Redigerer Samos (avsnitt)

=== Osmansk styre ===
Samos havnet inn under [[muslim]]ske [[Det osmanske rike|osmansk]] styre i 1475 <ref name="Provinzen">Birken, Andreas (1976): ''Die Provinzen des Osmanischen Reiches. Beihefte zum Tübinger Atlas des Vorderen Orients'' '''13'''. Reichert. ISBN 9783920153568. s. 107.</ref> eller ca. 1479/80,<ref name="Aegean2.3">Landros Christos, Kamara Afroditi, Dawson Maria-Dimitra, Spiropoulou Vaso (10. juli 2005): [http://www2.egeonet.gr/aigaio/FORMS/fLemmaBodyExtended.aspx?lemmaid=10453&boithimata_State=true&kefalaia_State=true#chapter_6 «Samos: 2.3. Ottoman rule»] {{Wayback|url=http://www2.egeonet.gr/aigaio/FORMS/fLemmaBodyExtended.aspx?lemmaid=10453&boithimata_State=true&kefalaia_State=true |date=20130522172343 }} i: ''Cultural Portal of the Aegean Archipelago''. Foundation of the Hellenic World.</ref> på en tid da øya var bortimot forlatt grunnet [[pest]] og plyndring fra [[pirat]]er. Øya forble avbefolket for bortimot et århundre før de osmanske myndighetene, som nå hadde sikret seg kontroll over Egeerhavet, gjorde anstrengelser for igjen å få øya befolket.<ref name="Aegean2.3" />

I 1572/73 ble øya gitt som en personlig eiendom (''hass'') til [[Uluç Ali Reis]], en [[pirat]] som konverterte til [[islam]], og deretter ble osmansk admiral. Bosettere, inkludert [[grekere]] og [[arvanittere]] (en befolkning i Hellas som tradisjonelt snakker arvanitisk, en dialekt av [[albansk]]) fra [[Peloponnes]] og [[De joniske øyer]] i vestlige Hellas, men også etterkommere fra øyas opprinnelige innbyggere som hadde flyktet til [[Khíos]]. De ble fristet av fordeler som fritak fra skatt i syv år og betydelig selvstyre i lokale affærer.<ref name="Aegean2.3" /> Øya tok seg gradvis opp og nådde en befolkning på rundt 10 000 innbyggere på 1600-tallet, noe som var hovedsakelig lokalisert i øyas indre. Det var ikke før på midten av 1700-tallet at også kystlinjen begynte å bli befolket.<ref name="Aegean2.3" />

Under osmansk styre kom Samos (på osmansk tyrkisk kalt Sisam) under administrasjon av ''Kapudan Pashas'' eyalet, vanligvis som en del av sanjak Rhodos framfor å være en egen distriktprovins.<ref name="Provinzen" /> Lokalt var de osmanske myndighetene representert av en ''voevoda'' som hadde ansvaret for å samle inn skatt. Det osmanske styret ble avbrutt under [[den russisk-tyrkiske krig (1768–1774)]] og øya var under [[Det russiske keiserdømmet|russisk]] kontroll i 1771–1774.<ref name="Aegean2.3" />

[[Küçük Kaynarca-traktaten]] som avsluttet den russisk-tyrkiske krig inneholdt betingelser som tillot stor ekspansjon av de kommersielle aktivitetene til den [[Den ortodokse kirke i Hellas|gresk-ortodokse]] befolkningen innenfor Det osmanske rike. Handelsmenn fra Samos dro fordel av dette, og en urban handelsklasse basert på handel og sjøfart begynte å vokse på øya.<ref name="Aegean2.3" /> Handel fra Samos ble drevet over [[Middelhavet]], foruten også bosetning av grekere fra De joniske øyer (som i [[1797]] hadde gått fra [[republikken Venezia]] til [[Den første franske republikk|den franske republikk]]) introduserte til Samos de progressive tankene til [[opplysningstiden]] og [[den franske revolusjon]]. Det førte til opprettelsen av to rivaliserende politiske partier; det progressivt-radikale Karmanioloi (oppkalt etter den franske revolusjonssangen «Carmagnole»), og det reaksjonære, landeierpartiet Kallikantzaroi. Under lederskapet til Lykourgos Logothetis fikk Karmanioloi i 1807 makten på øya. De innførte liberale og demokratiske prinsipper og ga myndighet til folkelige, lokale råd framfor utelukkende makt til de som eide jord. Dette styret varte fram til 1812 da de ble veltet og deres ledere ble forvist fra øya.<ref name="Aegean2.3" />