Redigerer Samisk historie i jernalderen (avsnitt)

==== Samiske faste bosetninger ====
[[Fil:Southern part of Vassliheia quarry field near Saksenvika.jpg|mini|Fra [[kvernsteinsbruddene i Saksenvik og Setså|kvernsteinsbruddet i Saksenvika]] i Saltdal. I berggrunnen sees sporene etter uttak av kvernstein for håndkverner.]]

I Beiarn- og Misværdalen har en funnet tufter av noen små gårder fra 1000-tallet som tyder på at noen samer valgte å bli bofaste og nærmet seg en norrøn levemåte. Gårdene har særtrekk som skiller dem fra den vanlige norrøne gårdene, noe som viser beboernes tilknytning til samisk kultur.{{sfn|Holberg og Røskaft|2015|p=207–208}} I Nordland finner en ikke bare noen samiske gårder, men fra slutten av vikingtiden hele samiske bygdesamfunn. På denne måten fant samene seg til rette med å utnytte en rekke forskjellige økonomiske nisjer. I Misvær hadde de anlagt et stort skifer- og klebersteinsbrudd.{{sfn|Holberg og Røskaft|2015|p=209–212}}

Ved Saltdalsfjorden etableres [[kvernsteinsbruddene i Saksenvik og Setså]] på 800-tallet. Holberg og Dørum argumenterer for at disse kvernsteinsbruddene har hatt et så stort omfang og innbrakt så store inntekter, at handel med pelsverk ble underordnet i Sør-Salten. Kvernsteinbruddene, mener de, var organisert av norrøne stormenn og aktiviteten førte til norrøn ekspansjon innover i tidligere samiske områder i innlandet.<ref name=HE/>