Redigerer Smykke (avsnitt)

==== Diamant ====
Diamater har alltid vært de mest populære edelstenene. Den er verdens hardeste mineral og er laget av karbon som oppstår ved stort trykk. [[Cullinandiamanten|Cullinan]] var verdens største [[diamant]] (3.106,75 [[Karat (masseenhet)|karat]]) når den ble funnet i Premier Mine, [[Sør-Afrika]], i 1905. Den ble delt og den største delen (Great Star of Africa 530,2 karat) er montert i et av [[Septer|septrene]] i [[de britiske kronjuvelene]]. Den ble slått av Golden Jubilee (545,67 karat) i 1985 som ble funnet i samme gruve.

De største forekomstene av diamanter finnes i sentrale og sørlige Afrika, [[Canada]], [[Russland]], [[Brasil]] og [[Australia]] Det er ingen større forekomster av diamanter i Norge men det er funnet noen små flere steder i landet som Karasjok-området, [[Pasvikelva]] og [[Hallingdal]]. I dag er det er teknisk mulig å fremstille diamant kunstig.

En diamants farge, klarhet, slip og vekt bestemmer stenens verdi. De finnes i alle farger, noen mer sjeldne enn andre. Med en lupe kan en øvet fagmann se urenheter, desto færre urenheter en sten har, jo mer verdifull er den. En diamantsliper bestemmer slipeformen, den vanligste slipeformen er en rund briljant med 57 fasetter, andre slipeformer er briljantslip, dråpeformetslip, ovalslip, prinsesseslip, navettslip, hjerteslip, smaragdslip og baguettslip. Slipekvaliten klassifiseres som (engelsk) ''poor'' (p), ''fair'' [f], ''good'' [g], ''very good'' [vg] og ''excellent'' [e]. Slipekvaliteten har stor innvirkning på prisen. Karat er vektenheten for en diamant (forkores ''ct''), en karat tilsvarer 0,2 gram og jo større en diamant er desto mer sjelden er den.

I dag er diamanten populær i forlovelsesringer, en praksis som kan spores tilbake til bryllupet til Maximilian I og Maria av Burgund i 1477. Også i gifteringer er det blitt mer vanlig å ha diamanter. Diamanter brukes i alle typer smykker som halssmykker, armbånd og øreringer.