Redigerer Skottland i 1513-1707 (avsnitt)

==Statsskikk==
===Kongen===
Den skotske konge var landets [[Statssjef|statsoverhode]]. [[Huset Stuart]] regjerte fra 1371 med unntak av perioden 1651–1660 da Skottland var okkupert av [[det engelske samveldet]]. 
<gallery>
James V of Scotland2.jpg|'''[[Jakob V av Skottland|Jakob V]]''' fulgte sin far og var konge 1513-1542. Til 1524 styrtes landet av en formynder-<br>regjering.
François Clouet - Mary, Queen of Scots (1542-87) - Google Art Project.jpg|'''[[Maria Stuart|Maria I]]''' fulgte sin far og var dronning fra 1542 til 1567 da hun [[Abdikasjon|abdiserte]]. Til 1561 styrtes landet av en formynder-<br>regjering.
JamesIEngland.jpg|'''[[Jakob I av England|Jakob VI]]''' fulgte sin mor og var konge 1567-1625. Til 1578 styrtes landet av en formynder-<br>regjering. I 1603 ble han også konge av [[England]] og [[Irland]].
 King Charles I after original by van Dyck.jpg|'''[[Karl I av England|Karl I]]''' fulgte sin far og var konge av Skottland, England og Irland fra 1625 til 1649, da han blev [[henrettelse|henrettet]] av [[det engelske parlamentet]].
King Charles II by John Michael Wright or studio.jpg|'''[[Karl II av England|Karl II]]''' fulgte sin far og var Skottlands konge fra 1649 til 1651, da han ble drevet i eksil.
</gallery>

Jakob V fremhevet kongemaktens verdighet og dens rolle som en samlende nasjonal kraft, en forsvarer av rikets grenser og interesser, med overherredømme over [[lov]]en og en særegen nasjonalkirke innenfor det verdensomfattende katolske fellesskapet.<ref>Thomas, A. (2012). "The Renaissance." ''The Oxford Handbook of Modern Scottish History.'' Oxford University Press, s. 188.</ref>  Jakob VI sin lærere oppdro ham til en høyt dannet protestantisk prins, men de klarte ikke å intellektuelt overbevise ham om verdien av sine ideer om et begrenset monarki. Han hevdet i stedet begrepet  «kongenes guddommelige rett», hvor en konge er utnevnt av Gud og dermed får en grad av helligdom. Disse ideene overførte han til Karl I, hvis evne til kompromiss kan ha blitt undergravet av dem, noe som bidro til å føre til hans politiske vansker. Når han ble henrettet av det engelske parlament i 1649 protesterte det skotske parlamentet, men de påkalte da ikke kongens helligdom.<ref>Carlton, C (1995). ''Charles I: The Personal Monarch.'' Routledge, s. 20.</ref><ref>Thomas 2012 ''op.cit.'', s. 200-202.</ref><ref>Mitchison 2002 ''op.cit.'', s. 60.</ref> 

<gallery>
King Charles II by John Michael Wright or studio.jpg|'''[[Karl II av England|Karl II]]''' ble atter konge av Skottland og til like av England og Irland fra 1660 til sin død i 1685.
James II by Peter Lely.jpg|'''[[Jakob II av England|Jakob VII]]''' fulgte sin bror og var konge av Skottland, England og Irland fra 1685 til 1689, da han ble avsatt for han var [[katolikk]].
Mary II - Kneller 1690.jpg|Den protestantiske '''[[Maria II av England|Maria II]]''' fulgte sin far som dronning av Skottland, England og Irland fra 1689 til sin  død i 1694. 
King William III of England, (1650-1702) (lighter).jpg|'''[[Vilhelm III av England|Wilhelm av Oranien]]''' var konge av Skottland, England og Irland sammen med Maria II fra 1689 til hennes død i 1694. Deretter var han ensomkonge til sin  død i 1702.
Dahl, Michael - Queen Anne - NPG 6187.jpg|'''[[Anne av Storbritannia|Anne]]''', protestantisk datter av Jakob VII var dronning av Skottland, England og Irland fra 1702 til 1707, da hun ble dronning av [[Kongeriket Storbritannia|Storbritannia]].
</gallery>

===Det kongelige hoff===
[[Fil:Holyrood Palace prior to the fire.jpg|thumb|Holyrood Palace før brannen i 1650.]]
Det kongelige hoffet i Skottland besto av ledende adelsmenn, embetsmenn, ambassadører og supplikanter, som omga kongen eller dronningen. I sentrum sto monarken og medlemmene av Det geheime kammeret, kongens private leilighet. [[Kammerherre]]ne var normalt ledende adelsmenn eller personer med slektskapsforbindelser med de ledende adelsfamilier. De hade direkte tillgang til monarken og hadde derfor muligheten til å utøve innflytelse over ham, og var vanligvis bosatte ved hoffet. Selv om de stadig ble alt mer blivende i [[Holyrood Palace]] i [[Edinburgh]], var monarken og hoffet ofte omreisende og tilbrakte tid på et av de andre kongelige slott i provinsen eller fullførte kongebesøk i riket for at sørge for at kongemakten, loven og en effektiv skatteoppkreving ble opprettholdt.<ref>Goodacre, J. (2004). ''The Government of Scotland, 1560–1625.'' Oxford University Press, s. 88-89, 141.</ref>

På femtenhundretallet var hoffet sentral i beskyttelsen og spredningen av renessansens verk og idéer. Det var også sentralt i iscenesettelsen av påkostete opptog som skildret monarkiets politiske og religiøse rolle. Disse opptog ble ofte bundet opp med ideer om [[ridderskap]], som i denne perioden utviklet seg fra en praktisk militær [[etos]] til en mer dekorativ uttrykk for heder og ære. [[Turnering]]er ga ett fokus for opptogene og ble også forfulgt entusiastisk av Jakob V, stolt av sitt medlemskap i utenlandske ridderordre. Under sin korte regjeringstid fullførte Dronning Maria mange av de ekstravagante opptog som hun hadde vokst opp med i det franske hoff, som  baller, masker og feiringer, utformet for å fremheve monarkiets gjenoppblomstring og for å og legge til rette for nasjonal samhold. Under Jakob VI var hoffet et senter for kultur og danning og kongen dyrket bildet av en filosofkonge og fremkalte modellene til [[Kong David]], [[Kong Salomo]] og [[Konstantin den store]].<ref>Thomas 2012 ''op.cit.'', s. 192-193,200.</ref> Etter at Jakob VI arvet den engelske tronen i 1603, opphørte det skotske hoffet i praksis å eksistere og avsluttet dermed sin rolle som et senter for kunstnerisk beskyttelse, politiske opptog og elendige intriger.<ref>Mitchison 1983 ''op.cit.'', s. 12.</ref>

===Riksembedsmennen===
Lordkansleren var faktisk rikets første minister. Hans viktigste ansvar var å presidere på møtene i det kongelige rådet, og ved de sjeldne anledninger han deltok på møtene i ''College of Justice'', den skotske [[overhoffretten]]. [[Kanselli]]et var ansvarlig for rikets store [[segl]], som var nødvendig på dokumenter som bekrefte arv og salg av jord. Det nest mest prestisjefylte embetet var statssekretæren, som var ansvarlig for protokollene til det kongelige råd og for utenrikspolitikken. Embetet beholdt sin betydning etter personalunionen i 1603. Skattmesteren var den siste av de store embetene og hadde ansvar for kongens inntekter og utgifter. Lordpresidenten i '' College of Justice'' fungerte som en kobling mellom kongens råd og domstolen. [[Lord Advocate]] var [[kronjurist]] og [[regjeringsadvokat]]. Embetet ble opprettet i 1490-årene for å håndtere kongens arvegods og gikk under navnet Kongens advokat til 1573. Fra 1579 fikk det økende ansvar for offentlig [[påtale]].<ref>Goodacre 2004 ''op.cit.'', s. 150-153, 160, 164.</ref>

===Geheimerådet===
[[Geheimeråd]]et ''(Privy Council)'' ble opprettet i 1543 av formynderregjeringen for Dronning Maria. Nær hun ble myndig ble rådet beholdt og ble en akseptert del av landets styre. Når rådet møttes i Edinburgh satt det samlet i Holyrood Palace. Når monarken var i ett av sine andre slott eller på kongebesøk i provinsen, så fulgte rådet med ham. Når monarken var på private lustreiser ble rådet i Edinburgh og fortsatte att ta vare på regjeringssakene. Rådet var først og fremst en domstol, men det fungerte også som et organ av rådgivere for kongen og som et resultat var dens sekundære funksjon som regjering i monarkens fravær eller mindretall. Selv om monarken ofte ville delta i rådet var hans tilstedeværelse ikke nødvendig for at rådet skulle opptre med kongelig autoritet. Rådet hadde makt til å utstede forordningen som hadde lovens kraft. Etter Jakob VI sin avgang til England i 1603 fungerte rådet som en underordnet regjering som utførte kongens instruksjoner fra London. Geheimerådet hadde omtrent 30 medlemmer, men i praksis ble det meste av sakene avgjort av en liten informell gruppe, hovedsakelig riksembetsmenn. Før 1610 ble rådet presidert av Lordkansleren, men i 1610 bestemte Jakob VI at presidenten for ''College of Justice'' (Overhoffretten) skulle presidere i kanslerens fravær. I 1626 ble det opprettet ett eget embete som Lordpresident for geheimerådet og i 1661 fikk han stilling som riksembetsmann.<ref>McCoy, F. N. (1974). ''Robert Baillie and the Second Scots Reformation.'' University of California Press, s. 1–2.</ref><ref>Mitchison 1983 ''op.cit.'', s. 15.</ref><ref>Goodacre 2004 ''op.cit.'', s. 35, 130, 135, 140-141.</ref>

===Parlamentet===
====De tre stender====
{| class="wikitable floatright"
|+Skottland tre stender <br>under femten- og sekstenhundretallet (før 1690)
|-
!  Stand
!  Medlemmer 
|-
| '''Første stand'''<br>[[Prelat]]er || [[Biskop]]er og [[abbed]]er med [[bispelue]]. 
|-
| '''Andra stand'''<br>[[Adel]] || Høyadelen: [[hertug]]er, [[marki]]er, [[jarl]]er, [[Vicomte|viscounter]] og [[Lord of Parliament|parlamentslorder]].<br>Lavadelen: Representanter for fylkene.
|-
| '''Tredje stand'''<br>[[Borgerskap]] || Representanter for de kongelige byer.
|-
|Kilder: || <ref>Brown, K. M. (2004) ''Parliament and Politics in Scotland, 1235–1560.'' Edinburgh University Press, s. 50.</ref><ref>MacDonald, Alan R. (2007). ''The Burghs and Parliament in Scotland, c. 1550–1651-'' Aldershot, s. 14.</ref> 
|}

Det skotske parlament besto av rikets tre stender, ''tres communitas regni Scotie''. Det første stand var de av kongen utnevnte prelatene, det besto av bispene og de abbeder som hadde rang som bisper. Fra den [[Reformasjonen i Skottland|skotske reformasjonen]] i 1560 til den formelle gjeninnføringen av bispeembetet i 1606 hadde den en vaklende tilstedeværelse i parlementet. Den var fraværende fra 1639 till 1660, før standen endelig ble avviklet i 1690 av Wilhelm av Oranien. Det andre stand var adelsstanden, det besto av høyadelens overhoder, som hadde arverett til å delta, og fra 1580-årene også av representanter for lavadelen eller [[laird]]ene med to representanter for vært fylke. Det tredje stand var det borgerlige med representanter for de kongelige byer. De valgte medlemmene ble valgt med en meget begrenset [[stemmerett]]. Fylkesrepresentantene ble valgt av de mindre jordeiere som av gammelt hadde stemmerett, senere ble stemmeretten definert ved innkomst av [[landskyld]]en. Byreprepresentantene ble valgt av bystyret innenfor deres eget medlemskap.<ref name=Kidd/><ref name=Mann>Mann, Alastair (2013). "A Brief History of an Ancient Institution: The Scottish Parliament." ''Scottish Parliamentary Review'', I(1), s. 6-8.</ref> 
[[Fil:Downsitting of the Scottish Parliament detail.JPG|thumb|Den høytidelige åpningen av det skotske parlamentet.]]
Det var 13 bisper og 15 abbeder i det første stand. Det var bispene av Aberdeen, Argyll, Brechin, Caithness, Dunblane, Dunkeld, Galloway, Glasgow, Isles (Sodor), Moray, Orkney, Ross og St Andrews, og abbedene av Arbroath, Cambuskenneth, Coupar Angus, Dunfermline, Holyrood, [[Abbeden av Iona|Iona]], Kelso, Kilwinning, Kinloss, Lindores, Paisley, Melrose, Scone, St Andrews Priory og Sweetheart.<ref>Cowan, Ian Borthwick  (1976). ''Medieval religious houses, Scotland: with an appendix on the houses in the Isle of Man.'' London, s. 67–97.</ref> Den arvelige høyadel ble alt større og vokste fra 51 medlemmer i 1560 til 154 i 1707. De valgte representanter fra de kongelige byer ble også fler. De var 50 i 1560 og 77 i 1700. Det var 33 ''shires'' (fylker) men hvert hadde to representanter og i 1690 fikk somme tre eller fire, så i 1690 var det 92 parlamentsmedlemmer som representerte fylkene. Syv eller åtte av de høyere embetsmenn deltok også ''ex officio'' i parlamentet og hadde stemmerett selv om de ikke tilhørte det første eller andra stand. Blant dem var Lordadvokaten, kronjuristene og ''Lord Clerk Register'', parlamentets oversekretær. Monarken deltok i parlamentet og særlig Jakob VI deltok også i debattene. Etter 1603 da kongen flyttet til London utnevntes en ''Lord High Commissioner to the Parliament of Scotland'' som monarkens personlige representant i parlamentet og monarken var personlig til stede bare ved fem tilfellen.<ref name=Mann/>

====Parlamentets møter====
[[Fil:St. Giles and Parliament House c.1647.JPG|thumb|Parlamentshuset (nummer 20)]]
Det middelalderlige parlament hadde vært omstreifende og møttes der monarken for tiden oppholdt seg. Det møttes i bykirker, i tollbuer, i rådhus og noen ganger i kongelige slott. Fra 1460-årene møttes parlamentet for det meste i Edinburgh. Når ''Parliament House'' var ferdig i 1639 møttes parlamentet stadig der, med unntak for tilfeldige kriser som i vinteren 1645-1646 da det møttes i [[St. Andrews]] fordi [[pest]]en herjet i Edinburgh. De ulike stand møttes ikke i ulike kamre som i mange land, uten i det skotske parlament møttes alle disse med kongen eller høykommisjonæren i spissen i den samme kammeret. I kammeret ble medlemmene sittende etter stand. De satt som i en hestesko vendt  mot tronen der monarken eller høykommissæren satt. Prelater og høyadel satt til venstre, mens byenes og fylkenes valgte medlemmer satt til høyre. I midten var tre bord. Lengst fra tronen satt ''Lords of Session'' som ikke hadde stemmerett men gav juridisk råd. I midten satt parlamentets oversekretær og de andre sekretærer. Ved bordet nærmest tronen lå Skottlands [[kronregalier]], [[Krone (hodebekledning)|kronen]], [[septer]]et og rikets [[sverd]], symbolene for kongemakten og den delte [[suverenitet]] mellom monark og parlament. Hvert stand stemte etter tur, og den høyeste prelat, adelsmann og by stemte først i sitt stand. [[Erkebiskop]]en av St. Andrews for prelatene, [[Hertug av Hamilton|hertugen av Hamilton]] (fra 1643) for adelen og Edinburghs by for borgerskapet.<ref>Mann 2013 ''op.cit.'', s. 11-12.</ref>  

====Lords of the Articles====
Fra 1424 og frem til 1690 ble en stor del av lovgivningsvirksomheten til det skotske parlamentet utført gjennom et [[utvalg]] kjent som ''Lords of the Articles.'' Dette var et utvalg valgt av de tre stender for å gi utkast til lovgivning som deretter ble presentert for hele parlamentet for bekreftelse. Utvalget var et middel til å delegere den kompliserte utarbeidelsen av lover til de parlamentsmedlemmer som var dannede og lovkyndige. Fra 1535 hadde det omtrent førti medlemmer og arbeidet gjennom en rekke underutvalg. Opprinnelig opprettet som et forsøk å begrense kongens innflytelse prøvde James VI og Charles I å bruke det til å styre parlamentet. Fra 1612 ble ''Lords of the Articles'' opnevnt gjennom at de av monarken utnevnte prelatene valgte høyadelens medlemmer og høyadelen valgte prelatenes medlemmer i utvalget. Disse medlemmene valgte siden medlemmene blant by- og fylkesrepresentantene. Spesielt høyadelen protesterte mot denne prosedyren og i 1640 ble utvalget nedlagt av [[Covenanters]]. Gjenopprettet ved restaurasjonen i 1660 ble ''Lords of the Articles'' opphevet i 1690 som en del av oppgjøret etter Wilhelm av Oraniens maktovertagelse.<ref>Mann 2013 ''op.cit.'', s. 9-10.</ref>

===Stenderkonventet===
''Convention of the Estates of Scotland'', det skotske [[Stand|stender]]konventet, var fra femtenhundretallet navnet på en [[herredag]], dvs. en mindre pendant til det skotske parlament. Forgjengeren var ''General Council of Scotland'', ett [[riksmøte]]. Opprinnelig deltok bare adel og prester i stenderkonventet, men senere ble også byrepresentanter kalte. Institusjonen skilte seg fra parlamentet ved at den kunne innkalles av kongen for det begrensede formålet med å heve skatt, men ikke kunne vedta annen lovgivning.<ref name=Kidd>Kidd, Colin (2003). ''Subverting Scotland's Past.'' Cambridge University Press, s. 132-133.</ref>