Redigerer Skottlands historie (avsnitt)

=== Avsettelsen av Jakob VII ===
{{Utdypende|Jakobittopprørene}}
[[Fil:King_James_II_by_Sir_Godfrey_Kneller,_Bt.jpg|thumb|upright|left|Jakob VII av Skottland og Jakob II av England ble avsatt grunnet sine katolske sympatier.]]
[[Fil:1st Viscount Dundee.jpg|thumb|[[John Graham, 1. vicomte av Dundee|John Graham]], også kalt for «Bonnie Dundee», gjorde opprør til støtte for den avsatte katolske kongen Jakob VII.]]
Kong [[Jakob II av England|Jakob VII]]s forsøk på å gi katolikkene rettigheter opprørte hans protestantiske undersåtter. Hverken dette eller hans bevegelse mot enevelde framprovoserte direkte opprør da det var antatt at han ville bli etterfulgt av sin datter [[Maria II av England|Maria]], som var protestant og hustru av [[Vilhelm III av England| Vilhelm av Oranien]], men i [[1688]] da Jakob produserte en mannlig arving endret det alt.

På invitasjon fra engelskmenn forberedte Vilhelm av Oranien seg og gjorde langgang med en styrke på 40 000 mann, og resultatet ble at kongen flyktet. Selv om dette var hovedsakelig en engelsk hendelse, den såkalte «[[Den ærerike revolusjon|ærerike revolusjonen]]», fikk det stor innvirkning på skotsk historie. Mens Vilhelm som Vilhelm III av England aksepterte en begrenset kongelig makt under ''[[Bill of Rights]]'' (en kontrakt mellom den nye kongen og det engelske parlamentet) hadde Skottland et tilsvarende dokument i ''[[Claim of Right (1689)|Claim of Right]]'' som var et betydningsfullt dokument i utviklingen av rettsregler og borgerlige rettigheter.

De fleste betydningsfulle skotter støttet Vilhelm III, men andre, særlig på høylandet, forble trofaste til den avsatte Jakob VII. Hans sak og tilhengere, som ble kjent [[Jakobittene|jakobitter]], førte til rekke opprør. Et opprinnelig jakobittisk opprør under [[John Graham, 1. vicomte av Dundee]] («Bonnie Dundee») beseiret kongens hær i [[slaget ved Killiecrankie]] i [[1689]], men Dundee selv ble drept i slaget, og hæren hans ble kort tid etter beseiret i [[slaget ved Dunkeld]]. Det fullstendige nederlaget til Jakob VII i Irland av Vilhelm III i [[slaget ved Aughrim]] i [[1691]] avgjorde striden for en tid. Ironisk nok fikk den protestantiske Vilhelm III støtte fra paven og det katolske [[Huset Habsburg|Habsburg-monarkiet]] mot det aggressive utenrikspolitikken til [[Ludvig XIV av Frankrike]].

De siste årene på 1600-tallet var økonomisk vanskelige for Skottland. Dårlig innhøsting i syv dårlige år på [[1690-tallet]] førte til betydelig [[hungersnød]] og avfolkning. Engelsk proteksjonisme stengte skotske handelsfolk ute fra de nye koloniene, og engelsk utenrikspolitikk forhindret handel med Frankrike. Mange skotter emigrerte til [[Ulster]] (de såkalte «Ulsterskottene»). Skottlands parlament av 1695 kom med en rekke virkemidler for avhjelpe den desperate økonomiske situasjonen, blant annet med å opprette Bank of Scotland. Loven for å fastesette skolene (''Act for the Settling of Schools'') etablerte en kirkesognbasert system på offentlig utdannelse over hele Skottland. Selskapet [[Company of Scotland Trading to Africa and the Indies]], også kalt for Scottish Darien Company, fikk et [[charter]] for å skaffe kapital ved offentlig subskripsjon for å drive handel med [[Afrika]] og [[India]], og ble en effektiv konkurrent til [[Det britiske ostindiske kompani]].