Redigerer Parker i Oslo (avsnitt)

=== Økt parkbruk – diskusjon om truslene mot grønne lunger ===

Fra 1990-årene blir unge voksne med økonomi til å velge i økende utstrekning boende i indre by, særlig viser endringene seg i enkelte strøk på østkanten. Fortettingen gir økt befolkning, og barnetallet øker sterkere enn befolkningen samlet. Trenden er å leve en større del av livet i de offentlige rom enn det som var vanlig før. Alt dette har bidratt til å øke bruken av parkene og oppmerksomhet om parker.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article1071296.ece «Parken er vårt nye hjem.» ''Aftenposten'' 12. mars 2008] (besøkt 3. mai 2009)</ref> Kombinasjon av at det å leve livet i de offentlige rom har fått en høyere status, og at befolkningen i indre by nå har en svært høy andel mellom 20 og 30 år, fører til at de mest brukte parkene er overfylte av unge mennesker på kveldene fra mai og ut sommeren. Naboer til Sofienbergparken, som brukes intenst på forsommeren, beskrev i 2008 sommeren som å leve på festival alle godværsdager, og det skaper støy, søppel, urinering i gårdsrom og en stemning som holder noen godt voksne parkbrukere borte.<ref>Se bl.a. Reza Rezaee og Bodil Chr. Eriksen: «Er det kult å drikke i parken?». ''Aften'' 10. juli 2008 og etterfølgende debatt</ref> Grillingen i Sofienbergparken skaper like mye svevestøv som i [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] i rushtiden og luften kan være helseskadelig, målte Helse- og velferdsetaten i 2008.<ref>«Oser av svevestøv.» ''Aften'', 9. mai 2008, side 4</ref> Men det er mindre vold og utrygghet enn i 1970- og 80-årene: Da klaget folk over at fyllikene styrte og parkene, særlig i indre øst, ikke kunne brukes.

På 2000-tallet er det frisk debatt om hvor stort tapet av byens grønne områder er, særlig ved økt boligbygging. Forskere som har gjort satellittmålinger av alle grønne arealer uansett regulering på den ene siden, og kommunen med oversikt over areal regulert til friområder på den annen, gir hvert sitt bilde. Utbyggere av større områder må legge inn parker i planene og betale for opparbeiding, som betyr at kjøpere av nye leiligheter betaler anlegg av parkene, slik det skjer på [[Ensjø]]. Utbyggere av enkeltbygg og mindre boligkomplekser fortetter byen uten at det enkelte boligprosjekt betaler for offentlige goder som parker (slik det også skjedde under byveksten på slutten av 1800-tallet). Men åpne områder og tomter, noen med vegetasjon, tettes igjen med nye bolig- og næringsbygg, og mange kvartaler lukkes med porter og gjerder. Dette skjer på bekostning særlig av de halvstore barna som trenger en variasjon av offentlig tilgjengelige steder å være. Slik kan det bli mindre spennende å vokse opp i indre by, og mulighetene til fysisk aktivitet blir dårligere.<ref>Bård Isdahl har pekt på dette i en rekke skrifter, se f.eks. [http://www.norskform.no/default.asp?V_ITEM_ID=301 ''På taket  - i gården - i parken. Kvalitetskriterier for uterom i tett by''] {{Wayback|url=http://www.norskform.no/default.asp?V_ITEM_ID=301 |date=20071020164946 }}. Norsk form og Husbanken, 2007. 51 sider.</ref> Det er ikke politisk mulig å nedlegge parker, og forslag om å ta parkareal til andre formål kommer stort sett fra bydeler på jakt etter plass til nye barnehager (noen barnehager blir også bygget i parker, tross stor lokal motstand).