Redigerer Romantikken (musikk) (avsnitt)

====Norden====
[[Bilde:Franz Berwald Painting.jpg|miniatyr|[[Franz Berwald]] ble i stor grad oversett i sin livstid, men han, og spesielt hans symfonier, har blitt lagt mer merke til i senere tid.]]Norden, og især Norge, lot seg påvirke av nasjonalromantikken. En rekke komponister fra Nord-Europa definerte sitt lands musikk enten med utgangspunkt i folkemusikk, slik det ble gjort i Russland, eller ved å skrive den selv, slik det ble gjort i Praha. Det var særlig de skandinaviske landene som markerte seg i høyromantikken. Finlands [[Jean Sibelius]] kom først i senromantikken, sammen med [[Carl Nielsen]] fra Danmark.

Det var i Danmark at ideen om den «nordiske tone» først dukket opp på midten av 1800-tallet.<ref>Side 233, Nesheim</ref> Det var særlig [[Niels W. Gade|Niels Wilhelm Gade]] og [[J.P.E. Hartmann|Jens Peter Emilius Hartmann]] som startet denne utviklingen. Av disse hadde symfonikeren Gade størst innflytelse på de nordiske landene, mens scenemusikeren Hartmann var mer nordisk i sin komposisjon, kanskje nettopp derfor ble Gade mer anerkjent i Europa.<ref>side 233, Nesheim</ref> I Sverige var det særlig [[Franz Berwald]] som dominerte. Han skrev både kammermusikk og operaer, men som Gade er han mest kjent for sine symfonier. Berwalds symfonier var svært original, med aktiv bruk av pauser og rytme. Dessverre for ham var Stockholm ikke nødvendigvis klar for så moderne musikk som han skrev, og han levde ikke av musikken sin.<ref name="Side 172, Longyear">Side 172, Longyear</ref>

I Norge, det eneste ikke-selvstendige av de tre skandinaviske landene, hadde det offentlige musikklivet eksistert siden minst 1765, da musikkselskapet «[[Bergen filharmoniske orkester|Harmonien]]» ble etablert i Bergen. Dette gjør det til en av verdens eldste musikkselskaper.<ref name="tonullni">Side 209, Nesheim</ref> I Christiania (dagens Oslo) dukket Lyceum opp som et alternativ i 1810, og dette skapte større konkurranse og profesjonalitet.<ref name="tonullni" /> Da norske komponister dukket opp tidlig på 1800-tallet, var de beveget av nasjonale ideer og av [[Riksforsamlingen|Eidsvoll]]-hendelsene i 1814, og hadde derfor fra svært tidlig av en form for nasjonalromantisk tone.<ref name="tonullni" /> Etter hvert samarbeidet Ole Bull, som spilte i kort tid i Harmonien, med [[Myllarguten]], en hardingfelespiller som var spesielt flink på folkemusikk. Partnerskapet gjorde folkemusikk populært i hele Norge.<ref>Side 212, Nerheim</ref> Etter hvert dukket flere lovende komponister opp, som [[Halvdan Kjerulf]] og [[Rikard Nordraak]], men det var særlig i andre halvdel av 1800-tallet at Norge sto frem med [[Edvard Grieg]], [[Johan Svendsen]] og [[Christian Sinding]], av hvilke Grieg var i en særklasse både i Norge og i Norden.

{{Listen|
|filnavn=Musopen - In the Hall Of The Mountain King.ogg
|tittel= Edvard Grieg: I Dovregubbens hall (2:34)
|beskrivelse= Framført av Det tsjekkiske nasjonale symfonirokester
|pos=left}}

Om det fantes en søken etter det nordiske eller det skandinaviske hos Gade, Hartmann eller Berwald, var Grieg først og fremst ikke skandinavisk, men norsk.<ref name="Side 172, Longyear"/> Edvard Grieg var ikke flink med de store formene, men holdt seg til de mindre komposisjonene, som romanser, slåtter og pianostykker.<ref>Side 220, Nesheim</ref> Dermed var han en motsetning til Gade og Berwald. Grieg har derfor for eksempel ingen symfonier, og selv sonater har han få av. Et annet kjennetegn på Griegs musikk var at han gikk til kilden når det gjaldt å finne den nasjonale tonen, og lot seg inspirere mye av folkemelodier.<ref>Side 430, Herresthal</ref> Samtidig ga han folkemelodien et personlig preg slik at den var lettere tilgjengelig også utenfor landets grenser.<ref name="snlgrieg">[https://snl.no/Edvard_Grieg Edvard Grieg] - Store norske leksikon</ref> Romansene til Grieg tilhører det ypperste innen sjangeren.<ref name="snlgrieg" /> På tross av at Grieg ble regnet som en miniatyrist,<ref>Side 321, Einstein</ref> er hans orkesterverk blant de mest kjente, især ''Peer Gynt-suiten'', som inneholdt sanger som ''[[Morgenstemning]]'', ''[[I Dovregubbens Hall]]'' og ''Anitras dans'' i den første satsen og ''[[Solveigs sang]]'' i den andre. Også ''[[Holberg-suiten|Fra Holbergs tid]]'' og ''[[Klaverkonsert (Grieg)|klaverkonserten i a-moll]]'' har stor internasjonal appell.<ref name="snlgrieg" /> Grieg ble omtalt av Longyear som «en av de mest individuelle komponistene på 1800-tallet».<ref>Side 174, Longyear</ref>