Redigerer Richard Wagner (avsnitt)

=== Wagners betydning for senere musikk ===
[[Fil:Gustav Mahler 1909.jpg|miniatyr|venstre|[[Gustav Mahler]] (1909).|246x246px]]
Wagners senere musikalske stil introduserte nye ideer innen harmoni, melodisk prosess ([[ledemotiv]]) og operastruktur. Spesielt fra ''[[Tristan und Isolde (opera)|Tristan und Isolde]]'' og utover, utforsket han grensene for det tradisjonelle tonesystemet, som ga tonearter og akkorder deres identitet, og viste veien til atonalitet på 1900-tallet. Noen musikkhistorikere daterer begynnelsen av moderne klassisk musikk til de første tonene til ''Tristan'', som inkluderer den såkalte [[Tristan-akkorden]].<ref>Deathridge, John (2008). ''Wagner Beyond Good and Evil''. Berkeley: University of California Press. s. 114. ISBN <bdi>978-0-520-25453-4</bdi>.</ref><ref>Magee, Bryan (2000). ''Wagner and Philosophy''. London: Allen Lane. s. 208-209. ISBN <bdi>978-0-7139-9480-3</bdi>.</ref>

Wagner inspirerte stor hengivenhet. I en lang periode var mange komponister tilbøyelige til å innrette seg for eller mot Wagners musikk. [[Anton Bruckner]] og [[Hugo Wolf]] stod i stor gjeld til ham, det samme gjorde [[César Franck]], [[Henri Duparc]], [[Ernest Chausson]], [[Jules Massenet]], [[Richard Strauss]], [[Alexander von Zemlinsky]], [[Hans Pfitzner]] og mange andre.<ref>Grey, Thomas S., ed. (2008). ''The Cambridge Companion to Wagner''. Cambridge: Cambridge University Press. s. 222-229, 231-232. ISBN <bdi>978-0-521-64439-6</bdi>.</ref> [[Gustav Mahler]] var viet til Wagner og hans musikk; allerede 15 år gammel, oppsøkte han ham under hans besøk i [[Wien]] i 1875,<ref>de La Grange, Henri-Louis (1973). ''Mahler: Volume One''. London: Victor Gollancz. s. 43-44. ISBN <bdi>978-0-575-01672-9</bdi>.</ref> han ble senere en kjent Wagner-dirigent,<ref>{{Kilde bok|tittel=The Wagner Compendium: A Guide to Wagner's Life and Music (Revised ed.)|etternavn=Millington|fornavn=Barry|utgiver=Thames and Hudson Ltd.|år=2001|isbn=978-0-50-028274-8|utgivelsessted=London|side=371}}</ref> og komposisjonene hans blir av [[Richard Taruskin]] sett på som en utvidelse av Wagners "maksimering" av "det temporære og klanglige" i musikken til symfoniens verden.<ref>Taruskin, Richard (2009). ''Music in the Early Twentieth Century''. Oxford: Oxford University Press. s. 5-8. ISBN <bdi>978-0-691-10290-0</bdi>.</ref> De harmoniske revolusjonene til [[Claude Debussy]] og [[Arnold Schönberg|Arnold Schoenberg]] (begge hvis samlede verk inneholder eksempler på tonal og [[Atonal musikk|atonal]] modernisme) har ofte blitt sporet tilbake til ''[[Tristan und Isolde (opera)|Tristan]]'' og ''[[Parsifal (opera)|Parsifal]]''.<ref name=":4" /><ref>Grey, Thomas S., ed. (2008). ''The Cambridge Companion to Wagner''. Cambridge: Cambridge University Press. s. 228-229. ISBN <bdi>978-0-521-64439-6</bdi>.</ref> Den italienske formen for operatisk realisme, kjent som [[verismo]], skyldte mye til det wagnerske konseptet om musikalsk form.<ref>Grey, Thomas S., ed. (2008). ''The Cambridge Companion to Wagner''. Cambridge: Cambridge University Press. s. 226. ISBN <bdi>978-0-521-64439-6</bdi>.</ref>

Wagner ga et stort bidrag til prinsippene og praksisen for [[Orkesterleder|dirigering]]. Hans essay ''"Om dirigering"'' (1869)<ref>Wagner, Richard (1995a). ''Art and Politics''. '''4'''. Lincoln (NE) and London: University of Nebraska Press. s. 289-364. ISBN <bdi>978-0-8032-9774-6</bdi>.</ref> avanserte [[Hector Berlioz]] sin teknikk for dirigering og hevdet at dirigeringen var et middel som et musikalsk verk kunne tolkes på nytt med, snarere enn bare en mekanisme for å oppnå orkestralt samspill. Han eksemplifiserte denne tilnærmingen i sin egen dirigering, som var betydelig mer fleksibel enn den disiplinerte tilnærmingen til [[Felix Mendelssohn]]; etter hans oppfatning rettferdiggjorde dette også praksiser som i dag ikke ville blitt akseptert, for eksempel omskriving av partiturer.<ref>Westrup, Jack (1980). "Conducting". In Sadie, Stanley (ed.). ''Grove Dictionary of Music and Musicians''. '''4'''. London: Macmillan Publishers. s. 645</ref> [[Wilhelm Furtwängler]] følte at Wagner og [[Hans von Bülow|Bülow]], gjennom deres fortolkende tilnærming, inspirerte en helt ny generasjon dirigenter (inkludert Furtwängler selv).<ref>von Westernhagen, Kurt (1980). "(Wilhelm) Richard Wagner". In Sadie, Stanley (ed.). ''Grove Dictionary of Music and Musicians''. '''20'''. London: Macmillan Publishers. s. 113</ref>

Blant dem som hevder inspirasjon fra Wagners musikk, er det tyske bandet [[Rammstein]],<ref>{{Kilde www|url=https://www.stern.de/kultur/musik/crossover-projekt-rammstein-meets-wagner-3075340.html|tittel=Rammstein meets Wagner|besøksdato=2021-10-30|språk=de|verk=stern.de}}</ref> [[Joey DeMaio]] fra bandet [[Manowar]] har beskrevet Wagner som "[[Heavy metal]]s far".<ref>Joe, Jeongwon (2010). "Why Wagner and Cinema? Tolkien was wrong". In Joe, Jeongwon; Gilman, Sander L. (eds.). ''Wagner and Cinema''. Bloomington: Indiana University Press. s. 23. ISBN <bdi>978-0-253-22163-6</bdi>.</ref> Den slovenske gruppen [[Laibach (band)|Laibach]] skapte 2009-suiten VolksWagner, ved å bruke materiale fra Wagners operaer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.laibach.org/project/volkswagner/|tittel=Laibach - Volkswagner|besøksdato=2021-10-30|språk=en-US|verk=Laibach}}</ref> Det har blitt hevdet at [[Phil Spector]]s [[Wall of Sound]]-innspillingsteknikk var sterkt påvirket av Wagner.<ref>Long, Michael (2008). ''Beautiful Monsters: Imagining the Classic in Musical Media''. Berkeley: University of California Press. s. 114. ISBN <bdi>978-0-520-25720-7</bdi>.</ref>