Redigerer Samenes forhistorie (avsnitt)

==== De to keramikktypene ====
I løpet av bronsealderen utvikler det seg to [[keramikk]]tradisjoner i Nord-Norge. Tidligere var det skifer som ble benyttet til redskaper, da var ikke keramikk i bruk, men i bronsealderen tas først den såkalte tekstilkeramikken i bruk. Denne finner arkeologene på kysten og i innlandet i Nord-Norge. Noe senere skjer det en todeling, der det oppstår en keramikktype som bare benyttes i innlandet og en annen keramikk som kun brukes og produseres ved kysten. Arkeologene har aldri funnet begge typene på samme boplass, noe som tolkes som tilknytning til to forskjellige kulturer.{{sfn|Holberg og Røskaft|2015|p=86–88}}

Langs kysten fra Stad til Vesterålen ble risvikkeramikk benyttet, der flest funn er gjort på [[Helgelandskysten]],{{sfn|Holberg og Røskaft|2015|p=86–88}} men også i Nord-Sverige og hele Finland.{{sfn|Baudou|1992|p=109–110}}{{sfn|Baudou|1992|p=110–112}} Risvikkeramikken er produsert ved blanding av leire og [[asbest]]fibre som finnes naturlig i berggrunnen. Keramikken ble produsert lokalt og årsaken for å blande inn asbest var å unngå oppsprekking ved brenning. Risvikkeramikken er dessuten enkel å lage, grov og uten dekor. Risvikkeramikken er tilknyttet kystfolkene som drev med fiske, sjøfangst,  og jordbruk, hadde handelsforbindelser sørover og fikk skinnvarer fra innlandsbefolkningen. Innlandskeramikken er kjent som kjelmøykeramikk, er formet av tynt og fint leirgods og har mye dekor, den er formet med rette vegger. Kjelmøykeramikken sammenfaller med finske og nordsvenske tradisjoner, i tillegg har den likheter med bronsegjenstander fra Ananjino-kulturen i Russland. Den har i tillegg tilknytning til byttenettverk mot øst. En tolkning av ornamentikken er at den både ønsker å signalisere tilknytning og forskjellighet i forhold til østlig kultur. En har kalt dette for en ''kulturdualisme''{{sfn|Holberg og Røskaft|2015|p=86–88}}{{sfn|Kent|2018|p=163}}<ref>{{Kilde bok  
 | forfatter=  | redaktør= Bjerkli, Bjørn m. fl. | utgivelsesår= 2007 | serie=[[Norges offentlige utredninger]] | tittel= Samisk naturbruk og rettssituasjon fra Hedmark til Troms – Bakgrunnsmateriale for Samerettsutvalget (NOU 2007:14) | utgivelsessted= Oslo | forlag= Departementenes servicesenter – Informasjonsforvaltning | isbn= 978-82-583-0940-3 | issn = 0333-2306 | språk=  | url = https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2007-14/id584312/ | side=289–290 }}</ref>

En del av kjelmøykeramikken er innblandet mye asbest og dermed lite praktisk til bruk for oppbevaring eller oppvarming av mat, og det er antatt at den har vært brukt i forbindelse med metallproduksjon.{{sfn|Baudou|1992|p=109–110}} Det kan være så ekstremt mye som 90 % asbest i keramikken, slik at leiren tjener mer som bindemiddel. Asbesten isolerer meget godt, og dermed kunne karene ha blitt fylt lagvis med glødende [[trekull]] og jernholdig [[malm]]. Temperaturen har kunnet blitt så høy at metallet smeltet. Noe som underbygger hypotesen om metallproduksjon, er mange funn av jern, [[slagg]] og kjelmøykeramikken på samme sted flere steder i Fennoskandia. Det er også funnet kjelmøykeramikk med fastbrent [[Slagg|jernslagg]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Olsen, Bjørnar | utgivelsesår = 1994 | tittel = Bosetning og samfunn i Finnmarks forhistorie | isbn = 8200219410 | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013060306066 | side = 102–103 }}</ref>

De to ulike keramikktradisjonene anser arkeologer som sterke indikasjoner på to folk som oppfattet seg som ulike og selv var klar over ulikhetene. Ulikhetene ble dypere og folkene gikk ulike veier i tradisjoner, kontaktområder og utnyttelse av forskjellige landskap, noe de gjensidig understreket og forsterket.{{sfn|Holberg og Røskaft|2015|p=86–88}} Hypotesen er at grensen for de to keramikktypene markerer skille mellom samenes og de norrøne folkenes forfedre.{{sfn|Baudou|1992|p=109–110}} Senere skulle samene utmerke seg som svært dyktige produsenter av keramikk.{{sfn|Kent|2018|p=163}} I Sverige har arkeologene konstatert at funn av leirgods med asbest opphører rundt 200 etter Kristus.{{sfn|Baudou|1992|p=145–156}}

Fra kysten av Vesterbotten kjenner en til mer enn 550 [[gravhaug]]er bygget som høye steinrøyser ved kysten. Praksisen med slike gravplasser tok slutt i siste del av bronsealderen. En teori for hvorfor dette skjedde, er at det kaldere klimaet som inntraff rundt år 650 før Kristus, fikk de norrøne folkene til å trekke sørover. Dermed tok samene over deres leveområder. Den samme endringen ser en i indre deler av Sverige og i Norge, der menneskene som levde der fokuserer mer på innlandet og fjellområdene, med blant annet økt reinsdyrjakt. Disse endringene starter rundt 900 år før Kristus og varer frem til Kristi fødsel. Disse hendelsene er også sammenfallende med fasen med kjelmøykeramikken.{{sfn|Broadbent|2010|p=35–36}}