2013/08/principprogrammet2014_webb.pdf|url-status=død}}</ref> [[Sverigedemokratene]] sitter i Riksdagen siden 2010. I 1991-valget kom [[Ny demokrati]] inn i parlamentet, men forsvant etter 1994-valget fra svensk politikk.<ref>Jens Rydgren: [http://www.jensrydgren.com/Varf%C3%B6r%20inte%20i%20Sverige.pdf «Varför inte i Sverige? Om den radikala högerpopulismens relativa misslyckande»]{{Død lenke|dato=april 2021 |bot=InternetArchiveBot }}, ''Arkiv för studier i arbetarrörelsens historia'', nr. 86/87, 2002, s. 1–34. Sitat s. 10: «Ny demokrati försvann emellertid nästan lika snabbt som det hade vuxit fram. När Ian Wachtmeister hade avgått som partiledare – på grund av interna splittringar – accentuerades partiets nedgång i opinionsundersökningarna. Denna nedgång hade dock börjat redan 1992. I 1994 års riksdagsval fick ny demokrati endast 1,2 procent av rösterna, och har sedan dess praktiskt taget försvunnit.»</ref> Siden 2018-valget er de største partiene utenfor Riksdagen: [[Feministiskt initiativ]], [[Alternativ för Sverige]] og [[Medborgerlig samling]].

I Europaparlamentet, er Sverige representert ved de parlamentariske partiene, og siden det europeiske valget i juni 2014 [[Feministiskt initiativ]]. Årene 2004–2009 var [[Junilistan]] første tre og deretter to vilkårene og årene 2009–2014 var [[Piratpartiet (Sverige)|Piratpartiet]] to seter i EU-parlamentet.

=== Rettsvesen ===
Det juridiske system er oppdelt i rettsinstanser som håndhever henholdsvis sivile rettssaker og straffesaker, samt spesialrettsinstanser som har ansvaret for det juridiske forhold mellom offentligheten og regjeringen eller andre offentlige myndigheter. Sverige har egne forvaltningsdomstoler som kan etterprøve om forvaltningens vedtak er lovlige, mens dette i Norge og Danmark ligger under de vanlige domstolene. Sveriges rettssystem er oppdelt i instanser bestående av lokale rettsinstanser (byretter), regionale appellrettsinstanser (landsretter) og en høyesterett (svensk [[Högsta domstolen (Sverige)|Högsta domstolen]]). Høyesterett fungerer som forfatningsdomstol (Sverige har ikke egen forfatningsdomstol som Tyskland) og kan underkjenne en lov som åpenbart er i strid med grunog nloven.<ref name=":6">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121704060|tittel=Statsvitenskapelig leksikon|etternavn=Østerud|fornavn=Øyvind|forlag=Universitetsforl.|isbn=8200229246|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1997}}</ref>

=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
Etter å ha vært militært nøytralt gjennom hele 2. verdenskrig og frem til [[Russlands angrep på Ukraina i 2022]], søkte Sverige medlemskap i [[NATO]] og ble alliansens 32. medlem den 7. mars 2024.

Sverige gjeninnførte obligatorisk [[verneplikt]]stjeneste i 2018 for menn og kvinner over 18 år, etter å ha sluttet med dette i 2010, men det er kun rundt 5500 som kalles inn per år. Dette skal etter planen økes til 8000 i 2025.<ref>{{Kilde avis|tittel=Eksperter: Putin tvinger Europa til dette|avis=TV2.no|url=https://www.tv2.no/nyheter/utenriks/eksperter-putin-tvinger-europa-til-dette/16859220/|dato=27.07.2024}}</ref>

=== Administrativ inndeling ===
{{Utdypende|Sveriges len|Sveriges kommuner}}

Sverige er oppdelt i 21 fylker eller län. I hvert fylke finnes en fylkesadministrasjon eller länsstyrelse, utnevnt av regjeringen. I hvert fylke er det også et landsting som er den lokale befolknings representasjon. Denne velges av de valgte representanter for den lokale befolkningen. Hvert län er ytterligere oppdelt i en rekke kommuner, i alt 290 pr. 2009. Tidligere har det også vært andre historiske oppdelinger av Sverige i fylker og regioner ([[Landskap i Sverige|landskap]]).

{{kolonner}}
* [[Blekinge län]]
* [[Dalarnas län]]
* [[Gotlands län]]
* [[Gävleborgs län]]
* [[Hallands län]]
* [[Jämtlands län]]
* [[Jönköpings län]]
* [[Kalmar län]]
* [[Kronobergs län]]
* [[Norrbottens län]]
* [[Skåne län]]
* [[Stockholms län]]
* [[Södermanlands län]]
* [[Uppsala län]]
* [[Värmlands län]]
* [[Västerbottens län]]
* [[Västernorrlands län]]
* [[Västmanlands län]]
* [[Västra Götalands län]]
* [[Örebro län]]
* [[Östergötlands län]]