Redigerer Polen (avsnitt)

== Historie ==
{{Utdypende|Polens historie|seogså=Liste over Polens herskere}}

=== Forhistorisk tid ===
Arkeologiske utgravninger viser at områdene i dagens Polen i den senere [[oldtiden|oldtid]] var befolket av mange forskjellige kulturer, skjønt den [[etnisitet|etniske]] eller språklige tilhørigheten til flere av disse er usikker. [[Slavere|Slaviske]], [[Keltere|keltiske]], [[Germanere|germanske]] og [[Baltere|baltiske]] folkeslag var blant de betydeligste gruppene. Det mest berømte [[arkeolog]]iske funn fra Polens forhistoriske tid er den befestede [[Biskupin]]-bosetningen som dateres tilbake til [[Lausitzkulturen]] fra den yngre [[jernalderen]].

=== Det piastiske dynasti ===
[[Fil:Matejko_Christianization_of_Poland.jpg|thumb|Kristningen av Polen i 966, av [[Jan Matejko]]]]
Polen ble opprettet som et selvstendig rike under [[Piastiske dynasti|Piast-dynastiet]] på midten av [[900-tallet]]. Polens første historiske hersker, [[Mieszko I]], lot seg kristne i [[966]], og gjorde [[kristendommen]] til rikets offisielle [[religion]]. I løpet av det neste århundret ble størsteparten av befolkningen [[romersk-katolsk]].

I det [[12. århundre]] ble Polen delt i flere mindre deler som følge av [[Bolesław III av Polen|Bolesław III]]s arvefølgeregler. Disse nærmest uavhengige statene ble senere herjet av [[mongolsk]]e hærer fra [[Den gylne horde]] i [[1241]], [[1259]] og [[1287]]. Oppgangstiden begynte med [[Władysław I av Polen|Władysław I]], som i [[1320]] ble konge i et riksenhetlig Polen. Sønnen hans, [[Kasimir III av Polen|Kasimir III]], utviklet næringslivet, oppførte nye slott, og erobret [[Galicia (Sentral-Europa)|Galicia]]. 

Riket ble også et viktig sentrum for migrasjon, og [[jøder|jødiske samfunn]] begynte å vokse frem og blomstre opp i Polen på denne tiden. [[Svartedauden]], som rammet de fleste områdene i [[Europa]] mellom [[1346]] og [[1351]], nådde aldri Polen.

=== Det jagellonske dynasti ===
{{se også|Polen-Litauen}}
[[Fil:Unia Lubelska.JPG|thumb|left|[[Lublin-unionen]] av 1569, malt av Jan Matejko]]
Under [[Jagellonske dynasti|Det jagellonske dynasti]] kom Polen i [[1385]] i [[personalunion]] med [[Litauen]], og ble for de neste tre århundrer et av Europas største og mektigste riker. I [[1410]] slo en kombinert [[Polen-Litauen|polsk-litauisk]] hærstyrke [[Den tyske orden]], begge nasjonenes hovedfiende, i [[slaget ved Grünwald]]. Etter trettenårskrigen ble ordenens områder omgjort til en polsk vasallstat. Polsk kultur og økonomi blomstret under Jagellonerne, og landet fostret slike personligheter som astronomen [[Nikolaus Kopernikus]] og poeten [[Jan Kochanowski]]. Sammenlignet med andre europeiske nasjoner hadde Polen en uvanlig stor grad av religiøs toleranse, og unngikk på den måten de religiøse konfliktene som spredte seg over Vest-Europa på den tiden. 

Den polske gullalderen kom på [[1500-tallet]], da personalunionen i [[1569]] ble utvidet til en realunion, med dannelsen av «[[Polen-Litauen|Tonasjonsrepublikken]]». [[Szlachta|Den polske adelen]], som var mye mer tallrik enn i vesteuropeiske land, var særlig stolt av sine friheter og sitt parlamentariske system, [[Sejm]]en. I denne tiden utvidet Polen sine grenser til å bli det største landet i Europa.

=== Slutten på gullalderen og Polens delinger ===
På midten av [[1600-tallet]] ble landet rammet av en svensk invasjon i den turbulente tiden kjent som «Syndefloden», etterfulgt av en bølge av tyrkiske angrep. En periode med stabilisering ble innledet under Polens berømte konge [[Jan III Sobieski av Polen|Jan III Sobieski]], som seiret over tyrkerne ved [[Wien]] i [[1683]], og reddet slik kristenheten fra [[Det osmanske riket]]s invasjon. 

[[Fil:Konstytucja 3 Maja.jpg|thumb|1791-konstitusjonen, malt av Jan Matejko]]
Tallrike kriger mot [[Russland]] og Polen-Litauens styringsvansker grunnet «Det frie veto» ([[liberum veto]]), ledet til at samveldet gikk fra å være en europeisk stormakt til å bli nærmest et anarki kontrollert av nabolandene. [[Sejm]]reformene, som [[forfatningen av 3. mai 1791]], Europas første og verdens andre moderne [[grunnlov]], ble avskaffet med [[Polens delinger|landets tre delinger]] ([[1772]], [[1793]] og [[1795]]). Polen endte opp med å bli annektert av og delt mellom Russland, [[Preussen]] og [[Østerrike]], og forsvant fra det europeiske kart som selvstendig stat i over 100 år. For å sikre friheten gjorde polakkene flere nasjonale opprør, men disse ble brutalt slått ned av okkupasjonsmaktene. I [[1807]] gjenopprettet [[Napoleon]] en polsk stat, kjent som [[Storhertugdømmet Warszawa]], men etter [[Napoleonskrigene]] ble Polen igjen delt av seiersherrene ved [[Wienerkongressen]] i [[1815]]. Den østlige delen av landet kom under Russland som [[Kongress-Polen]], med en liberal forfatning og den russiske tsar som konge. Imidlertid ble friheten snart begrenset av tsarene og landet ''de facto'' annektert av Russland. (Se [[Novemberoppstanden]]). Senere i det [[19. århundre]] ble det østerrikskstyrte [[Galicia (Sentral-Europa)|Galicia]], og særlig Fristaden Kraków, senteret for polsk kulturliv.

=== Den andre polske republikk ===
{{utdypende|Andre polske republikk}}
Under [[første verdenskrig]] var alle de allierte enige i konstitueringen av Polen slik [[USA]]s president [[Woodrow Wilson]] proklamerte i punkt 13 av sine «14 punkter». Kort etter Tysklands overgivelse i [[1918]] ble Polen for første gang på over 100 år en selvstendig stat, i form av [[Andre polske republikk|«Den andre polske republikk»]], og bekreftet sin uavhengighet etter en serie militære konflikter, hvor den betydeligste var [[den polsk-sovjetiske krig]] ([[1919]]–[[1921]]), da Polen tilføyde [[Den røde armé]] et knusende nederlag.

Det tyske sammenbruddet var Polens hell, basert på [[Versaillestraktaten]] fra [[1919]]. Da tyske tropper trakk seg tilbake, vokste en polsk hær frem som med hell ekspanderte østover. [[Riga-freden|fredsslutningen]] fastla Polens østgrense, og Polen fikk en del av [[Belarus]] og [[Ukraina]]. Landet var en ny stat med territorier fra tre tidligere [[keiserdømme]]r: Det russiske, det tyske og [[Habsburg]]ernes. De fleste polakker var den gang bønder, og [[arbeidsledighet]]en i [[landsby]]ene var enorm. [[Jordreform]]ene var utilstrekkelige, ettersom den polske staten, i stedet for å stykke ut jord fra de store godsene, opptrådte som [[megler]] ved oppkjøp og lån til disse. Bøndene gikk lei av de langtekkelige prosessene, og lån ble også trukket tilbake pga [[depresjonen]]. De fleste bønder håpet på et eget jordstykke, samt den [[hevd]]vundne retten til [[allmenning|fellesområder]], selv om hevd bortfalt da jord og skog ble [[privat eiendomsrett|privat eiendom]]. Polske bønder hadde i stor udstrekning utvandret til USA, men fra 1920-tallet innførte USA strengere regler for [[innvandring]]. Det nye Polen slet derfor med stor misnøye på landsbygda.<ref>[[Timothy Snyder]]: ''Svart jord'' (s. 62-63), Gyldendal 2015, {{ISBN|978-82-05-41843-1}}</ref> Mai-kuppet i [[1926]] overførte ledelsen av Den andre polske republikk til Sanacja-bevegelsen under [[Józef Piłsudski]]. 

De fleste av Polens leger, [[advokat]]er og kjøpmenn var [[jøder]], og jøder betalte mer enn en tredjedel av all skatt i Polen. Jødiskeide virksomheter stod for rundt halvparten av landets utenrikshandel. Der var omtrent like mange [[assimilering|assimilerte]] jøder i Polen som i Tyskland. Men for hver assimilerte polske jøde var det ti [[jiddisch]]talende med et mer [[ortodoks]]t forhold til [[religion]]. Jøder i Polen hadde et parallelt skolesystem, [[partisystem]] og en parallell [[presse]].<ref>Timothy Snyder: ''Svart jord'' (s. 61)</ref>

=== Andre verdenskrig ===
{{Utdypende artikkel|Felttoget i Polen i 1939|Operasjon Barbarossa|Holocaust}}
[[Fil:Border changes in history of Poland.png|thumb|
{{Legend|#FFD1DC|Polens grenser etter 1945}}
{{Legend|#C0C0C0|Polens grenser i 1939 (Kresy i grått)}}
{{Legend|#F5DEB3|Polen-Litauen i 1569}}
{{Legend|#FFDF00|Polens grenser i 1000}}]]
Sanacja-bevegelsen kontrollerte Polen frem til begynnelsen av [[andre verdenskrig]] i [[1939]], da Polen ble invadert av og delt mellom Tyskland og Sovjetunionen, ifølge de hemmelige klausulene i [[Molotov–Ribbentrop-pakten]]. Det polske territoriet var okkupert av Sovjet og Tyskland frem til juni [[1941]]. 

I denne perioden drev både tyskerne og sovjetere forfølgelse av lokalbefolkningen, med særlig fokus på å ramme den polske eliten. Rundt {{formatnum:200000}} ble henrettet eller døde i fangenskap, med de to regimene ansvarlig for omtrent halvparten hver. Disse tallene inkluderer ca. {{formatnum:50000}} mennesker som ble henrettet av tyskerne høsten 1939, [[Katyn-massakren|massemordet på den polske offiserseliten i Katyn]] våren 1940 og nesten {{formatnum:10000}} som ble skutt i en hasteaksjon av [[NKVD]] etter at Tyskland invaderte Sovjetunionen i juni 1941, samt personer som døde som følge av sovjeternes deportasjon av ca. {{formatnum:315000}} mennesker til arbeidsleirer [[Sibir]] og [[Kasakhstan]].<ref>[http://www.nybooks.com/blogs/nyrblog/2011/jan/27/hitler-vs-stalin-who-was-worse/ Timothy Snyder: Hitler vs. Stalin: Who Was Worse? NYR, 27. januar 2011]</ref><ref>Timothy Snyder: Bloodlands, Europe between Hitler and Stalin, 2010.</ref>

Etter annektering av det vestlige Polen, «[[Reichsgau Wartheland]]», begynte Tyskland en «germanisering» av området.<ref>Harvey, E. (2012). Management and Manipulation: Nazi Settlement Planners and Ethnic German Settlers in Occupied Poland. In ''Settler Colonialism in the Twentieth Century ''(pp. 109-126). Routledge.</ref> Tilflyttere kom fra det egentlige Tyskland for å medvirke til germanisering av området. Fra Romania, de baltiske landene og fra det østlige Polen (okkupert av Sovjetunionen) flyttet etniske tyskere (''Volksdeutsche'') til.<ref>Harvey, E. (2001). ‘We Forgot All Jews and Poles’: German Women and the ‘Ethnic Struggle’in Nazi-occupied Poland. ''Contemporary European History'', 10(3), 447-461.</ref> Overføring av etniske tyskere fra områder i øst til tysk-kontrollerte områder begynte høsten 1939.<ref>Wachenheim, H. (1942). Hitler's transfers of population in Eastern Europe. ''Foreign Affairs,'' 20(4), 705-718.</ref> Himmler fikk ansvar for kolonnisering av annekterte områder og ble 9. oktober 1939 utnevnt til ''Reichskommissar für die Festigung deutschen Volkstums''.<ref>Castellan, G. (1971). The Germans of Rumania. ''Journal of Contemporary History'', 6(1), 52-75.</ref>

I juni 1941 invaderte Tyskland Sovjetunionen.
 
[[Hitler]]s regime var spesielt hard mot den polske sivilbefolkningen. Av alle land som var med i andre verdenskrig, mistet Polen den høyeste prosentandelen av sin befolkning. Den tyske okkupasjonen krevde livet til 6 millioner [[polakker]], halvparten av dem polske [[jøder]]. Jødene utgjorde ved invasjonens start ca. 10&nbsp;% av Polens befolkning, og rundt 90&nbsp;% av dem ble utryddet (se [[holocaust]]). I tillegg kom enorme materielle ødeleggelser, der blant annet Warszawa ble jevnet med jorden. Polen mottok flest israelske æresdekorasjoner (''[[Rettskaffen blant nasjonene]]'') i verden for å redde jøder under holocaust.<ref>Statistics Yad Vashem 2021 https://www.yadvashem.org/righteous/statistics.html</ref>
[[Fil:Bundesarchiv Bild 137-068427, Wartheland, Neubauten für Umsiedler.jpg|thumb|Nybygd landsby for etnisk tysker (''Volksdeutsche'') bosettere forflyttet fra det østlige Polen (som da, 1940, var okkupert av Sovjetunionen) til «[[Reichsgau Wartheland]]» annektert av Tyskland. {{byline|Bundesarchiv, Bild 137-068427 / CC-BY-SA 3.0 }}]]
====Etter andre verdenskrig====
Etter krigen måtte Polen, som følge av sovjetisk-britisk-amerikanske avtaler, avstå store områder i øst til Sovjetunionen, mens landets grenser ble forskjøvet vestover. Polen avsto det østlige området [[Kresy]] til Sovjetunionen og fikk tildelt nye områder, «[[De gjenvunnede områder]]», avstått fra Tyskland øst for [[Oder-Neisse-linjen]]. De gjenvunnede områdene var i stor grad tømt for [[Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig|tyskere som ble fordrevet vestover]] i krigens sluttfase. Omkring 1 million polakker i Kresy ble tvangsflyttet vestover til de i stor grad folketomme tidligere tyske områdene. I alt ble 2,1 millioner polakker tvunget til å flytte vestover for å være innenfor Polens nye grenser. De tvangsflyttede måtte etterlate mesteparten av sine eiendommer, hver familie fikk bare ta med seg 2 tonn baggasje. Polens nye østgrense fulgte i grove trekk [[Curzonlinjen]] skissert etter første verdenskrig. Grensen ble trukket nokså tilfeldig og fulgte i liten grad befolkningens ønsker. Etniske ukrainere, belarusere og litauere vest for grensen ble tvunget til å bosette seg i Sovjetunionen. Folkeflyttingen var stort sett fullført i 1948. De skriftlige avtalene om grenseendringer spesifiserte ikke tydelig at befolkningen ville ble forflyttet. Sovjetisk og polske myndigheter ønsket å gjennomføre flyttingen så raskt som mulig for å konsolidere de nye grensene. Noen av de gjenværende polakkene i Kresy flyttet i 1955–1959 den «andre repatrieringen».<ref>Becker, S. O., Grosfeld, I., Grosjean, P., Voigtländer, N., & Zhuravskaya, E. (2018). ''Forced Migration and Human Capital: Evidence from Post-WWII Population Transfers'' (No. w24704). National Bureau of Economic Research.</ref> Det nye Polen ble 20&nbsp;% mindre enn før krigen, og grenseforandringene fremtvang migrasjonen av millioner av mennesker – polakker, [[tyskere]], [[ukrainere]] og jøder. Som følge av disse hendelsene ble Polen for første gang i sin [[flerkulturell]]e historie en etnisk enhetlig stat. En polsk minoritet finnes fremdeles i nabolandene [[Ukraina]], [[Belarus]] og [[Litauen]], så vel som i flere andre land.

=== Kommunisttiden ===
Etter krigen ble Polen i praksis styrt av Sovjetunionen, som gjorde landet om til et kommunistdiktatur i [[1948]]. Med forfatningen av 1952 ble landet kjent som [[Folkerepublikken Polen]]. I [[1956]] ble regimet til [[Władysław Gomułka]] midlertidig mer liberalt, og mange personer ble sluppet ut av fengsel og de personlige friheter ble noe utvidet. En lignende situasjon gjentok seg på [[1970-årene]] under [[Edward Gierek]], men i det meste av tiden var opposisjonen undertrykt. I [[1980-årene]] kjempet polakkene seg til større selvstendighet gjennom den første frie [[fagforening]]en [[Solidaritet (fagforbund)|Solidaritet]], noe som etter hvert ledet til at Polen som første kommunistland bak [[jernteppet]] utlyste frie valg og dermed kvittet seg med det kommunistiske styret i [[1989]]. Fagforeningens egen kandidat, [[Lech Wałęsa]], vant presidentvalget i [[1990]]. Solidaritetsbevegelsen medvirket også til kommunismens sammenbrudd i hele den såkalte [[østblokken]].

=== Et demokratisk Polen ===
En økonomisk sjokkterapi under [[Leszek Balcerowicz]] tidlig på [[1990-tallet]] fikk landet til å omforme sin økonomi til en av de mest robuste i [[Sentral-Europa]]. Polen var det første postkommunistiske land som nådde sitt pre-1989 [[BNP]]-nivå. I [[1991]] ble Polen medlem av [[Visegrádgruppen]] og sluttet seg til [[NATO]] i [[1999]]. I et referendum i [[2003]] stemte polakkene så for medlemskap i [[EU]], som Polen ble et fullverdig medlem av [[1. mai]] [[2004]].

Den 10. april 2010 omkom den polske presidenten [[Lech Kaczyński]] og flere høytstående polske tjenestemenn i en [[Smolensk-ulykken|flyulykke i Russland]]. I [[Presidentvalget i Polen 2010|valget som fulgte]] ble [[Bronisław Komorowski]] valgt til ny president etter å ha beseiret den avdøde presidentens bror [[Jarosław Kaczyński]].