Redigerer Sveits (avsnitt)

=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
[[Fil:Milouf-suisse.jpg|thumb|Sveitsisk soldat på en jernbanestasjon på vei hjem fra helgeperm. Det er et vanlig syn i Sveits å se unge menn med [[automatvåpen]] på offentlig transportmidler.]]

Sveits' nøytrale utenrikspolitiske linje har gjort at landet alltid har vært nødt til å ha et sterkt militært forsvar. Forsvarstankegangen i Sveits er preget av ideen om et [[totalforsvar]], der de sivile og militære samfunn er tett integrert.

Sveits har verneplikt for alle menn i alderen 20-42 år. Førstegangstjenesten består av en rekruttskole på 15 uker, etterfulgt av ti repetisjonsøvelser à tre uker frem til fylte 42 år. Hærens mobiliseringsoppsatte styrke er 320&nbsp;400 (2004), samt ca. tusen pansrede kjøretøyer. Flyvåpenet ([[Schweizer Luftwaffe|Luftwaffe]]) har 30&nbsp;600 mann og 138 kampfly. Sivilforsvaret består av 280&nbsp;000 mann.

Det sveitsiske forsvarsbudsjettet er på ca. 15 milliarder kroner (2001), noe som utgjør ca. 1 prosent av [[Bruttonasjonalprodukt|BNP]].

Under [[den kalde krigen]] var den sveitsiske politiske ledelsen redd for at landet kunne bli en slagmark i kamper mellom [[Warszawapakten]] og [[NATO]]. Et nettverk av fjellfestninger ble derfor konstruert, med det formål å gjøre en invasjon av landet så kostbart at sveitserne ville kunne opprettholde nøytraliteten i tilfelle en internasjonal storkrig. Etter [[Berlinmuren]]s fall har sveitserne bygget forsvaret ned, og størrelsen på hæren har blitt mer enn halvert.

Sveits er medlem av [[EFTA]], men avslo medlemskap i [[EØS]] i 1992. Landet har likevel flere frihandelsavtaler med EU, samt bilaterale avtaler som i hovedsak dekker samme innhold som EØS-avtalen.