Redigerer Slaget om Stalingrad (avsnitt)

=== Totale tap, begge sider, soldater og sivile ===
Tapstall er vanskelig å anslå fordi slagfeltet var stort, og vanskelig å avgrense. I den innledende fasen ga de tyske styrkene sovjetstyrkene store tap, men sovjetstyrkene slo tilbake og utslettet hele den 6. armé og deler av 4. panserarmé. Den britiske historikeren [[Antony Beevor]] oppgir de sovjetiske tapene til 1,1 millioner, hvorav nesten en halv million døde.<ref>Beevor 2002, s. 358</ref><ref name="Beevor2013_432">Beevor 2013, s. 432</ref> Wehrmacht og deres allierte mistet over en halv million mann, drept, såret og tatt til fange.<ref name="Beevor2013_432"/>

Totalt ble 91&nbsp;000 tatt til fange ved den tyske kapitulasjonen ved Stalingrad.<ref name="Beevor2002_360"/><ref name="Evans2009_420"/><ref name="Beevor2002_389"/><ref>Winchester 2014, s. 212</ref> Et uvanlig høyt antall av de tyske tap utgjorde drepte eller tilfangetatte. I tillegg ble så mange som opp mot 50&nbsp;000 sovjetiske soldater som var i tysk tjeneste (såkalte Hiwi<ref name="Beevor2002_173-175"/>) drept eller fanget av Den røde armé.<ref name="Beevor2002_399–400"/>

Antony Beevor oppgir at 111&nbsp;465 (i tillegg til 8&nbsp;928 på sykehus) ble tatt til fange av Den røde armé mellom 19. november og 31. januar, men de sovjetiske kildene opplyser ikke om dette kun var tyske soldater, eller om alle tilhørte styrkene omringet i Stalingrad.<ref name="Beevor2002_399–400"/> For perioden 19. november 1942 til 2. februar 1943 oppgir historikeren David M. Glantz at Den røde armé hadde totale tap (døde, sårede, syke og tatt til fange) på 485&nbsp;735 soldater. For den tyske 6. armé oppgir han 147&nbsp;000 døde og 91&nbsp;000 fanger.<ref>Glantz 2015, s. 185–186</ref> Den røde armés tap var større enn Wehrmacht og deres støttespillere, men med sin store tilgang på soldater tålte sovjeterne tapene bedre.

{{sitat|Hvis vi får igjen en fjerdedel av det vi gjør i Russland og Polen, vil vi få det vondt, og vi vil fortjene å ha det vondt.|En tysk soldat fra østfronten på permisjon, til en bekjent, fra boken ''Stalingrad'', av [[Antony Beevor]].<ref>Beevor 2002, s. 365</ref>}}

Sivilbefolkningen led forferdelig under det langvarige slaget. Mer enn 40&nbsp;000 sovjetiske sivile døde i Stalingrad og dens forsteder i løpet av en enkelt uke med bombing, mens 6. og 4. armé nærmet seg byen. Antall sivile drept i områdene utenfor byen er ukjent. Totalt var et sted fra rundt 1,7 millioner (døde, sårede og tatt til fange),<ref name="Beevor2013_432"/> til 1,9 millioner  mennesker, ofre for slaget.<ref>Winchester 2014, s. 162</ref>