Redigerer Otto III av Det tysk-romerske rike (avsnitt)

===Den manglende etterfølger===
Otto III giftet seg aldri og forlot riket uten noen klar etterfølger. Da likfølget beveget seg gjennom hertugdømmet Bayern i februar 1002 prøvde Otto IIIs fetter Henrik II, den nye hertugen av Bayern og sønn av den avdøde Henrik II (den kranglevorne) å få støtte til å bli den nye kongen av Tyskland. Med unntak av biskopen av [[Augsburg]] fikk Henrik II ingen støtte i sitt forsøk. Ved Otto IIIs begravelse i Aachen i påsken 1002 gjentok de tyske adelsmennene sin motstand mot Henrik II. Det var flere rivaliserende kandidater til tronen – grev Ezzo av Lotharingia, markgreve Eckard I av Meissen og hertug Herman II av Schwaben. De lå i hard strid om å etterfølge Otto på tronen.

Uten en keiser på tronen begynte Italia å løsrive seg fra tysk kontroll. 15. februar 1002 ble markgreve [[Arduin av Ivrea]], en motstander av det ottonianske dynasti, valgt til konge av Italia i Pavia.