Redigerer Samenes historie (avsnitt)

=== Fornorsking, forsvensking, forfinsking og russifisering ===
I de nordiske landene ble majoritetsspråket enerådende i alt samfunnsliv utover på 1800-tallet. Dermed ble språkpolitikken i skolen av største viktighet for om en same kunne ta videre utdanning, være med i yrker som ikke var tradisjonelle samisk næringer eller delta i politisk arbeid. I Sverge og Finland ble samer som ikke fikk opplæring i majoritetsspråket annenrangs borgere.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=179–181}}

==== Samepolitikk i Norge ====
[[Fil:En gruppe med samer tilknyttet skolen i Kautokeino sitter utenfor bygning - Norsk folkemuseum - NF.15006-042 (cropped).jpg|mini|Voksne og barn tilknyttet skolen i [[Kautokeino (tettsted)|Kautokeino]] i 1882 eller 1883. {{byline|Sophus Tromholt}}]]
{{utdypende|Fornorsking av samer}}

For samene fikk det i begynnelsen ikke noen betydning av Norge i 1814 utskilt fra Danmark-Norge og kom i personalunion med Sverige. I starten var innstillingen til samisk språk og kultur positiv, blant annet støttet det offentlige utgivelse av samiske bøker og samisk ble brukt i skoleundervisningen. Oppfatningen av samenes språklige og kulturelle rettigheter ble imidlertid endret i løpet av 1840-årene. I 1851 ble de første fornorskingstiltakene gjennomført.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=117–118}}

Norge var folkeskolen et kommunalt anliggende, men myndighetene mente at skolestellet i Finnmark var uvanlige dårlig, og det ble derfor opprettet statlige skoleinternater for samiske barn. Viktige årsaker til å opprette internatene var store avstander og vanskelig kommunikasjon, norskopplæring og kulturell fornorskning, i tillegg avhjelpe fattigdom.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=170–172}} [[Folkeskoleloven av 1889]] fastsatte en felles skole for alle i Norge, uavhengig av klassetilhørighet eller bosted. Skolen vektla norsk språk og kultur. For minoritetene var målet assimilering. Resultatet av fornorskningspolitikken var allikevel begrenset frem til 1900. En årsak til svake resultater var at mange lærer ikke fulgte opp instruksen om undervisning på norsk. Mange lærere i Vest-Finnmark sa i 1904 at det var nødvendig å bruke samisk i undervisningen om elevene skulle få noe utbytte av undervisningen.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=163–167}}

==== Samepolitikk i Sverige ====
[[Fil:Samisk marked. Fra Hogguér, Reise nach Lappland und dem nördlichen Schweden - Norsk folkemuseum - NF.05752-006.jpg|mini|Fra reiseskildringen ''Reise nach Lappland und dem nördlichen Schweden'' av Daniel August von Hogguér. Reisen foregitt i i 1828 og boken ble utgitt i Berlin i 1841. {{byline|Asbjørn Nesheim}}]]

Siden midten av 1800-tallet foregikk en svensk jordbrukskolonisering, der samiske familier i praksis ble presset ut fra reinbeiteområder etter hvert som nye gårder ble etablert. Samer som tapte beiteland fikk heller ikke eie jord under samme betingelser som svenske nybrottsmenn, dermed var det mange samer som opplevde nød. Kun jordeiere hadde stemmerett, dermed hadde ikke samene denne grunnlegende demokratiske rettigheten.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=207–208}} 

På slutten av 1800-tallet bestemte svenske myndigheter at samer skulle være de eneste som skulle få lov til å drive med reindrift. Mange samer var var glade for denne og andre bestemmelser, men over tid førte politikken til at samene ble ytterligere isolert og utelatt fra andre aktiviteter, både tradisjonelle og nye. En uheldig virkning var at samer som ikke drev med rein, ikke lengre ble sett på som «virkelige samer.»{{sfn|Kent|2018|p=226–228}}

Myndighetene bestemte i 1877 at undervisningsspråket i samiske skoler skulle være svensk, men at samisk kunne brukes som hjelpespråk. Fra før fantes det samiske bygdeskoler, senere ble det også opprettet omgangskoler for samer som hadde sesongbaserte boplasser. Fra midten av 1890-årene ble det vedtatt en felles femårig skole, hvor alle barn skulle ha samme læreplan. Etter 1900 ble skolestellet for barn fra reindriftsfamilier i Sverige lagt om. Det nye opplegget skulle sikre at barna skulle få nødvendig skolegang, samtidig som de skulle være tilknyttet reindriften. Med et slikt utdannelsesløp hadde de begrenset mulighet for videre utdannelse. Ordningen var resultat av en politikk der en mente at «lapp skall vara lapp.» Dette ble i realiteten en form for segregasjon. En vurderte det slik at samene, på grunn av sin karakter og lynne, ikke ville greie seg i moderne sivilisasjon.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=179–181}}{{sfn|Kent|2018|p=140–150}}

==== Samepolitikk i Finland ====
Samene i Finland og Russland stod i en særstilling ved at det gjennom 1800-tallet ikke ble iverksatt forsøk på assimilering. I denne tiden var Finland var et autonomt storfyrstedømme innlemmet i Russland (1809–1917). Til tross for dette ble samer både i Russland og Finland påvirket av samfunnsutviklingen. Samer i Finland ble forfinsket på grunn av tilflyting, jordbrukskolonisering og giftemål.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=179–181}} Den første permanente, samiske barneskolen i Finland (under Russisk styre) ble åpnet i Utsjoki i 1878. Senere gikk en over til å kun bruke samisk som hjelpespråk.{{sfn|Kent|2018|p=140–150}}

I 1921 ble det innført obligatorisk seksårig grunnskole i Finland. Samiske barn som bodde mer enn 4 km fra offentlig skole, gikk på skoler drevet av kirken, der hovedmålet var lese og skriveferdigheter, samt bibellære. I 1940 ble det innført en lov som påla kommunene å organisere undervisningen og tilby internatskoler for elver som hadde en viss reisevei. Slike skoler ble vanlige i regioner med begrensede kommunikasjoner, som i Nord-Finland. På disse skolene var det både samiske og finske barn.<ref name=Hansen> {{Kilde bok | forfatter= Hansen, Ketil Lenert   | redaktør= Valkonen, Sanna m. fl.  | utgivelsesår= 2022  | tittel= The Sámi World  | kapittel= The history and current situation of discrimination against the Sami | utgivelsessted=  | forlag=Routledge  | isbn=978-1-003-02551-1  | språk=engelsk  | doi=10.4324/9781003025511-23 | side=330–331}}</ref>

Finland innførte en streng språkpolitikk som varte et stykke inn i etterkrigstiden. Undervisningen ble gitt på finsk, og i noen tilfeller ble bruk av samisk forbudt både på skolen og på internatene. Allikevel var ikke forbudet mot å tale samisk totalt og det var ikke noen lovpålagt assimilering av samene i Finland. Mange samer mistet sitt morsmål i løpet av bare én generasjon.<ref name=Hansen/>

==== Samepolitikk i Russland ====
[[Fil:Archangel reindeer3.jpg|mini|Transport med reinsleder i [[Arkhangelsk]], Russland, mellom 1890 og 1900.]]

I Russland gikk myndighetene inn for å legge til rette for nybyggere i russisk lappland. Ikke bare russere, men også finner og nordmenn ble invitert til områdene. I 1868 ble alle nybyggere garanter fritak fra både skatter og militærtjeneste. Over tid skapte innvandringen store økonomiske problemer for de lokale kolasamene, da det rundt 1880 kom folk fra øst i Russland (syrjenere og samojeder) som drev med reindrift og svært store flokker på oppimot 5000 rein.{{sfn|Kent|2018|p=30–36}}{{sfn|Fjellström|1985|p=41–44}}

For samene på Kolahalvøya fikk en helt annen utvikling ved at deres reindrift ble nasjonalisert etter den russiske revolusjonen i 1917. Etter den tid skulle alle de forskjellige folkegruppene som samer, samojeder, syrjanere og russere arbeide under like forhold.{{sfn|Fjellström|1985|p=91–93}}