Redigerer Samfunnsøkonomi (avsnitt)

== Spesialiserte grener innen samfunnsøkonomi ==

=== Offentlig økonomi ===
[[Offentlig økonomi]] er studiet av økonomisk politikk, med særlig fokus på [[offentlig sektor]]s produksjon av varer og tjenester og finansieringen av offentlig sektor gjennom [[skatt]]er. Fagområdet er både deskriptivt – gjennom analyser av de økonomiske virkningene av økonomisk politikk – og normativt – gjennom anbefalinger om hvilken økonomisk politikk som mest effektivt kan nå et gitt politisk mål. Offentlig økonomi er basert på [[velferdsøkonomi]]en innen [[mikroøkonomi|mikroøkonomisk teori]].

=== Utdanningsøkonomi ===
[[Utdanningsøkonomi]] er studiet av økonomiske problemstillinger knyttet til utdanning. Forskningsfeltet analyserer betydningen av økonomiske og sosiale faktorer bak og konsekvenser for utdanning og utdanningsresultater. Eksempler på temaer innenfor feltet er effekter av ressursbruk i skolen på elevresultater, intergenerasjonelle effekter av utdanning, sammenhengen mellom utdanning og økonomisk vekst og effekten av utdanning på lønn.<ref>{{Kilde bok
  | ref            = 
  | forfatter      = Brewer, Dominic J. og Patrick J. McEwan 
  | utgivelsesår   = 2010
  | tittel         = Economics of Education
  | utgave         =
  | utgivelsessted =
  | forlag         = Elsevier Ltd.
  | isbn           = 9780080965307
  | språk          = engelsk
 }}</ref>

=== Arbeidsmarkedsøkonomi ===
[[Arbeidsmarkedsøkonomi]], på engelsk «labour economics», er studiet av arbeidsmarkedet. Faget bygger både på [[makroøkonomi]] og [[mikroøkonomi]]. I makro behandles sammenhengen mellom arbeidsløshet og lønnsnivå, og hvordan lønnsnivået dannes. En studerer også forskjeller i arbeidsledighet og sysselsetting mellom land. I mikro forsøker en å forklare aktørenes adferd og tilpasning i arbeidsmarkedet, og hvordan summen av aktørenes adferd skaper en markedsløsning.<ref>{{Kilde bok
  | ref            = 
  | forfatter      = Torp, Hege, Erling Barth og Olav Magnussen
  | utgivelsesår   = 1994
  | tittel         = Arbeidsmarkedsøkonomi
  | utgivelsessted =
  | forlag         = Universitetsforlaget
  | isbn           = 9788291348056
 }}</ref>

=== Næringsøkonomi ===
[[Næringsøkonomi]], på engelsk kjent som «industrial organization», er studiet av konkurranse og strategisk interaksjon mellom bedrifter som har markedsmakt. Markeder med [[perfekt konkurranse]] eller [[monopol]] forekommer sjelden i virkeligheten. De fleste markeder er karakterisert ved (imperfekt) konkurranse mellom et fåtall bedrifter. I en slik situasjon vil det være strategisk interaksjon mellom bedrifter - en bedrifts strategivalg (f.eks. pris) påvirker lønnsomheten til andre bedrifter og dermed deres strategivalg. Innen næringsøkonomi utvikles teorier og modeller for imperfekt konkurranse ([[oligopol]]), hvor det fokuseres på sentrale strategiske variabler som prising, produktdifferensiering, etablering, FoU og markedsføring.<ref>{{Kilde bok
  | ref            = 
  | forfatter      = [[Jean Tirole|Tirole, Jean]]
  | utgivelsesår   = 1988
  | tittel         = The Theory of Industrial Organization
  | utgave         =
  | utgivelsessted =
  | forlag         = The MIT Press
  | isbn           = 9780262200714
  | språk          = engelsk
 }}</ref>

=== Utviklingsøkonomi ===
[[Utviklingsøkonomi]] er et studiet av økonomien i [[utviklingsland]]. Utviklingsøkonomi vurderer hvordan man skal fremme økonomisk vekst i disse landene ved å forbedre faktorer som helse, utdanning, arbeidsforhold, nasjonal og internasjonal politikk og markedsforhold. Den undersøker både [[makroøkonomi]]ske og [[mikroøkonomi]]ske forhold knyttet til strukturen i et utviklingsland økonomi og hvordan økonomien kan skape effektiv nasjonal og internasjonal vekst.<ref>{{Kilde bok
  | ref            = 
  | forfatter      = Tay, Debraj
  | utgivelsesår   = 1998
  | tittel         = Development Economics
  | utgave         =
  | utgivelsessted =
  | forlag         = Princeton University Press
  | isbn           = 9780691017068
  | språk          = engelsk
 }}</ref> Utviklingsøkonomi kan sies å ha startet med [[Adam Smith]]s ''[[Nasjonenes velstand]]'' fra 1776 hvor han forsøkte å forklare hvorfor noen land er rike mens andre land er fattige.

=== Ressursøkonomi ===
[[Ressursøkonomi]] er studiet av hvordan samfunnet allokerer beholdninger av knappe naturressurser som fisk, skog, ferskvann, olje og andre naturlig forekommende naturressurser. Det skilles mellom [[fornybare ressurser]] og [[ikke-fornybare ressurser]]. For at en ressurs skal være fornybar, må den vokse eller fornye seg i et tempo som er relevant for menneskelig aktivitet. Et sentralt spørsmål innen ressursøkonomi er å finne en optimal utvinningstakt av naturressurser.<ref>{{Kilde bok
  | ref            = 
  | forfatter      = Conrad, Jon M.
  | utgivelsesår   = 1999
  | tittel         = Resource Economics
  | utgave         =
  | utgivelsessted =
  | forlag         = Cambridge University Press
  | side           = 1
  | isbn           = 0521640121
  | språk          = engelsk
  | url            = http://catdir.loc.gov/catdir/samples/cam032/98049529.pdf
 }}</ref>

=== Miljøøkonomi ===
[[Miljøøkonomi]] er grunnleggende mikroøkonomisk teori for bedriftsadferd, anvendt på forurensningsproblemstillinger. I dette feltet drøftes særlig hvilke konsekvenser ulike virkemidler for å redusere forurensning vil ha. Reguleringer eller forbud, utslippskvoter og avgifter vil ha ulike konsekvenser for bedriftene, for de ansatte og for miljøet.

En grunnleggende normativ læresetning i miljøøkonomi er at den utslipperen som har lavest betalingsvillighet for sin forurensning, bør slutte å forurense først. Både utslippskvoter og avgifter vil i prinsippet bidra til at utslippsreduksjoner skjer på det billigste stedet først.

Fagområdet har berøringspunkter med, men skiller seg fra [[grønn økonomi]] (økologisk økonomi).