Redigerer Sauda (avsnitt)

===Jordbruk og gruvedrift===

[[Fil:Allmannajuvet.jpg|thumb|right|400px|''Allmannajuvet'' i Sauda.]]

Etter [[middelalderen]] startet blomstringen i Sauda, som eller i landet. Langs fjorden ble det oppført sagbruk som hentet drivkraften av fossekraft, noe som var typisk for småsteder langs vestlandsfjorder. Storproduksjon av [[tømmer]] ble satt igang, og [[seilskip]] fra andre steder i verden seilet inn fjorden for å hente varer. Våren [[2005]] ble en gammel og nedsunket kai oppdaget under vann like ved Sagfossen i Sønnahavn. Ved siden av kaien lå en stor haug med ballaststein som skipene hadde kvittet seg med.

Sauda ble egen kommune da [[Soledal herred]] ble delt i to i [[1842]] til henholdsvis dagens kommuner Sauda og Suldal. Sauda fikk først navnet ''Saude'' i en tid hvor stedsnavn i Norge ble «forfinet». Kommunestyret byttet senere navnet til Sauda. På [[19. århundre|1800-tallet]] startet et lite eventyr med gruvedrift i [[Allmannajuvet]]. Der ble det tatt ut [[sink]] mellom [[1881]] og [[1899]]. På den smale gruveveien ble malmen fraktet ned til Sauda, hvor produktene ble skipet videre ut fjorden. Gruvedriften var starten på industrialiseringen som skulle forvandle den lille vestlandsbygden for alltid. I årevis har Sauda kommune arbeidet for å bringe nytt liv i det historiske gruvemiljøet. [[Allmannajuvet]] er nå velplassert i prosjektet «Norges Nasjonale Turistveier», og en del av de gamle bygningen som sto der skal gjenreises.

Andre virksomheter som saudabuen drev med på denne tiden, var salg av isblokker som ble skåret ut av ''Rødstjødna'' på vinterstid og tidlig på våren.

Den [[3. desember]] [[1900]] ble det foretatt en omfattende folketelling i [[Norge]]. Denne tellingen viste at det bodde 1580 mennesker i Sauda, og disse var fordelt på fire hovedtyper hushold. Den første var ''gårdsbrukshushold''. Det vil si hushold der menneskene bodde og arbeidet på ''matrikulert jord'' på et gårdsbruk. I disse husholdningene fant man et ektepar med barn og gjerne noen tjenere. I Sauda var disse ekteparene som regel selveiende bønder. Den andre gruppen var ''folkehushold''. Det var små hushold hvor det ofte bare bodde en eller to personer som tidligere hadde drevet med jordbruk. Disse hadde gitt fra seg gården på visse grunnlag, og overlevde på ytelser fra den nye gårdeieren. Det kan kalles datidens form for [[pensjon]].

Den tredje gruppen var [[husmann|husmenn]], en [[underklasse]] av samfunnet på den tiden. Dette var folk som fikk leie et lite stykke jord av en gårdbruker, og de levde av det stykket. Dette var fattige mennesker som måtte spe på med mye ekstraarbeid rundt omkring for å klare seg. Den fjerde og siste gruppen ble kalt ''andre husholdninger''. Dette var en forholdsvis stor gruppe som utgjorde nær 13 % av innbyggerne, noe høyere enn landsgjennomsnittet. De bodde i vanlige hus og tjente penger ved å jobbe for andre. Slik var samfunnet i Sauda før industrien gjorde sitt inntog i 1915, og det som i dag er sentrum besto den gangen for det meste av husmannslapper. Men allerede på [[19. århundre|1800-tallet]] var det mange hotelleiere og handelsmenn som hadde etablert seg der. På det som i dag omtales som «smelteverksområdet» fantes det også etablerte kjøpmenn og gårdsbruk.