Redigerer Skogbrann (avsnitt)

== Skogbrann i Norge ==
[[Fil:Waldbrand-Bodenfeuer.jpg|mini|Lav løpebrann i [[Brandenburg]], [[Tyskland]]. Noen trær, f.eks. store furutrær med nålene på grener høyt hevet over flammene, tar ikke skade av slike branner. De fleste skogbranner i Norge er av denne typen.]]
[[Fil:Skogbrannplakat 2019utg.pdf|thumb|Offisiell plakat om skogbrannfare fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap]]

Også i Norge hører skogbranner naturen til, men iallfall i historisk tid har de vært små i forhold til dem som har hjemsøkt f.eks. [[Australia]], [[Indonesia]] og [[USA]]. Det skyldes dels et kjølig klima, dels at skoger og annen brannfarlig vegetasjon gjerne er stykket opp av vassdrag, fjorder og nakne fjell – eller i det minste fjellområder hvor sommeren er så kort at vegetasjonen sjelden rekker å tørke ut. I tillegg er vinden sjelden sterk om sommeren, når skogbrannfaren gjerne er størst. Skogbrannfaren kan like fullt bli stor om våren ved rask og tidlig snøsmelting, når det er mye tørre planter i skogbunnen fra fjoråret, før nye grønne planter har vokst opp. Størst blir skogbrannfaren hvis en mild og tørr ettervinter og vår etterfølges av en tørr sommer. Dette er vanligst i de laveste strøkene på Østlandet og Sørlandet, hvor våren ofte kommer tidlig. Slikt vær preget for eksempel 1959, 1976 og 2008 – tre år med store skogbranner i norsk målestokk. Men skogbranner forekommer i alle Norges fylker, og også (riktignok sjeldnere) i fjellet.

Skogbranner i Norge forårsaker sjelden tap av menneskeliv, og få personskader. Også målt i kroner og ører forårsaker de som regel en liten andel av brannskadene. Slukkekostnadene er ofte forholdsvis store. De dyreste brannskadene forekommer når også bygninger, biler og kostbar redskap går tapt. Flatanger-brannen var i særklasse og forårsaket skader for minst 150 millioner kr<ref name="Trana & Nilsen (2017)">Kjartan Trana, Amund Aune Nilsen (2017) [https://www.nrk.no/trondelag/krangler-om-80-millionersregning-etter-storbrannen-i-flatanger-1.13759242 Krangler om 80-millionersregning etter storbrannen i Flatanger]. NRK Trøndelag, 1. november 2017.</ref>.

Tilløp til brann kan nå ofte slukkes mye tidligere enn før. Dette skyldes blant annet:
* Bedre slukkeutstyr, inkludert slukking fra fly og helikopter.
* Bedre skogsbilveinett, kanskje også ved at de stadig flere veiene virker også som branngater<ref name="Ø98">Øyen 1998</ref>.
* Raskere varsling fordi nesten alle går med en [[mobiltelefon]] på seg.

=== Betydningen av vegetasjon og terreng ===
Skogbrannfaren påvirkes av treslag, trærnes alder, undervegetasjon, jordsmonn og terreng. Generelt gjelder følgende<ref name="svs"/>:
* Furuskog er mest brannfarlig, og granskog mer brannfarlig enn løvskog. Men ved langvarig tørke kan løvtrær kaste blader, og særlig unge løvtrær kan visne og dø – og visne blader og døde trær er brannfarlig.
* Ungskog er mer brannfarlig enn eldre skog.
* Skrint og grunnlendt jordsmonn er mer brannfarlig enn dyp skogjord.
* Brattlendt terreng, og særlig solbakker, er mer brannfarlig enn flatt terreng og skyggefulle og oftest fuktige dalsøkk. De siste kan fungere som ''brannrefugier''.

=== Skogbrannovervåkning ===
I Norge organiseres skogbrannovervåkningen i et samarbeide mellom [[Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap|Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap]], Beredskapsavdelingen hos fylkesmannen, Brannvesenets 110 sentraler og [[NAKs Flytjeneste]].

Tidligere var det vanlig med faste brannvakter i egne vakttårn ute i terrenget.<ref name="DM">[https://digitaltmuseum.no/011052994998/brannvakttarn Brannvakttårn]; Norsk Skogmuseum; Digitalt museum.</ref> I Nord-Europa er det i dag bare ett bemannet brannvakttårn igjen, på [[Linnekleppen]] i [[Indre Østfold (distrikt)|Indre Østfold]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Kristoffer er ny brannvakt på Linnekleppen|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/ostfold/kristoffer-_27_-slo-101-sokere-1.11631428|besøksdato=2017-06-20|dato=2014-03-26}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Linnekleppen branntårn|publikasjon=Brannmannen|url=http://www.brannmannen.no/arkiv/2010.aspx?PID=42&M=NewsV2&Action=1&NewsId=1687|forfattere=Håvard Bakken|opprinnelsesår=2010|bind=5-2010|hefte=Nr 5 - 2010}}{{død lenke|dato=oktober 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.linnekleppen.no/skogbrannovervaakningen.html|tittel=Skogbrannovervåkingen fra Linnekleppen.|besøksdato=2017-06-20|kommentar=Branntårnets egen hjemmeside|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160907030256/http://www.linnekleppen.no/skogbrannovervaakningen.html|arkivdato=2016-09-07}}</ref> En kopi av et brannvakttårn fra Haukenesfjellet i Rømskog ble reist på Norsk Skogmuseum i 2006–2007.<ref name="DM"/>

[[Røyk]] fra [[bål]] og små skogbranner kan ses på mange mils avstand fra [[småfly]] i klart og stille vær. [[Cessna 172]] er flytypen som er mest brukt i skogbrannovervåkningen i Norge. Under ene vingen står det «BRANNVAKT» med store bokstaver, noe som kan være svært forebyggende for potensielle brannstiftere.<ref name="svs"/>

Skogbrannovervåkningen har to forskjellige typer utrykninger for flyklubbene. Når det er tørt, flys en fastsatt rute, gjerne i stor høyde, for å se etter røyk. Dersom det er ekstremt tørt, kan det være aktuelt å fly ruten flere ganger daglig. Disse rutene er planlagt i samarbeid mellom brannvesen og fylkets beredskapsavdeling. Det kan ta 3–4 timer å fly hele ruta. Den er lagt inn i datasystemet som benyttes av [[flygeleder]]en for lufttrafikkledelsen for det aktuelle området og betegnes med en bokstav, for eksempel «Brannvaktrute Delta» for D for Oppland fylke.

Ved observasjon av røyk eller ild lokaliseres brannstedet med [[kartreferanse]], og melding gis til Brannvesenets 110-sentral. Det er viktig å beskrive beste adkomstvei til området og rettlede [[brannbil]]ene riktig vei. Mulige [[vannkilde]]r sees lett fra lufta og blir beskrevet for brannfolk på bakken.

Den andre typen utrykning er når det er observert røyk på avstand som er meldt til brannvesenet. Da blir småfly sendt opp for å lokalisere og assistere som beskrevet ovenfor. Dersom brannvesenet rykker ut på grunnlag av bakkeobservasjoner, har det skjedd at de har havnet langt unna brannen og har brukt lang tid på å komme seg til riktig sted.

=== Skogbrannkanal ===
Før innføring av det nye [[TETRA]]-baserte [[Nødnett (radionett)|nødnettet]] benyttet skogbrannflyet kontakt med en brannvaktsentral i en av fylkets største kommuner over en av brannvesenets VHF-basestasjoner. Ved slukking av skogbrann og for kontakt med lokalt brannmannskap ble det benyttet en egen [[radio]]kanal på [[VHF]] båndet kalt skogbrannkanalen. Dette er en én-frekvenskanal som gir forbindelse direkte mellom radioapparatene og er uavhengig av basestasjoner. Kanalen ble benyttet av skogbrannflyene, brannmannskapene, skogbrannhelikoptrene, brannvakta, [[ambulanse]]r og [[politi]]et. Ettersom det nye digitale nødnettet nå har overtatt, benyttes ikke den VHF-baserte skogbrannkanalen.

Det nye digitale nødnettet, som nå brukes, kan settes opp i grupper. Et spesielt TETRA-radioapparat i flyet kan fungere som link for andre apparater som mangler radiodekning til andre samarbeidende radioer og til basestasjon. Dette kan gi tilnærmet landsdekkende dekning på tvers av fylkes- og andre organisatoriske grenser, noe som er viktig ved større og grensekryssende branner. Det finnes også mulighet for å kommunisere med [[Sverige]]s nødnett, [[RAKEL]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/norsk-og-svensk-nodnett-blir-forst-i-verden-til-a-kobles-sammen/231596|tittel=Norsk og svensk nødnett blir først i verden til å kobles sammen|besøksdato=2017-06-20|forfattere=|dato=|forlag=Teknisk Ukeblad|sitat=}}</ref> [[Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap|DSB]] arbeider for å også koble sammen nødnettet med [[Finland]]. I februar 2017 ble det signert en intensjonsavtale om sammenkobling av Nødnett og det finske Virve-nettet, og første møte mellom partene er avholdt.<ref>{{Kilde pressemelding|nyhetsbyrå=|tittel=Grenseoverskridende samvirke med Nødnett|utgiver=DSB|url=https://www.dsb.no/nyhetsarkiv/2017/grenseoverskridende-samvirke-med-nodnett/|besøksdato=2017-06-20|dato=2017-03-17|sitat=|arkiv-dato=2017-07-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170712210321/https://www.dsb.no/nyhetsarkiv/2017/grenseoverskridende-samvirke-med-nodnett/|url-status=yes}}</ref>

[[Justis- og beredskapsdepartementet]] dekker fra 2013 utgiftene til TETRA-terminaler for alle medlemsorganisasjonene i [[Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum]] etter press fra organisasjonene.<ref>{{Kilde avis|tittel=Røde Kors: – Nødnettet kan bety forskjellen på liv og død|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/norge/frivillige-krever-nodnett-1.8347725|besøksdato=2017-06-20|etternavn=|fornavn=|dato=2010-12-07|side=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde pressemelding|nyhetsbyrå=|tittel=Gir frivillige organisasjoner utstyr og tilgang til Nødnett|utgiver=Justis- og beredskapsdepartementet|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/gir-frivillige-organisasjoner-utstyr-og-/id718469/|besøksdato=2017-06-20|dato=2013-03-20|sitat=}}</ref> Tidligere fikk de frivillige organisasjonene tilgang til nødnett mot at de tok hele kostnaden for innkjøp av nye radioterminaler og betalte abonnement for tilgang til selve nettverket. Dette ble estimert til flere titalls millioner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/Frivillige-organisasjoner-har-ikke-rad-til-a-bruke-Nodnett-129125b.html|tittel=Frivillige organisasjoner har ikke råd til å bruke Nødnett|besøksdato=2017-06-20|forfattere=|dato=2013-05-15|forlag=Aftenposten|sitat=}}</ref> I innlandet har flytjenesten i 2014 vært avhengig av vanlige mobiltelefoner for kontakt med brannvesenet under skogbranner og overvåkning, siden VHF-utstyr er kassert og TETRA-terminaler for fly ikke var blitt utdelt. I 2017 fikk Flytjenesten installert nødnett i sine fly.

=== Skogbranner om vinteren ===
Skogbranner forekommer normalt i tørkeperioder om våren og om sommeren.<ref name="Helljesen (2014)">Vilde Helljesen (2014) [http://www.nrk.no/norge/_stor-brannfare-ved-hele-vestkysten-1.11506830 –Må være på tå hev fra Rogaland til Nordland]. NRK, 30.01.2014 Besøkt 2018-01-07</ref> Dette gjenspeiler seg i det generelle forbudet mot å gjøre opp ild i eller i nærheten av skogsmark i perioden 15. april til 15. september<ref name="Reusch (2013)">Marianne Reusch (2013) [https://allemannsretten.no/2013/03/31/balreglene/ Bålreglene] allemannsretten.no. Besøkt 2018-01-07</ref>. Allerede [[Erik Pontoppidan|Pontoppidan]] beskrev i sin bok ''[[Forsøk til Norges naturlige historie]]'' (1752) i skogbranner som et sommerfenomen i Norge<ref name="Ø98"/>. De siste årene har imidlertid vestkysten hatt en rekke lyng- og skogbranner midt på vinteren, etter at uvanlig varme for årstiden gjorde at snøen ikke la seg. Disse brannene har vært satt i sammenheng med klimaendringene.<ref name="Da (2014)">Dagsavisen (2014) [http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1012/thread294715/#post_294715 Nytt flammeangrep] {{Wayback|url=http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1012/thread294715/#post_294715 |date=20140131194304 }}. Dagens leder. Dagsavisen, 29. januar 2014. Besøkt 2018-01-07</ref> De har vist seg farlige både fordi vinden gjerne er sterkere om vinteren og fordi de få timene med dagslys har gjort det vanskelig å angripe brannen fra luften<ref name="Svarstad (2014)">Jørgen Svarstad (2014) [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Folg-brannen-pa-Froya-direkte-7450874.html#.UulaY1JGijc Har kontroll med brannen på Frøya]. Aftenposten, 29. januar 2014.</ref>. I 2014 var [[Brannen i Flatanger 2014|Flatanger-brannen]] og brannen på [[Brannen på Frøya 2014|Frøya]] de største av mange slike branner i en periode da en meldte om meget stor gress- og skogbrannfare langs kysten fra Nord-Rogaland til og med Nord-Trøndelag. Flatanger-brannen ødela 64 bygninger, mer enn noen annen brann i Norge siden [[andre verdenskrig]]. Det var ekstremt tørt ikke bare på toppen, men også nedover i bakken.<ref name="Helljesen (2014)"/> Under Flatanger-brannen var dessuten vinden så sterk at den hindret luftstøtten til brannfolkene.<ref name="Ramfjord & Elgåen (2014)">Ole Johan Ramfjord, Joar Elgåen (2014) [http://www.nrk.no/trondelag/brannen-i-flatanger-slukket-1.11504914 Brannen i Flatanger slukket]; NRK Trøndelag, 29.01.2014. Besøkt 2018-01-07.</ref>

Bare to år senere var det igjen stor skogbrannfare langs vestkysten midt på vinteren. Nyttårshelgen 2015/16 ble det meldt om 30 branner i Møre og Romsdal, hvorav mange i terrenget. Den største rammet Valderøya ved Ålesund, selv om værstasjonen hadde fått 295,8&nbsp;mm nedbør i desember. Fem dager med opphold var nok til å tørke ut vegetasjonen. Både 30. og 31. desember gjorde en tørr og varm vind at temperaturen oversteg 16&nbsp;°C. Under en husbrann på Otterøya i Namsos natt til 3. januar måtte brannvesenet konsentrere seg om å hindre at brannen spredte seg til skogen, og 14 boliger i nabolaget måtte evakueres.<ref name="Sandmo (2016)">Espen Sandmo (2016) [http://www.nrk.no/trondelag/fryktet-skogbrann-_-14-hus-ble-evakuert-1.12730513 Fryktet skogbrann – 14 hus ble evakuert]; NRK Trøndelag, 03.01.2016. Besøkt 2018-01-07</ref>

=== Store skogbranner i Norge siden 1800 ===
De fleste skogbranner er små. Selv om småbranner antagelig har vært underrapportert i statistikken, omfattet branner på <25 daa ca. 9/10 av de registrerte brannene i perioden 1913–87. Færre enn 1 % var på over 1&nbsp;km², men disse svidde av rundt halvparten av det samlede brannarealet.<ref name="Ø98"/>

Siden 1800 har minst 11 branner i skog og utmark svidd av minst 10&nbsp;km²:<ref>For branner før 1997: Øyen 1998, s. 16</ref>
* Juni 1844: Rønningsåsen mellom Flena og Storsjøen, Hedmark, 60&nbsp;km²
* 1852: Femundsundet–Snerten, Hedmark, trolig 45&nbsp;km²
* 1852: Sanddøldalen, Nord-Trøndelag, ca. 20&nbsp;km²
* 1894: [[Basevuovdi]], Kárášjohka - Karasjok, Finnmark, ca. 120&nbsp;km²
* 15.-21. juli 1911: Femsjøbrannen, Østfold, ca. 10&nbsp;km²
* 20. juni 1920: Rendalsbrannen sør for Mistra, Hedmark, ca. 17&nbsp;km²
* Juli 1945: Nær treriksrøysa sør i Pasvik, Finnmark, ca. 20&nbsp;km² (samt et område i Finland)
* 8.–14. juni 2008: [[Skogbrannen i Froland 2008|Froland-]] eller Mykland-brannen, Aust-Agder, ca. 27&nbsp;km²
* 27.–29. januar 2014: [[Brannen i Flatanger 2014|Flatanger-brannen]], Nord-Trøndelag, ca. 15&nbsp;km²
* 29.–30. januar 2014: [[Brannen på Frøya 2014|Frøya]], Sør-Trøndelag, 10–12&nbsp;km²<ref name="Nygård & Kilnes (2014) ">Marit Ytterdal Nygård, Camilla Kilnes (2014) [https://www.aftenposten.no/norge/i/zLqVw/--Brannen-forarsaket-av-barns-lek-med-ild - Brannen forårsaket av barns lek med ild]. Aftenposten, 31.01.2014. Besøkt 2018-01-07</ref>.
* 3.-14. juni 2021: [[Øygarden]], ca.10&nbsp;km²<ref>https://www.vestnytt.no/nyheter/i/kRlApL/naerare-ti-kvadratkilometer-er-svidd-av</ref>