Redigerer Sør-Georgia (avsnitt)

=== Ernest Shackleton ===
[[Fil:Endurance Final Sinking.jpg|thumb|left|«Endurance» skrus ned i Weddellhavet.]]
[[Fil:LaunchingTheJamesCaird2.jpg|thumb|Livbåten «James Caird» sjøsettes 24. april 1916 med kurs for Sør-Georgia 1&nbsp;300 km unna.]]
[[Fil:InSightOfOurGoal-NearingSouthGeorgia.jpg|thumb|Livbåten «James Caird» nærmer seg Sør-Georgia. Tegning fra Ernest Shackletons bok ''South'' fra 1919.]]

[[Ernest Shackleton]] ville gjenerobre Englands posisjon som verdens polarnasjon etter at [[Robert Falcon Scott|Robert Scott]] tapte kappløpet til Sydpolen mot [[Roald Amundsen]]. Hans [[Endurance-ekspedisjonen|Endurance-ekspedisjon]] skulle krysse hele det antarktiske kontinent på nesten 3&nbsp;000 km fra [[Weddellhavet]] til [[Rosshavet]]. På vei ned til Weddellhavet ankom Ernest Shackletons «Endurance» Grytviken [[5. november]] [[1914]]. De ble værende i fire uker og fikk supplert materialer, brensel og hunder fra [[Hudson's Bay Company]]. De dro fra Grytviken [[5. desember]].<ref>Aasheim, s. 106-109</ref>

{{Sitat|Når jeg kommer tilbake til England, skal jeg opprette et selskap for hvalfangst på Sør-Georgia. Med en investering på 50&nbsp;000 pund, kan man garantert tjene 50–100&nbsp;000 pund netto pr. år. Dette er en gullgruve som bare få mennesker kjenner til|Ernest Shackleton etter sitt besøk på øya i 1914<ref>Aasheim, s. 71</ref>}}

Fartøyet ble imidlertid skrudd ned av isen. Deler av ekspedisjonen klarte gjennom en seilas på 1&nbsp;300 km, i en liten båt på 22 fot, fra [[Elefantøya]] å nå Sør-Georgia. En stor fjellkjede deler øya og hvalfangststasjonene lå på nordkysten. Høye bølger og undervannsrev gjorde at de ikke kunne gå til land og det var for risikabelt å prøve å runde øya. Om natten blåste det opp til storm og orkan neste morgen med ti meter høye bølger. Nok en natt ble tilbrakt i livbåten. Ut på ettermiddagen neste dag, 10. mai 1916 kl 17.00 gikk de i land i [[King Haakon Bay]] etter å ha vært på en 17-dagers lang seilas fra Elefantøya. Åtte dager etter ilandstigningen startet Ernest Shackleton, [[Tom Crean]] og [[Frank Worsley]] kryssingen av øya, noe ingen hadde gjort før dem. De tre andre ble igjen på stranda.<ref>Aasheim, s. 123</ref> Soveposene ble lagt igjen for å spare vekt og i mangel av ryggsekk ble proviant og utstyr puttet i lommene. Isbrodder ble laget ved å skru skruene fra livbåten inn i støvlene. Etter å gått i et døgn satte de seg ned for å hvile, og de hadde utsikt over [[Fortuna Bay]]. De visste ikke hvor de var, men mente å dra kjensel på noen av fjellene lengre øst etter besøket på øya i november 1914. De hørte en svak revelje i det fjerne og konstaterte at den tilhørte en hvalfangststasjon. Noen timer og et fjellpass senere så de ned på den norske hvalfangststasjonen Strømnes. Fjellturen tok 36 timer i det som i ettertid viste seg å være den eneste finværsperioden på flere uker. I Strømnes kom de i kontakt med stasjonsbestyreren og en båt ble umiddelbart sendt rundt øya for å hente de tre som hadde blitt igjen. Tre dager senere seilte Shackleton av gårde for å hente mannskapet på Elefantøya.

Ernest Shackleton besøkte Sør-Georgia i alt tre ganger og alle besøkene var et resultat av at hans opprinnelige plan hadde feilet. Den første gangen la han om kursen fra Falklandsøyene til Sør-Georgia for å unngå tyske krigsskip. Det andre besøket var i 1916 med livbåten «James Caird» etter forliset av «Endurance». Tredje gang var med skipet «Quest» i 1922 som var i dårlig forfatning med en dødssyk Ernest Shackleton ombord.<ref>Aasheim, s. 108</ref>