Redigerer Rettspsykiatriske vurderinger av Anders Behring Breivik (avsnitt)

==Revisjon av rettspsykiatrien==
Saken er unik i norsk rettshistorie. Det har aldri i tidligere saker vært to såpass avvikende rettspsykiatriske vurderinger. Den 13. april 2012 vedgikk riksadvokat [[Tor-Aksel Busch]] at det var feil å utnevne bare to psykiatrisk sakkyndige i utgangspunktet, og vil insistere på flere sakkyndige dersom en lignende sak inntreffer.<ref>[http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/22-juli-terror-oslo-og-utoya/riksadvokaten-tar-selvkritikk-i-breivikarbeidet-3754565.html Riksadvokaten tar selvkritikk i Breivik-arbeidet], TV 2 Nyhetene, 13. april 2012</ref><ref>Randi Johannessen, Kaja Korsvold: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/Riksadvokaten-vil-insistere-pa-flere-sakkyndige-dersom-en-lignende-sak-inntreffer-6804337.html Riksadvokaten vil insistere på flere sakkyndige dersom en lignende sak inntreffer], Aftenposten, 14. april 2012</ref> Uenigheten blant de sakkyndige førte til  at det ble rettens oppgave å bedømme tilregneligheten. [[Knut Arild Hareide]], som ledet [[Stortingets 22. juli-komité]], etterlyste 10. april 2012 en debatt om rettspsykiatriens rolle.<ref>NTB: [http://www.nettavisen.no/nyheter/hareide---viser-kompleksiteten-i-rettspsykiatrien/3372648.html Hareide: – Viser kompleksiteten i rettspsykiatrien], Nettavisen, 10. april 2012</ref> Den 13. april 2012 varslet justisminister [[Grete Faremo]] en omfattende gjennomgang av rettspsykiatrien i kjølvannet av saken.<ref name="AP_140412"/> Den 24. mai 2012 uttalte tidligere riksadvokat [[Georg Fredrik Rieber-Mohn]] at han aldri hadde opplevd en lignende strid mellom psykiatrisk sakkyndige i sin 40 års praksis med strafferett og rettspsykiatri.<ref name=VG20120524/> Riksadvokat Busch tok samtidig til orde for å la et bredt sammensatt utvalg revidere dagens rettsmedisinske kommisjon.<ref name=VG20120524/>

===Tilregnelighetsutvalget===
{{utdypende|NOU 2014: 10, Tilregnelighetsutvalget{{!}}Tilregnelighetsutvalget}}
[[Fil:Anne Grethe Klunderud.JPG|thumb|upright|[[Anne Grethe Klunderud]] (f. 1963), tidligere landsleder i [[Mental Helse|Mental Helse Norge]], deltok i [[Tilregnelighetsutvalget]], men trakk seg i august 2014.{{byline|Foto: Jarle Vines|7. november 2013}}]]
Den 30. desember 2012 varslet Grete Faremo at et tverrfaglig utvalg skulle foreslå nye retningslinjer for utilregnelighet og rettspsykiatrisk sakkyndige.<ref name="AP_301212">Robert Gjerde: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Vil-ikke-at-psykotiske-lovbrytere-automatisk-slipper-straff-7080142.html Vil ikke at psykotiske lovbrytere automatisk slipper straff], Aftenposten, 30. desember 2012</ref><ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/jd-2/nyheter-og-pressemeldinger/pressemeldinger/2012/utval-om-utilreknelege-og-rettspsykiatri/id710862/ Utval om utilreknelege og rettspsykiatrisk sakkunnige], Justis- og beredskapsdepartementet, Pressemelding Nr. 150 &ndash;2012, 30. desember 2012</ref> Det såkalte [[NOU 2014: 10, Tilregnelighetsutvalget|tilregnelighetsutvalget]] ble oppnevnt i Kongen i statsråd den 25. januar 2013.<ref name="nou_2014">[https://www.psykologforeningen.no/foreningen/nyheter-og-kommentarer/aktuelt/Utilregnelighetsutvalget-i-startgropa Utilregnelighetsutvalget i startgropa]{{Død lenke}}, Norsk psykologforening, 25. januar 2013, besøkt 31. august 2017</ref><ref>[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/offisielt-fra-statsradet-25-januar-2013/id712629/ Offisielt frå statsrådet 25. januar 2013], Regjeringens kontor. 25. januar 2013</ref> Det ble ledet av tidligere riksadvokat Georg Fredrik Rieber-Mohn, og avga sin utredning den 28. oktober 2014.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dep/jd/org/styre-rad-og-utval/innstillinger/innstillinger-fra-utvalg/innstillinger-levert-i-2014/utvalg-om-utilregnelighet-og-rettspsykia/id710889/ Utvalg om utilregnelighet og rettspsykiatrisk sakkyndige. Utvalg som skal avgi sin utredning innen 14. september 2014], Justis- og beredskapsdepartementet, 25. januar 2013.</ref><ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/jd-2/nyheter-og-pressemeldinger/pressemeldinger/2013/utvalg-om-utilregnelighet-og-rettspsykia/id712659/ Utvalg om utilregnelighet og rettspsykiatrisk sakkyndige], Justis- og beredskapsdepartementet, Pressemelding Nr. 10 &ndash;2013, 25. januar 2013</ref><ref>[https://www.regjeringen.no/contentassets/42efeed9ff864a8f891aa6536748e264/no/pdfs/nou201420140010000dddpdfs.pdf Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern], Norges offentlige utredninger, Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 25. januar 2013. Avgitt til Justis- og beredskapsdepartementet 28. oktober 2014, Oslo 2014.</ref> Opprinnelig ble det foreslått at flere grupper enn medisinere og jurister skulle delta i utformingen av lovgivningen, deriblant moralfilosofer, [[teologi|teologer]], samfunnsvitere, historikere, interesseorganisasjoner og brukergrupper.<ref name="AP_301212"/> I praksis deltok tre personer ved siden av jurister og medisinere i utvalget: [[Arne Johan Vetlesen]] (f. 1960), professor i [[filosofi]] ved Universitetet i Oslo, [[Paul Leer-Salvesen]] (f. 1951), professor i etikk og teologi ved [[Universitetet i Agder]] og landsleder i foreningen [[Mental Helse|Mental Helse Norge]], [[Anne Grethe Klunderud]].<ref>[https://www.regjeringen.no/contentassets/42efeed9ff864a8f891aa6536748e264/no/pdfs/nou201420140010000dddpdfs.pdf Kapittel 2, Utvalgets oppnevning og sammensetning], Norges offentlige utredninger, Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 25. januar 2013. Avgitt til Justis- og beredskapsdepartementet 28. oktober 2014, side 35, Oslo 2014</ref> De andre deltagerne i utvalget var assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther (f. 1970), direktør for Domstolsadministrasjonen [[Tor Langbach]] (f. 1949), advokat og partner i [[Advokatfirmaet Elden]] Siv Hallgren (f. 1964), statsadvokat Hilde Stoltenberg (f. 1971), førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen Anna Linda Gröning (f. 1975), Marit Bjartveit (f. 1952, klinikkleder ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet, Oslo universitetssykehus), Jim Aage Nøttestad (1948–2016, psykologspesialist ved St. Olavs Hospital, Divisjon Psykisk Helsevern, avdeling Brøset) og Tina Gram Larsen (overlege ved Rettspsykiatrisk Afdeling, Aalborg Psykiatriske Sygehus, Danmark).<ref name="nou_2014"/>

Anne Grethe Klunderud, tidligere landsleder i foreningen Mental Helse Norge, trakk seg av personlige grunner fra sitt verv som utvalgsmedlem i august 2014.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/NOU-2014-10/id2008986/sec2?q=klunderud#match_0 NOU 2014: 10 Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern. 2 Utvalgets oppnevning og sammensetning], regjeringen.no</ref> Førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet i Universitetet i Oslo, [[Anders Løvlie]] (f. 1977),<ref>Anne-Marie Gulichsen: [https://www.jus.uio.no/ior/forskning/aktuelle-saker/2018/diagnoser-jus.html I diagnosens favn], jus.uio.no, 4. desember 2018, oppdatert 22. april 2019</ref> ledet utvalgets sekretariat, som ellers bestod av Nils Gunnar Skretting (f. 1988) og Anne Wie-Groenhof.

===Rettspsykiatriens vilkårlighet===
En utredning fra [[Helse- og omsorgsdepartementet]] konkluderte 22. august 2013 med at rettspsykiatrien lider av å være en privat virksomhet med en tilfeldig tilknytning til de faglige og kliniske miljøene. Den manglet dessuten en fagenhet med ansvaret for rekruttering og fagutvikling.<ref name="NTB_230813">NTB: [http://www.vg.no/nyheter/innenriks/myndighetene-tar-sterkere-kontroll-over-rettspsykiatrien/a/10100244/ Myndighetene tar sterkere kontroll på rettspsykiatrien], VG, 22. august 2013</ref> [[St. Olavs hospital]]s kompetansesenter på [[Brøset sykehus]] i Trondheim ble utpekt til å lede et 2-årig pilotprosjekt som skal gi det offentlige en mer sentral rolle i rettspsykiatrien. Senteret får oppgaver knyttet til faglig veiledning, rådgivning, undervisning, registrering av sakkyndige og utforming av mandat.<ref name="NTB_230813"/>

Debatten om rettspsykiatriens rolle ble forsterket av uenigheter mellom sakkyndige i andre rettssaker. I den såkalte ''halloween-saken'', som ble avsluttet med prosedyrer av Oslo tingrett 19. august 2013,<ref>NTB-Fredrik Ljone Holst: [https://www.nettavisen.no/nyheter/aktor-vil-ha-16-ars-fengsel-for-halloween-drapet/s/12-95-3664243 Aktor vil ha 16 års fengsel for halloween-drapet], Nettavisen, 19. august 2013</ref> var rettspsykiaterne uenige med hverandre og to av dem endret konklusjon underveis.<ref>NTB: [http://www.abcnyheter.no/nyheter/2013/08/19/siste-dag-i-halloween-saken Uenige til det siste i halloween-saken] {{Wayback|url=http://www.abcnyheter.no/nyheter/2013/08/19/siste-dag-i-halloween-saken |date=20140827042500 }}, ABC Nyheter, 19. august 2013</ref><ref>Bjørnar Tommelstad: [https://www.vg.no/nyheter/innenriks/halloween-drapet/halloween-drapssiktet-foerst-tilregnelig-saa-utilregnelig/a/10072331/ Halloween-drapssiktet: Først tilregnelig, så utilregnelig], VG, 9. januar 2013</ref><ref>Bjørn Tommelstad: [https://www.vg.no/nyheter/innenriks/halloween-drapet/nye-sakkyndige-uenige-om-drapssiktet-var-psykotisk/a/10100865/ Halloween-drapet: Nye sakkyndige uenige om drapssiktet var psykotisk], VG, 20. februar 2013</ref> Det springende punktet var også her strafferettslig tilregnelighet iht Straffeloven § 44.<ref name="NTB_230813"/>

===«Lex Breivik»===
En umiddelbar konsekvens av Breiviksaken ble det som var kjent som «Lex Breivik».<ref name="NRK_Lex_Breivik">Kirsti Falch-Nilsen: [https://www.nrk.no/227/artikler/na-er-_lex-breivik_-vedtatt-1.8217506 «Lex Breivik» kommer 1. juli], NRK, 22. august 2012</ref> Dette var en lovendring som trådte i kraft den 1. juli 2012. Den medførte at det ble opprettet en enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå innenfor en regional sikkerhetsavdeling.<ref name="NRK_Lex_Breivik"/> Dette var en konsekvens av den første rapporten til Synne Sørheim og Torgeir Husby. Ettersom dommens utfall var uklart, ble konsekvensen at langt flere enn kun den terrorsiktede 33-åringen ble rammet av en strengere lovgivning. Denne lovendringen høstet kritikk. Blant kritikerne var [[Venstre]]s leder [[Trine Skei Grande]] (f. 1969), som gikk hardt ut mot lovgivningen både i media<ref>Kjetil Magne Sørenes: [https://www.dagbladet.no/nyheter/regjeringen-endrer-spillereglene-underveis/63332991 - Regjeringen endrer spillereglene underveis Trine Skei Grande (V) skeptisk til «Lex Breivik»], 11. mai 2012</ref> og på Stortinget.
[[Fil:Nordiske Mediedager (5712101995).jpg|thumb|upright|[[Trine Skei Grande]] ([[Venstre]]) kritiserte «Lex Breivik» på [[Stortinget]] den 11. juni 2012.{{byline|Foto: Nordiske Mediedager|12. mai 2011}}]]
Under debatten i Stortinget den 11. juni 2012, hvor lovendringen ble drøftet, sa Grande blant annet følgende:<ref name="Stortinget2012"/>
{{Sitat|I dag kreves det en begrunnet mistanke for å undersøke pasientens eiendeler, rom og kropp. Men når det gjelder behovet for å øke muligheten for ransaking, mener vi at lovforslaget går altfor langt. I lovforslaget har man ikke engang krav om mistanke. «Det kan foretas undersøkelser», står det ganske enkelt. Det er en blankofullmakt. Dette er krenkende overfor mennesker – som kanskje kan bli mer syke av å bli utsatt for sånne krenkelser. Inngripen i lovhjemmelen må rammes inn, mener vi, og må ha vilkår. Blankofullmakt til behandlere innenfor psykisk helsevern tilhører tross alt en annen tid. Ja, det er fascinerende å sammenlikne denne debatten med tidligere debatter vi har hatt om tvang i psykiatrien. Det er en helt annen tone fra partiene, og det er en helt annen grunnholdning.''<br/><br/>''Eller som én skriver i siste nummer av «[[Syn og Segn]]» [nr. 02/2012: «Breivik-paragrafane – kollektiv straff for psykisk sjuke», av Arve Kirkevik, s.12-19]:<br/><br/>''«Kva er det som rører seg i hovudet på ein politikar som vil straffa ei gruppe av psykisk sjuke kollektivt fordi Breivik kanskje hamnar på ei regional tryggingsavdeling?»''<br/><br/>Om de kravene som settes inn, skriver vedkommende:<br/><br/>''«Det er ikkje vanskeleg å sjå føre seg at færre vil ringja, skriva til og vitja pasienten under eit slikt regime.»''<br/><br/>Vi vil ikke ha en blankofullmakt, vi mener at man skal ha grunn til å tro før man griper inn.|}}

Også [[Fremskrittspartiet]]s [[Per Arne Olsen]] (f. 1961) var betenkt over at de aller sykeste settes i bås med kriminelle.<ref name="Dagsavisen2012"/> Han mente at det å sette psykisk syke i fengsel når de ikke har brutt loven, er et brudd på de lange linjene i behandlingen av denne pasientgruppen.<ref name="Dagsavisen2012"/> [[Kristelig Folkeparti]] var også kritisk til lovforslaget,<ref name="Aftenposten2012"/> men det ble gjennomført med støtte fra [[Arbeiderpartiet]], [[Sosialistisk Venstreparti]] og [[Høyre]].
[[Fil:Borghild Tenden (bilde 01).jpg|thumb|upright|[[Borghild Tenden]] ([[Venstre]]) stemte mot «Lex Breivik» den 12. juni 2012{{byline|Foto: Audun Halaas / Venstre|29. mai 2005}}]]
Forslag nr 2, 3 og 4, fremmet av Trine Skei Grande på vegne av Venstre, gikk ut på å endre § 4A-4 (undersøkelse av pasientens person, rom og eiendeler), § 4A-5 (undersøkelse av personer og gjenstander) og § 4A-6 (forbindelse med omverdenen) i Lov om psykisk helsevern.<ref name="Votering2012a"/> 4 representanter fra Arbeiderpartiet og 1 representant fra Fremskrittspartiet stemte for, ved siden av Venstres ene stemme.<ref name="Votering2012b"/> De fire representantene fra Arbeiderpartiet var [[Thor Erik Forsberg]] ([[Østfold]]), [[Tore Hagebakken]] ([[Oppland]]), [[Gerd Janne Kristoffersen]] ([[Nord-Trøndelag]]) og [[Torstein Rudihagen]] (Oppland). Representanten fra Fremskrittspartiet var [[Laila Reiertsen]] ([[Hordaland]]).<ref name="Votering2012c"/><ref name="Votering2012d"/>

Forslag nr 5, fremmet av Trine Skei Grande på vegne av Venstre, gikk ut på å endre første ledd, første punktum i § 4A-8 (enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå).<ref name="Votering2012e"/> Forslaget ble støttet av samtlige 24 representanter fra Fremskrittspartiet ved siden av Venstres ene stemme.<ref name="Votering2012d"/><ref name="Votering2012f"/>

Forslag nr 6, fremmet av Trine Skei Grande på vegne av Venstre, gikk ut på fremleggelse av Nasjonal strategi for redusert og riktig bruk av tvang (2012-2015) om å foreta en prinsipiell gjennomgang av psykisk helsevernloven.<ref name="Votering2012g"/> Forslaget ble støttet av samtlige 25 representanter fra Fremskrittspartiet og samtlige 6 representanter fra Kristelig Folkeparti, ved siden av Venstres ene stemme.<ref name="Votering2012d"/><ref name="Votering2012h"/>

Forslag nr 1, fremmet av Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, gikk ut på å endre § 4A-8 første ledd første punktum.<ref name="Votering2012i"/><ref name="Votering2012j"/> Forslaget ble støttet av Fremskrittspartiets 25 representanter, Kristelig Folkepartis 6 representanter og Venstres ene representant.<ref name="Votering2012d"/><ref name="Votering2012k"/>

Komiteens tilrådning<ref name="Votering2012l"/> fikk 96 mot 1 stemmer. Kun Venstres ene representant ([[Borghild Tenden]], f. 1951 fra [[Akershus]]) stemte mot.<ref name="Votering2012m"/> Det samme gjaldt loven i sin helhet.<ref name="Votering2012n"/> Lovforslaget fikk 92 stemmer mot Venstres ene representant. Også her stemte representanten Borghild Tenden fra Venstre mot.<ref name="Votering2012o"/>

===Skråplaneffekt av «Lex Breivik»: Utbredelse til resten av psykiatrien===
«Lex Breivik» medførte en enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå innenfor en regional sikkerhetsavdeling. I neste omgang utbredte dette seg til resten av psykiatrien, og den 9. oktober 2015 ble det avholdt en høring om «kontroll for å hindre innføring av legemiddel, rusmiddel, skadelege stoff, farlege gjenstandar og rømmingshjelpemiddel».<ref name="Høring2015"/><ref name="Høringsnotat2015"/>

Den 30. mai 2016 ble dette debattert i Stortinget.<ref name="Stortingsdebatt2016"/>

===Strafferettslige særreaksjoner for plagsomme utilregnelige===
Breiviksaken påvirket også [[psykisk helsevernloven]] av 1999, [[Lov om straff|straffeloven]] av 2005 og [[straffeprosessloven]] av 1981 i form av strafferettslige særreaksjoner for strafferettslig utilregnelige.<ref name="Lovvedtak46_2016"/>

I Innst. 179 L (2015–2016) Innstilling fra justiskomiteen om endringer i straffeloven 2005 mv. (strafferettslige særreaksjoner m.m.) heter det i «2. Helse- og omsorgskomiteens merknader»: ''«Disse medlemmer [Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og [[Senterpartiet]] ] vil be om at det foretas en helhetlig gjennomgang av tiltakene også for denne gruppen i regjeringens oppfølging av NOU 2014:10, Tilregnelighetsutvalget. .... »''<ref name="Inst. 179 L"/>

Lovendringene ble vedtatt av Stortinget (første gangs behandling) 14. mars 2016<ref name="Stortinget2016c"/> og 29. mars 2016.<ref name="Stortinget2016b"/> Lovendringene ble sanksjonert 29. april 2016<ref name="Statsråd2016"/> og trådte i kraft 1. oktober 2016.<ref name="Lovvedtak46_2016"/>

===Proposisjon 154 L: Endring av rettsprinsipper===
Norge har vært et av få land som har benyttet ''det medisinske prinsipp'' i straffeloven. Det medisinske prinsipp betyr at en person er fritatt for straff dersom han begikk den straffbare handlingen ''mens'' han var i en tilstand som er definert i straffeloven (§ 44 i den gamle straffeloven av 1902). Det ''psykologiske prinsipp'' derimot betyr at man blir fritatt ''fordi'' man var i en tilstand som loven definerer.<ref name="Rosenqvist2012"/>

Ytterligere en konsekvens av Breiviksaken ble endringer i dette rettsprinsippet. En proposisjon om nye lovendringer av 16. juni 2017 ble lagt frem for justiskomitéen den 19. juni 2017.<ref name="Prop154L"/>

Den 28. mai 2019 leverte justiskomitéen sin innstilling hvor den anbefalte å sende proposisjonen i retur til regjeringen.<ref name="Innst. 296 L"/> Den ble likevel vedtatt av Stortinget 4. juni 2019<ref name="Votering2019"/> (andre gangs behandling 11. juni 2019<ref name="Stortinget2019"/>), og sanksjonert 21. juni 2019.<ref name="Vedtak2019"/> Innstillingen hadde da blitt utsatt tre ganger. Høringsfristen for lovens forskrifter var 14. august 2020,<ref name="Høring2020a"/><ref name="Høring2020b"/><ref name="Høring2020c"/><ref name="Høring2020d"/><ref name="Høring2020e"/><ref name="Høring2020f"/> og forskriftene trådte i kraft sammen med loven den 1. oktober 2020.<ref name="Forskrift2020"/>

I en pressemelding fra regjeringen av 21. september 2020 heter det:<ref name="Pressemelding2020"/>

{{Sitat|''Personer som regnes som utilregnelige skal ikke straffes. Lovendringen vil gjelde utilregnelige som har begått eller forsøkt å begå mindre alvorlige lovbrudd som krenker andres liv, helse eller frihet, som for eksempel mindre alvorlige voldsforbrytelser. [...]<br/><br/> Med de nye reglene er det hvilken fare personen representerer for samfunnet som er avgjørende for om personen kan bli dømt til tvungen psykisk helsevern eller tvungen omsorg, ikke hvor alvorlig lovbrudd personen har begått. [...]<br/><br/>Rettssaken etter 22. juli-terroren avdekket svakheter ved straffelovens regler om utilregnelighet, og skapte diskusjon om rettspsykiaternes rolle.<br/><br/>Lovendringen, som trer i kraft 1. oktober, skal gi større treffsikkerhet ved identifisering av lovbrytere som var utilregnelige på gjerningstidspunktet og som derfor ikke kan straffes. Hvor syk tiltale var på handlingstidspunktet blir avgjørende, ikke diagnosen. Sentralt er tiltaltes funksjonsevne og virkelighetsforståelse.<br/><br/>I dag følger det av straffeloven at en lovbryter som var «psykotisk» på handlingstidspunktet ikke kan straffes, dette erstattes med «sterkt avvikende sinnstilstand». Bakgrunnen er at det har vist seg å være vanskelig å skille mellom det medisinske og det juridiske psykosebegrepet. Mange som har en psykosediagnose er ikke utilregnelige i straffelovens forstand. Det nye uttrykket omfatter både personer med alvorlige psykiske lidelser og personer med andre lidelser som alvorlig demens og autisme.<br/><br/>Endringen skal gjøre det tydelig at det er retten, ikke de sakkyndige, som skal avgjøre om en person er strafferettslig tilregnelig. Lovendringen vil også øke kvaliteten i arbeidet som gjøres av rettspsykiatriske sakkyndige. Blant annet skjerpes habilitets- og kompetansekravene til de sakkyndige.''<ref name="Pressemelding2020"/>}}

I innledningen til proposisjonen om lovendringene [1. Proposisjonens hovedinnhold] heter det:<ref name="Prop154L"/>

{{Sitat|''Dette vil tydeliggjøre at det er symptomtyngden på handlingstidspunktet som er avgjørende, ikke om personen har en diagnose, og at det er retten, ikke de sakkyndige, som avgjør skyldspørsmålet. Ved å forlate psykosebegrepet, beveger en seg bort fra dagens medisinske prinsipp og Tilregnelighetsutvalgets modifiserte medisinske prinsipp. Det kreves imidlertid ikke årsakssammenheng mellom sykdommen og det konkrete lovbruddet, eller at lovbryteren ikke forstod hva han gjorde, som kjennetegner et blandet prinsipp. Departementets forslag kan betegnes som et modifisert blandet prinsipp.''

''Når det gjelder samfunnsvern, foreslår departementet å senke terskelen for bruk av særreaksjon i helsevesenet. Skillet mellom alvorlige og mindre alvorlige lovbrudd fjernes som grunnvilkår for særreaksjon, slik at det avgjørende er hvilken fremtidig fare lovbryteren representerer, ikke hvilket lovbrudd han har begått. Det er viktig og prinsipielt riktig at samfunnet kan verne seg mot farlige utilregnelige.''

''Forslaget vil kunne føre til at noen flere utilregnelige dømmes til særreaksjon, noe som vil bidra til å styrke samfunnsvernet. Departementet støtter imidlertid ikke utvalgets forslag om at domstolen gis adgang til å pålegge anbringelse i lukket institusjon eller mindretallets forslag om å fastsette en minstetid i psykiatrien. Overføringsadgangen fra psykisk helsevern til kriminalomsorgen avskaffes, da det er prinsipielt uheldig å sette uskyldige i fengsel og den dessuten kun er benyttet én gang.''|<ref name="Prop154L_7_8"/>}}

Lovendringene inngår i psykisk helsevernloven av 1999, straffeloven av 2005, straffeprosessloven av 1981 og [[straffegjennomføringsloven]] av 2001.<ref name="Lovdata2019"/> I straffeloven av 2005 ble blant annet §§ 20, 25 og 62 forandret. I forslaget til ny §20 heter det:

{{Sitat|''Ved utilregnelighetsvurderingen etter annet ledd skal det legges vekt på graden av svikt i virkelighetsforståelse og funksjonsevne. Den som forbigående er utilregnelig som følge av selvforskyldt rus, fritas ikke for straff, med mindre særlige grunner tilsier det. Den som har en vedvarende, alvorlig sinnslidelse og som selvforskyldt fremkaller en utilregnelighetstilstand, kan straffes dersom særlige grunner tilsier det.''<ref name="Prop154L_236"/>}}

I forslaget til ny §25 heter det:

{{Sitat|''Det ses bort fra uvitenhet som følge av selvforskyldt rus. I slike tilfeller bedømmes lovbryteren som om denne hadde vært edru. Tilsvarende gjelder dersom vedkommende var i en selvforskyldt utilregnelighetstilstand.''<ref name="Prop154L_236"/>}}

I forslaget til ny §62 heter det:

{{Sitat|''En lovbryter som er utilregnelig etter § 20 annet til fjerde ledd kan ved dom overføres til tvungent psykisk helsevern når denne har begått eller forsøkt å begå et lovbrudd som krenker andres liv, helse eller frihet eller kunne utsette disse rettsgodene for fare, særreaksjonen er nødvendig for å verne samfunnet, og faren for en ny og alvorlig integritetskrenkelse er nærliggende.''

''Overføring til tvungent psykisk helsevern kan også idømmes en lovbryter som er utilregnelig etter § 20 annet til fjerde ledd når denne har begått gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art, særreaksjonen er nødvendig for å verne samfunnet mot slike lovbrudd, faren for nye lovbrudd av samme art er særlig nærliggende, og andre tiltak har vist seg åpenbart uhensiktsmessige.''

''Ved vurderingen av gjentakelsesfaren skal det legges vekt på det begåtte lovbruddet sammenholdt særlig med lovbryterens øvrige adferd, sykdomshistorie, aktuelle psykiske tilstand og forhold til rusmidler. Overføring til tvungent psykisk helsevern kan idømmes også når utilregnelighetstilstanden har medført at lovbryteren var i faktisk villfarelse, jf. § 25, eller at lovbryteren ellers var i en tilstand som ikke er forenlig med å ha forsett.''<ref name="Prop154L_236"/>}}